HR-1999-482 - Rt-1999-1414
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-14 |
| Publisert: | HR-1999-00482 - Rt-1999-1414 (345-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Beslag |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om beslag av fiskegarn. |
| Saksgang: | Bergen forhørsrett 02.07.1999 - Gulating lagmannsrett 29.07.1999 - Høyesterett HR-1999-00482, jnr. 471/1999 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Aarbakke, Oftedal Broch, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §203, §388, Lakse- og innlandsfiskloven (1992) §41, §49, §50 |
Saken gjelder beslag av et fiskegarn hvor de øverste 320 cm av garnet hadde en maskevidde på 34 mm mens de nederste 360 cm hadde en maskevidde på 60 mm, jf. straffeprosessloven §203. A er siktet for overtredelse av laksefiskeloven av 15. mai 1992 nr. 47 §49 første og annet ledd jf. §50 nr. 2 jf. §41 jf. forskrift om nedsenking av garnredskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk av 28. april 1989 nr. 289 §1, hvoretter garn med maskevidde på 35 mm eller større som brukes til fangst av saltvannsfisk, i perioden fra og med 1. mai til og med 30. september skal senkes slik at hele fangstdelen står minst 3 m under havoverflaten til enhver tid.
Bergen forhørsrett avsa 2. juli 1999 kjennelse med slik slutning:
«Beslag av et. stk. garn tilhørende A opprettholdes.»
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 29. juli 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålet forkastes.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er det gitt følgende oppsummering:
1. Det er begått saksbehandlingsfeil ved at anmeldelsen i sin helhet først er blitt gjort kjent for meg 05.08.99 etter at saken er passert to rettsinstanser.
2. Det har ikke vært mulig for meg å skjønne at garnets to deler skal sees under ett i forhold til Lakselovens forskrifter §1 slik Lagmannsretten påstår.
3. Jeg påstår at lovfortolkningen med hensyn til at jeg måtte forstå at bifangst av laks var nærliggende er feil utfra den faktiske situasjonen med forholdene i fjorden og stedet/måten garnet var satt på.
4. Jeg påberoper meg villfarelse med hensyn til garnets lovlighet ved at garnet flere ganger tidligere er akseptert av Oppsynet ved den samme person som nå har beslaglagt det (Fresvik). Dette er klart villedende.
Det er lagt ned slik påstand:
«Beslaget opphører og garnet forbys eventuelt brukt i oppflødd tilstand først etter at dette er presisert i forskriftene og behørig kunngjort offentligheten.»
Subsidiært:
«Saken gis fornyet behandling i lavere rettsinstans på grunn av saksbehandlingsfeil fra Påtalemyndigheten, som siktede først nå er blitt klar over.»
Politiet har vist til at siktede helt siden beslaget har vært innforstått med problemstillingen om det er ulovlig å montere to garn sammen på den måte han har gjort. Han har ikke gitt noen redegjørelse for hvorfor han bestilte dette spesialmonterte garnet og hvilket behov han har for denne typen garnoppsett. Det synes som om monteringen er gjort i et forsøk på å omgå gjeldende regelverk på området.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at i det videre kjæremål er utvalgets kompetanse begrenset ved straffeprosessloven §388, til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolkning av lov eller forskrift. Bevisbedømmelsen og den konkrete rettsanvendelse, som det videre kjæremål langt på vei retter seg mot, kan ikke prøves av utvalget.
Lagmannsretten har korrekt bygget på at beslag i henhold til straffeprosessloven §203 forutsetter at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at en straffbar handling er begått. Kjæremålsutvalget legger til grunn at siktede ikke hadde fått kjennskap til innholdet av den anmeldelse som politiførstebetjent Torleif Fresvik 6. juni 1999 hadde skrevet i saken, og som antas å ligge til grunn for den siktelse som er utferdiget. Utvalget finner at unnlatelsen av å gjøre siktede kjent med anmeldelsens innhold kan ha hatt betydning for lagmannsrettens vurdering av om vilkårene for beslag forelå. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.