HR-1999-595-K - Rt-1999-1790
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-08 |
| Publisert: | HR-1999-00595-K - Rt-1999-1790 (423-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankegjenstandens verdi |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om ankegjenstandens verdi ved anke til lagmannsretten. |
| Saksgang: | Larvik herredsrett 22.04.1999 - Agder lagmannsrett 19.08.1999 - Høyesterett HR-1999-00595K, jnr. 332/1999 |
| Parter: | Hildur Nilsen (advokat Ivar Ellingsen) mot Anne Marie Hjelsett (advokat Anders Nesheim) |
| Forfatter: | Smith, Aasland, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §15, §356, §358 |
Saken gjelder spørsmål om ankegjenstandens verdi ved anke til lagmannsretten, jf tvistemålsloven §356.
I sak mellom Anne Marie Hjelsett og Hildur Nilsen om eiendomsrett, subsidiært bruksrett til en strandparsell avsa Larvik herredsrett 22. april 1999 dom med slik slutning:
«1. Anne Marie Hjelsett og Anders Bua er eiere av en parsell ved sjøen i Sillevikbukta med påstående brygge og sjøboder. Parsellens grenser fremgår av markeringen av grenser for «Båtplass for Bergli» på kartskisse i skylddelingsforretning av 2. februar 1957 for eiendommen gnr. 4093, bnr. 76.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger for herredsretten.»
Hildur Nilsen har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Hun gjorde for lagmannsretten gjeldende at Anne Marie Hjelsett og Anders Bua har rett til båtplass og opplag på hennes eiendom, men at de verken har ervervet eiendomsrett til parsellen eller fortsatt har rett til å ha bebyggelse stående på denne. Anne Marie Hjelsett gjorde i anketilsvaret prinsipalt gjeldende at anken må avvises fordi kravet til ankesum ikke er oppfylt. Etter at Hildur Nilsen hadde uttalt seg til avvisningsspørsmålet, avsa Agder lagmannsrett deretter kjennelse 19. august 1999 med slik slutning:
«1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hildur Nilsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen 2.500 - totusenfemhundre - kroner til Anne Marie Hjelsett.»
Hildur Nilsen har påkjært lagmannsrettens avvisningskjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun anfører at det i prosesskriv vedrørende spørsmålet om ankesum var opplyst at det var begjært verditakst for parsellen og at det er en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten avviste saken uten å avvente taksten. Ved den senere avholdte verditaksten er parsellens nettoverdi angitt til 100.000 kroner.
Lagmannsretten har ellers oversett at Hildur Nilsen hevder at motparten kun har rett til en mindre brygge og ikke det bryggeanlegg som i dag hindrer Hildur Nilsens egen disposisjonsrett og adgang til sjøen. Motpartens rettighet er heller ikke en enerett til bruk av parsellen og stranden. Det vises videre til at parsellen ligger i et område med utstrakt fritidsbebyggelse og rikt fiske. Det er stort press i markedet for adkomst til sjøen og rett til båtopplag m.m. Lagmannsretten har derfor tatt feil såvel med hensyn til bevisbedømmelsen som lovanvendelsen når den har lagt til grunn at kravet til ankesum ikke er oppfylt.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
«1. Prinsipalt:
Agder lagmannsretts kjennelse datert 19.08.99 oppheves, og hjemvises til ny behandling.
2. Subsidiært:
Anken blir å fremme for Agder lagmannsrett.
3. I begge tilfeller:
Hildur Nilsen tilkjennes nødvendige saksomkostninger såvel for lagmannsretten som for Høyesterett vedrørende avvisningsspørsmålets behandling.»
I tilsvaret vises det til at det i Hildur Nilsens prosesskriv vedrørende ankesummen ikke ble gjort noe forsøk på å sannsynliggjøre hvilken økonomisk interesse det hadde for henne å vinne ankesaken, men utelukkende hvilken formuesverdi det omtvistede arealet hadde for motparten. Det var klart at heller ikke den bebudede verditakst skulle belyse verdien for Hildur Nilsen. Det ble i prosesskrivet heller ikke begjært utsettelse av fristen for uttalelse. Det var derfor ingen grunn for lagmannsretten til å avvente taksten eller noen nærmere redegjørelse før avgjørelsen.
Det gjøres i tilsvaret videre gjeldende at Hildur Nilsens pretensjon om formuesverdien av ankegjenstanden er påtakelig uriktig. Den fremlagte takst på 100.000 kroner er meningsløst høy, og retten må derfor se bort fra denne. Taksten sier intet om prinsippene for verdsettingen. Parsellens verdi for Hildur Nilsen kan bare ha marginal betydning. Arealet er under 200 kvadratmeter, og med de bestemmelser som gjelder i strandsonen, er det neppe salgbart eller utnyttbart på annen regningssvarende måte. Kjæremotparten har innhentet en verdivurdering fra eiendomsmegler som anslår verdien til 10.000 kroner.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Hildur Nilsen dømmes til å betale sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg er under tvil kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves og skal bemerke:
Ved prosesskrift av 16. august 1999 til lagmannsretten opplyste den ankende part at det var begjært verditakst «[f]or å underbygge den reelle verdi av parsellen». Samtidig ble det opplyst at taksten på grunn av ferieavvikling først kunne foreligge i begynnelsen av september. Prosesskriftet må klarligvis forstås som en anmodning om at lagmannsretten venter med å treffe sin avgjørelse inntil taksten foreligger.
Lagmannsretten har ikke kommentert hvorfor denne anmodningen ikke ble tatt til følge. At retten ikke ventet, kan ha sammenheng med at uttalelsene om takst i prosesskriftet av 16. august i første rekke synes knyttet til den ankende parts uriktige oppfatning om at spørsmålet om ankegjenstandens verdi refererer seg til verdien for ankemotparten. Imidlertid gis det i tilknytning til uttalelsene også uttrykk for at en verdi under 20.000 kroner er urealistisk, selv når parsellen vurderes «på isolert basis». Utvalget antar at lagmannsretten burde ha avventet den varslede taksten før den traff sin avgjørelse, og at det var en saksbehandlingsfeil at dette ikke ble gjort.
Etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs praksis i tilknytning til tvistemålsloven §358 tredje ledd, jf. §15 første ledd 1. punktum, skal den ankende parts angivelse av ankegjenstandens verdi legges til grunn med mindre denne finnes å være klart - påtagelig - uriktig. Lagmannsretten har antatt at det ikke kan ha annet enn marginal betydning for Nilsen om hennes eiendom omfatter den omtvistede parsell «med påhefte av rett til båtplass og opplag for ankemotpartenes eiendom eller ikke» og har således funnet Nilsens angivelse av verdien klart uriktig. Retten kommenterer ikke nærmere den betydning det har for verdien å få fjernet bebyggelsen på og øket atkomst til parsellen.
I den taksten som var begjært av den ankende part, er verdien av parsellen uten bebyggelsen, «som «skjemmer» og hindrer annen ferdsel på området», satt til 100.000 kroner. I en takst som Hjelsett har fremlagt for kjæremålsutvalget, er salgsverdien av parsellen i ubebygget stand satt til 10.000 kroner. De fremlagte takstene gir ikke uten videre grunn til å slutte at den ankende parts angivelse av ankegjenstandens verdi er klart uriktig. Utvalget finner derfor å måtte legge til grunn at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende for lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålet har ført frem, og saken må hjemvises til lagmannsretten. Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge for så vidt gjelder omkostningene for utvalget. Omkostningene settes til 4.680 kroner, hvorav 3.180 kroner er kjæremålsgebyr. Spørsmålet om omkostningene for lagmannsretten, herunder utgiftene til avholdt takst, utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Anne Marie Hjelsett 4.680 - firetusensekshundreogåtti - kroner til Hildur Nilsen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
3. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.