HR-1999-595 - Rt-1999-1801
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-10 |
| Publisert: | HR-1999-00595 - Rt-1999-1801 (428-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling, Gjentakelsesfare |
| Sammendrag: | Saken gjaldt videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om fortsatt varetektsfengsling. Spørsmål om lagmannsretten i tilstrekkelig hadde begrunnet at det forelå kvalifisert gjentakelsesfare. |
| Saksgang: | Bergen forhørsrett 22.06.1999 - Gulating lagmannsrett LG-1999-1802 - Høyesterett HR-1999-00595, jnr 624/1999 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Gjølstad, Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §240, §388, Veitrafikkloven (1965) |
A, født xx.xx.1974, ble ved Bergen forhørsretts kjennelse av 22. juni 1999 varetektsfengslet for 4 uker. Etter 23 dager i varetekt rømte han. Han ble pågrepet 8. august 1999 og løslatt etter avhør. Den 17. september 1999 ble han fengslet for fire uker. Kjæremål over fengslingen ble ved Gulating lagmannsretts kjennelse av 21. september 1999 forkastet.
A er tiltalt for narkotikalovbrudd, vinningsforbrytelser og overtredelser av vegtrafikkloven.
Påtalemyndigheten begjærte 11. oktober 1999, under henvisning til straffeprosessloven §184, jf. §185, jf. §171 første ledd nr. 3, A fortsatt varetektsfengslet frem til berammet hovedforhandling 16. november 1999. Bergen forhørsrett avsa 15. oktober 1999 kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1974, løslates mot å undergi seg meldeplikt som nærmere besluttet av politiet.»
Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett og begjærte samtidig at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Lagmannsretten innvilget begjæringen om oppsettende virkning og avsa 19. oktober 1999 kjennelse med slik slutning:
«A, født xx.xx.1974, blir å holde i varetekt til 16 november 1999 kl 1500.»
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og har i det vesentlige anført:
Lagmannsrettens kjennelse er beheftet med saksbehandlingsfeil, idet kjennelsen er utilstrekkelig begrunnet, jf. straffeprosessloven §184 annet ledd. Det er i dette tilfellet ikke tilstrekkelig begrunnet hvorfor retten finner at det foreligger kvalifisert gjentakelsesfare.
A satt ikke i varetekt fra ca 18. juli til 17. september 1999. Det er ikke holdepunkter for at A har vært involvert i vinnings- eller narkotikakriminalitet etter 23. juni i år. Det er heller ikke grunn til å forvente noe annet nå, og enda mindre når han medio november trolig blir friskmeldt og kan begynne å arbeide igjen. Bakgrunnen for rømningen i juli 1999 var at bilen hans sto i fare for å bli solgt. Bilen var blitt plassert hos et bilbergingsselskap og pådro kostnader. Politiet ville ikke gjøre noe i denne forbindelse. Den 8. august 1999 begikk A en trafikkovertredelse, men dette skyldtes at det var utstedt pågripelsesordre på ham. Det er ikke fare for gjentakelse av denne type handlinger under normale omstendigheter.
Lagmannsretten har begrunnet gjentakelsefaren ved å vise til lagmannsrettens avgjørelse av 21. september 1999. Her fremgår at det var et sentralt moment for lagmannsrettens vurdering at A var mistenkt i september for påny å ha begått vinningskriminalitet, til tross for den advarselen som lå i den tidligere fengsling. Når lagmannsretten tilla dette vekt den 21. september 1999, må det kreves noe mer enn den begrunnelse som er gitt for prognosen om gjentakelsesfare. Det burde særlig vært begrunnet hvorfor man mener det foreligger gjentakesesfare når A, i den tid han har vært på frifot, har tatt vare på sjansen han fikk ved å vise at han ikke vil fortsette med vinningskriminalitet.
Lagmannsretten har i tillegg bemerket at det ikke kan tillegges avgjørende vekt at et forhold som var inntatt i særskilt siktelse av 17. september 1999 er henlagt. Det fremgår imidlertid ikke av lagmannsrettens kjennelse hva man anser at gjentakelsesfaren består i. Det synes da uklart om man har hatt det korrekte vurderingstema i forhold til om fengsling er et uforholdsmessig inngrep.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt: A løslates.
2. Subsidiært: Gulating lagmannsretts kjennelse i kjæremålssak 99-01802 oppheves.»
Påtalemyndigheten, som er kjent med kjæremålet, kan ikke se det foreligger saksbehandlingsfeil eller lovtolkingsfeil i kjennelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling - kjennelsesgrunnene - som utvalget kan prøve etter §388 nr. 2.
De fleste forhold A er tiltalt for ved tiltalebeslutningen av 14. september 1999 dannet grunnlag for varetektsfengsling av ham 25. juni 1999 da han ble varetektsfengslet for fire uker. Etter 23 dager i varetekt rømte han. Han ble deretter på ny varetektsfengslet ved Bergen forhørsretts kjennelse av 17. september 1999. A var nå siktet for et bilbrukstyveri som skulle være begått natt til 17. september. Ved anledningen skulle han i tillegg ha ført motorvognen uten gyldig førerkort.
I kjennelsen av 21. september 1999 forkastet lagmannsretten kjæremålet. Lagmannsretten fant at det både forelå fare for bevisforspillelse og gjentakelsesfare. Forhørsrettens avgjørelse om at A skulle undergis brev- og besøkskontroll frem til 1. oktober 1999 ble også opprettholdt.
Vedrørende gjentakelsesfaren uttalte lagmannsretten:
«Lagmannsretten finner videre at det er en sterk grad av sannsynlighet for at siktede på ny vil begå straffbare handlinger dersom han nå løslates. Lagmannsretten viser til at siktede to ganger tidligere er domfelt. Dommene ligger riktignok noe tilbake i tid, men sett i sammenheng med den relativt omfattende aktivitet som gjenspeiles i tiltalebeslutningen og siktelsen samt det forhold at siktede tidligere i sommer var varetektsfengslet og tross dette mistenkes for nye forhold, finner lagmannsretten at gjentakelsesfaren er nærliggende. Fengsling finnes etter dette nødvendig, jf. straffeprosessloven §240, og fengslingssurrogater anses ikke tilstrekkelig.»
I kjennelsen av 19. oktober 1999 har lagmannsretten gitt følgende begrunnelse for fengslingen:
«Lagmannsretten finner at vilkårene for fortsatt varetektsfengsling frem til hovedforhandling 16 november 1999 er tilstede, idet lagmannsretten finner at det foreligger skjellig grunn til mistanke samt kvalifisert gjentagelsesfare. Det forhold at siktelsen for bilbrukstyveri 17 september 1999 senere er henlagt, kan slik saken ellers fremstår ikke tillegges noen avgjørende vekt. Det vises ellers til lagmannsrettens kjennelse av 21. september 1999.
Fortsatt varetektsfengsling er ikke noe uforholdsmessig inngrep, og fremtrer under de foreliggende omstendigheter som nødvendig.»
Etter kjæremålsutvalgets vurdering skulle lagmannsretten, slik saken hadde utviklet seg, ha gitt en nærmere begrunnelse for hvorfor det fortsatt forelå kvalifisert gjentakelsesfare om A ble løslatt. Strafferegisteret viser at han tidligere er domfelt i 1993 og 1996 til henholdsvis 45 dager betinget fengsel og 75 dager fengsel hvorav 45 dager ble gjort betinget. Disse domfellelsene omfatter primært annen type kriminalitet enn hva han nå er tiltalt for. Når da A etter rømningen hadde vært på frifot i ca to måneder før varetektsfengslingen i september, siktelsen fra 17. september 1999 bare er opprettholdt for så vidt gjelder kjøring uten førerkort, og politiet dessuten 8. august 1999 etter avhør fant å kunne løslate ham etter at han var pågrepet for diverse overtredelser av veitrafikkloven i forbindelse med at han ikke skal ha stanset for trafikkontroll, er lagmannsrettens begrunnelse for fortsatt fengsling for knapp. I kjennelsen av 21. september ble siktelsen av 17. september benyttet som en del av begrunnelsen for at det forelå kvalifisert gjentakelsesfare. Når den da nærmest i sin helhet var frafalt, skulle ikke lagmannsretten ha begrenset seg til den kortfattede begrunnelsen som er sitert.
Kjæremålsutvalget har etter dette kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves idet den lider av mangelfulle kjennelsesgrunner.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.