HR-1999-3-B - Rt-1999-36

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1999-01-22
Publisert:	HR-1999-00003-B - Rt-1999-36 (8-99)
Stikkord:	Strafferett, Økonomisk kriminalitet
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om økonomisk utroskap som knyttet seg til transaksjoner innen et forsikringskonsern. Dissens: 3-2
Saksgang:	Oslo byrett 03.07.1996 - Borgarting lagmannsrett 22.12.1997 - Høyesterett HR-1999-00003B, snr 21/1998
Parter:	[A-mann] (advokat Petter Chr Sogn) mot Påtalemyndigheten (kst førstestatsadvokat Erik Førde - til prøve)
Forfatter:	Aarbakke, Skoghøy, Bugge, Mindretall: Coward, Gussgard
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §274, §275, §276, §286, §288, §29, §52, §53, §54, §62, Forsikringsvirksomhetsloven (1988) §14-1, §3-5, §6-1, §7-1, §7-2, §7-4, Finansieringsvirksomhetsloven (1988) §5-1, §2a-8, Aksjeloven (1976) §11-12, §11-15, §11-2, §11-4, §11-5, §11-6, §11-7, §11-8, Regnskapsloven (1977) §4, §5, §8, Straffeprosessloven (1981) §345, §348, §39, §40, Endringslov til Finansieringsvirksomhetsloven (1991), Aksjeloven (1997) §3-9, Allmennaksjeloven (1997) §3-9

Dommer Aarbakke: Borgarting lagmannsrett avsa 22 desember 1997 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffelovens §276 jfr. §275, lov om forsikringsvirksomhet §14-1 første ledd jfr. §7-1 første ledd og §7-4 annet ledd, jfr. forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning fastsatt av Finansdepartementet 8. september 1989 §2 jfr. §1, lov om finansieringsvirksomhet §5-1 første ledd jfr. §2a-8 første og fjerde ledd, straffelovens §286 2. straffalternativ jfr. §288, og straffelovens §274 annet ledd jfr. tredje ledd - alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd - til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. I medhold av straffelovens §52 nr. 2 gjøres 6 - seks - måneder av straffen betinget, med en prøvetid på 2 - to - år.

2. I medhold av straffelovens §29 nr. 2 fradømmes A retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være daglig leder eller til å inneha annen ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre, for et tidsrom av 5 - fem - år.

3. Saksomkostninger idømmes ikke."

Lagmannsrettens dom er avsagt etter Økokrims og domfeltes anker over Oslo byretts dom 3 juli 1996, som for A hadde denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §286 jfr. §288, §274 annet ledd jfr. tredje og siste ledd, aksjeloven §11-4 første ledd, §11-6 første ledd, §11-7 første ledd, §11-12 første ledd, §11-5 første ledd jfr. forsikringsvirksomhetsloven §6-1 første ledd jf. forskrifter for skadeforsikringsselskaper om årsoppgjør m.m. fastsatt av Forsikringsrådet 19. april 1985 nr. 1870, jfr. regnskapsloven §4 og §5, sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 6 måneder. Fullbyrding av 5 måneder utstår med en prøvetid på 2 år.

A frifinnes for tiltalens post I, II, III og for overtredelse av regnskapsloven §8."

De tiltaleposter A ble frifunnet for i byretten, gjaldt overtredelser av straffeloven §276 jf §275 (I), lov om forsikringsvirksomhet 10 juni

Side:37

1988 nr 39 §14-1 første ledd (II) og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner 10 juni 1988 nr 40 §5-1 første ledd (III).

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens og lagmannsrettens dommer.

Ankene ble behandlet av lagmannsretten som meddomsrett, med to fagkyndige meddommere og to meddommere fra det alminnelige utvalg. De juridiske dommere var oppnevnt som settedommere som følge av inhabilitet i Borgarting lagmannsrett. Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet stemte rettens formann og en meddommer for å frifinne A for tiltalen for økonomisk utroskap. Ved straffutmålingen stemte det samme mindretall for at ett år av straffen skulle gjøres betinget og for at det ikke skulle idømmes rettighetstap.

Domfelte har påanket lagmannsrettens dom. Ankegrunnene er feil i saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen.

Straffesaken knytter seg til transaksjoner innen et forsikringskonsern - Starkonsernet. Bakgrunnen for saken er i faktisk henseende helt kort skissert denne:

I 1989 kjøpte Essar Holding AS alle aksjene i Star Paper Mill AS, slo selskapet sammen med et annet datterselskap og omstrukturerte det fusjonerte selskapet til et forsikringsselskap med firma Star Holding AS. Star Holding ble morselskap i et forsikringskonsern, og aksjene i selskapet ble børsnotert. Star Holding hadde flere heleide datterselskaper. Blant disse var forsikringsselskapet Norske Triton AS, som ble overtatt fra Essar Holding ved opprettelsen som holdingselskap i 1989, og forsikringsselskapet Atlantica Forsikring AS, som ble ervervet i januar 1991. Disse to søsterselskapene ble med virkning fra 1 juli 1991 slått sammen til ett skadeforsikringsselskap under firmaet Star Forsikring AS. Et annet heleid datterselskap til Star Holding var Strand Kredittforsikring AS, som også var overtatt fra Essar Holding. I konsernet var det også andre datterselskaper til Star Holding, som ikke drev forsikringsvirksomhet, blant annet CreditInform AS. Star Holding og Star Forsikring hadde fra 1 juli 1991 felles styremedlemmer, som ble betegnet som konsernstyret.

Mellom konsernselskapene var det innbyrdes transaksjoner, i første rekke lån og andre pengeoverføringer fra Star Forsikring til Star Holding, men også pengeoverføringer fra Star Holding til Strand Kredittforsikring. Av interesse i saken er at Star Forsikring høsten 1992 kjøpte aksjene i CreditInform av Star Holding og solgte dem etter kort tid videre med et betydelig tap. Flere av de innbyrdes transaksjonene fikk sitt nærmere innhold bestemt ut fra skattemessige hensyn.

A hadde fra 1987 vært administrerende direktør og styremedlem i Essar Holding. Han hadde fra samme tidspunkt også vært styreleder i Norske Triton. Fra 1 juli 1989 ble A ansatt som administrerende direktør og valgt til styremedlem i Star Holding. Han hadde disse vervene frem til 20 januar 1993. A ble etter sammenslåingen av Norske Triton og Atlantica Forsikring også ansatt som administrerende direktør og valgt som styremedlem i Star Forsikring, med virkning fra 1 juli 1991. Han fratrådte som administrerende direktør i Star Forsikring 6 februar 1992, men fortsatte som styremedlem. A hadde styreverv også i andre konsernselskaper, blant annet som styreleder i CreditInform frem til salget av

Side:38

aksjene fra Star Forsikring. For perioden 6 februar 1992 - 20 januar 1993 benyttet A yrkestittelen konsernsjef.

Den 20 januar 1993 ble Star Holding og Strand Kredittforsikring satt under offentlig administrasjon. Aksjene i Star Forsikring ble overtatt av Den norske Bank AS som panthaver. Den 2 april 1993 ble også Star Forsikring satt under offentlig administrasjon. Starkonsernet var dermed brutt sammen på grunn av svikt i egenkapital og likviditet. Forsikringstakeres krav er senere dekket av garantiordningene for forsikringsselskapene med betydelige beløp, nærmere 190 mill kroner. Sammenbruddet i Starkonsernet medførte blant annet at A personlig ble slått konkurs.

Administrasjonsstyret i Star Forsikring reiste erstatningssøksmål mot styremedlemmene i selskapet, blant andre A, men alle de saksøkte ble frifunnet ved Oslo byretts dom 20 mars 1997, som er rettskraftig.

Økokrim iverksatte etterforskning av forholdene i Starkonsernet. Etterforskningen ledet til at Økokrim tok ut tiltale mot A for overtredelse av flere straffebestemmelser. Tiltalen gjaldt i første rekke forskjellige transaksjoner mellom Star Holding, Star Forsikring og Strand Kredittforsikring, og den regnskapsmessige behandling av en del av disse transaksjonene, særlig i forbindelse med årsoppgjørene for 1990 og 1991. En del av forholdene knytter seg til Norske Triton, før dette selskapet ble innfusjonert i Star Forsikring. For å forenkle fremstillingen benyttes i det følgende betegnelsen Star Forsikring også i forbindelse med forhold som gjelder Norske Triton. - Etter straffesakens behandling i byretten, som ledet til frifinnelse av A på en rekke punkter, er tiltalen blitt begrenset.

Som bakgrunn for behandlingen av ankens rettslige side finner jeg grunn til å peke på at det dreier seg om en straffesak på forsikringsselskapsrettens område. På dette området gjør særlige hensyn seg gjeldende - i første rekke hensyn til forsikringstakerne - og det foreligger i lover og forskrifter en særlig og utførlig regulering av selskapsrettslige, regnskapsrettslige og andre økonomiske forhold.

Tillitsmenns og tjenestemenns overtredelser av bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven, av forskrifter som knytter seg til disse lover og av pålegg gitt i medhold av disse lover, er i sin alminnelighet belagt med straff, jf forsikringsvirksomhetsloven §14-1 og finansieringsvirksomhetsloven §5-1, som begge er anvendt i saken. Denne omfattende kriminalisering er ikke nærmere drøftet og begrunnet i lovenes forarbeider. Mangelen på nærmere analyse og begrunnelse etterlater på flere punkter tvil om hvorledes grensen for det straffbare skal trekkes. Tvilen forsterkes ved at heller ikke forholdet mellom straff på den ene siden og andre sanksjoner eller kontrollordninger på den andre siden er analysert og begrunnet. I praksis er Kredittilsynets kontroll det sentrale virkemiddel for å gjøre lov- og forskriftsbestemmelsene effektive, og tiltale med påstand om straff blir sjelden uttatt.

Jeg går så over til å behandle de enkelte punkter i anken.

1. At tiltalebeslutningen ikke er gjengitt i lagmannsrettens dom

Domfelte har gjort gjeldende at det foreligger en saksbehandlingsfeil

Side:39

som må lede til opphevelse av lagmannsrettens dom når lagmannsretten ikke har gjengitt tiltalebeslutningen slik denne forelå til behandling i lagmannsretten.

Anken kan ikke føre frem på dette punkt. Det er ikke anført at lagmannsretten har gått utenfor tiltalen slik denne forelå for lagmannsretten. Tiltalebeslutningen er ordrett inntatt i byrettens dom. Og lagmannsretten har referert innholdet i de punktene i tiltalebeslutningen som forelå til behandling. Straffeprosessloven krever ikke at tiltalebeslutningen skal inntas i en fellende straffedom. Dette gjelder for lagmannsretten så vel som for herreds- og byretten, jf straffeprosessloven §39, §40 og §345 første ledd. Høyesteretts prøvelse av lovanvendelsen må under enhver omstendighet knyttes til lagmannsrettens angivelse av det saksforhold som er funnet bevist. Hvorvidt lagmannsrettens domsgrunner er tilstrekkelige for så vidt, kommer jeg tilbake til under behandlingen av de enkelte tiltalepunkter.

Jeg tilføyer likevel at i en sak hvor tiltalen undergår så omfattende endringer fra herreds- eller byretten til lagmannsretten som i dette tilfelle, vil det ofte - både av hensyn til tiltalte og av hensyn til ankedomstolene - være grunn til å utarbeide ny tiltalebeslutning for lagmannsretten.

2. Tiltalen post 1 A: Overtredelse av straffeloven §276 jf §275

Lagmannsretten gjengir denne tiltaleposten slik:

"Tiltalens post I A, hvoretter A har overtrådt straffelovens §276 jfr. §275 ved - i uberettiget vinnings hensikt og i strid med Norske Tritons/Star Forsikrings interesser - forsettlig å ha bevirket eller medvirket til at det ble foretatt et stort antall lån og transaksjoner til fordel for Star Holding, slik at mellomværendet mellom selskapene stadig økte. Det ble ikke stillet tilstrekkelig sikkerhet for Star Forsikrings tilgodehavende, det ble ikke betalt renter, og det ble ikke avtalt noe om tilbakebetaling. Ved utgangen av 1992 var mellomværendet ca 68,5 millioner kroner. Da Star Holding ble satt under offentlig administrasjon 20. januar 1993, gikk Star Forsikrings fordring mot morselskapet i sin helhet tapt."

Når det gjelder det saksforhold som har betydning i denne sammenhengen, har lagmannsretten tatt følgende utgangspunkt: "... Pr. 31. desember 1989 var mellomværendet mellom Star Holding og Norske Triton Star Forsikring på ca kr 27,2 millioner - oppstått ved Essar Holdings kjøp av Aktiv Forsikring og overtatt av Star Holding ved opprettelsen av dette selskapet i juni/juli 1989. Tiltalens post I gjelder utviklingen av mellomværendet fra årsskiftet 1989/90 og frem til sammenbruddet i Starkonsernet i januar 1993. I 1990 ble - ifølge regnskapet - mellomværendet nedregulert fra de nevnte ca kr 27,2 millioner til ca kr 11,2 millioner. I realiteten var mellomværendet omtrent uforandret ved utgangen av 1990. Ved årsskiftet 1992/93 var mellomværendet på ca kr 68,5 millioner. Det er således utviklingen i årene 1991 og 1992 det egentlig er spørsmål om. ..."

For så vidt angår utviklingen i mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring i årene 1991 og 1992, har lagmannsretten funnet

Side:40

bevist at det gjennom en rekke transaksjoner ble ytet en samlet akkumulert kreditt fra Star Forsikring til Star Holding på ca 40 mill kroner, og at Star Forsikrings krav på tilbakebetaling av denne kreditten gikk tapt da Star Holding ble satt under offentlig administrasjon. Lagmannsretten har lagt til grunn at Star Forsikrings krav ikke var særskilt sikret. Motregningsrett som Star Forsikring hadde ved flere anledninger, ble ikke benyttet. Renter ble av Star Holding godskrevet Star Forsikring, men de ble ikke betalt. Det var ikke avtalt forfallstid for Star Forsikrings krav. Det var derfor etter lagmannsrettens vurdering tale om en kapitalplassering som var langsiktig og svært risikofylt, med stort tapspotensiale.

Lagmannsretten har funnet at A forsømte Star Forsikrings anliggender eller handlet mot Star Forsikrings tarv da kredittytelsene fant sted. Lagmannsrettens flertall har også funnet at A handlet i den hensikt å skaffe seg selv en vinning, som besto i å "opprettholde sin posisjon som leder i Starkonsernet og å sikre sine egne privatøkonomiske interesser" som 2 prosents aksjeeier i Star Holding. Lagmannsrettens mindretall stemte for frifinnelse for tiltalen om utroskap fordi det ikke var "ført bevis for et slikt forbrytersk forsett som kreves for domfellelse etter straffelovens §275 - §276". Jeg forstår mindretallets utfyllende bemerkninger til dette slik at mindretallet var enig med flertallet i at A objektivt sett hadde overtrådt straffeloven §275, men mindretallet fant at det ikke forelå slik subjektiv skyld som bestemmelsene krever.

Jeg finner at lagmannsrettens dom på dette punkt må oppheves både på grunn av mangel fulle domsgrunner og på grunn av feilaktig lovanvendelse. For så vidt angår domsgrunnene er det en mangel at lagmannsretten ikke har gått inn på de enkelte transaksjoner som retten må ha vurdert som utslag av utroskap. For Høyesterett er således opplyst at en vesentlig del av mellomværendet har sin bakgrunn i fusjonen mellom Norske Triton og Atlantica Forsikring. Fusjonen er ikke nærmere opplyst for Høyesterett, men det fremgår av byrettens dom at den må ha vært gjennomført etter regnskapsmessige verdier på Atlantica Forsikrings eiendeler, noe som var i samsvar med praksis etter aksjeloven 4 juni 1976 nr 59 kap 14, jf NOU 1995:20 Ny regnskapslov kap 5. Når fusjonen var regnskapsført slik, fremkom ikke de reelle verdier av det overdragende selskaps - her Atlantica Forsikrings - eiendeler, og forpliktelser som er mot poster til disse, ble ikke justert. Lagmannsretten har i forbindelse med tiltalen post II A, jf punkt 3 nedenfor, uttalt at den har sett på transaksjoner som inngår i mellomværendet "isolert - uten at omstendighetene i angjeldende tidsrom hensyntas". Ved å se bort fra omstendighetene i sin beskrivelse har lagmannsretten ikke gitt det rette bildet av mellomværendet. Blant annet skulle lagmannsretten ha tatt standpunkt til hvilke reelle verdier Atlantica Forsikrings eiendeler hadde ved fusjonen og vurdert betydningen av disse. Man kan ikke se bort fra at mellomværendet fremsto som det gjorde av selskapsrettslige og skattemessige grunner. Dette vil i tilfelle måtte tas i betraktning ved den strafferettslige bedømmelse.

Når det gjelder lovanvendelsen, har lagmannsretten tatt dette utgangspunktet:

Side:41

"... Det er en forutsetning for domfellelse for økonomisk utroskap at de påtalte handlingene er rettsstridige, og om de er det beror i denne saken på om de er i strid med bestemmelser i lov om forsikringsvirksomhet (tiltalens post II) og/eller lov om finansieringsvirksomhet (tiltalens post III)."

Forsvareren har anført at overtredelse av de nevnte lover verken er nødvendig eller tilstrekkelig for å kunne domfelle etter straffeloven §275. Jeg er enig i dette. Domfellelse etter bestemmelsen er betinget av at det foreligger forsømmelse av en annens anliggender eller handling mot en annens tarv. Om et av disse vilkår er oppfylt, beror på en vurdering av handlingens karakter og de interesser som er krenket i forbindelse med handlingen. Ved denne vurdering kan det nok - når fornærmede som her er et forsikringsselskap - ha en viss betydning om det foreligger brudd på bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven eller finansieringsvirksomhetsloven. Men betydningen av slike brudd på bestemmelser som primært er av offentligrettslig karakter, kan ikke være utslagsgivende for straffbarhetsspørsmålet, slik lagmannsretten har gitt uttrykk for.

Om lovanvendelsen for øvrig finner jeg grunn til å bemerke:

Forsvareren har anført at straffeloven §275 ikke rammer handlinger som bygger på beslutninger i et aksjeselskaps styrende organer. Dette er ikke holdbart. Tiltalen gjelder beslutninger truffet av styret i Star Forsikring i forbindelse med mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring, og As forhold som medlem av Star Forsikrings styre i denne forbindelse. Styrebeslutninger og utførelse av styreverv er et kjerneområde for utroskapsbestemmelsen.

Et annet spørsmål lagmannsretten ikke har gått inn på, er om det har betydning at Star Forsikring var Star Holdings heleide datterselskap. Avgjørelsen i Rt-1994-1002, som går ut på at en fysisk person som er eneeier og enestyre i et aksjeselskap kan rammes av straffeloven §275, er ikke uten videre avgjørende for et konsernforhold som det foreliggende.

3. Tiltalen post II A jf post I A og post I B nr 5: Overtredelse av forsikringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr 39 §14-1 første ledd jf §7-4 jf forskrift 8 september 1989 nr 930 §2 jf §1

Tiltaleposten omfatter sider ved det forholdet som er omhandlet i tiltalen post I A og dessuten en annen transaksjon. De to forholdene må behandles hver for seg.

3.1 Det første forholdet er altså mellomværendet mellom Star Forsikring og Star Holding som er beskrevet i punkt 2 foran. Spørsmålet her er om dette mellomværendet var i strid med forskriften om kapitalforvaltning i forsikringsselskaper §2 første ledd, som bestemmer at et forsikringsselskaps kapital "skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet".

Jeg finner at lagmannsrettens dom på dette punkt må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner og feilaktig lovanvendelse.

Når det gjelder lovanvendelsen, har lagmannsretten konkludert sin drøftelse slik:

Side:42

"Det er etter lagmannsrettens mening gamblet med forsikringskundenes penger på en måte som strider både mot forskriftens ordlyd og intensjon, uten at de disposisjonene der er tale om kan anses rettmessige ut fra nødrettsbetraktninger."

Bemerkningen om "forsikringskundenes penger" er ikke treffende for et skadeforsikringsselskap. For øvrig finner jeg at kapitalforvaltningsforskriften ikke kan forstås på den måten lagmannsretten har lagt til grunn. Forskriften er bygget opp slik at den i §3, §4, §5, §6 gir nærmere regler om visse former for kapitalplassering, som ikke er aktuelle i vår sak. Den alminnelige regel i kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd, som er den aktuelle bestemmelse, kan etter min mening ikke forstås slik at den går på forsikringsselskapets enkelte plasseringer. Bestemmelsen retter seg mot selskapets kapitalforvaltning som helhet. Ordlyden taler for en slik forståelse. Og det kan neppe ha vært lovgiverens mening at forsikringsselskapers enkeltplasseringer skal styres ved straffetrusler i en typisk næringsreguleringslov som forsikringsvirksomhetsloven. Aktor har som tolkningsmoment anført at forsikringsvirksomhetsloven §7-4 tredje ledd, som gir Kredittilsynet kompetanse til å gi påbud om å avvikle eller endre kapitalplasseringer, forutsetter at kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd regulerer enkeltplasseringer. Jeg er ikke enig i at loven §7-4 tredje ledd kan tillegges slik betydning. Selv om forskriften §2 første ledd ikke går på forsikringsselskapers enkeltplasseringer, er det klart at endringer i sammensetningen av den samlede kapitalplassering nødvendigvis må dreie seg om enkeltplasseringer. Og det er dette Kredittilsynet kan gi pålegg om.

Vurderingstemaet etter kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd er derfor, slik jeg forstår bestemmelsen, om et forsikringsselskaps samlede kapital - som helhet eller portefølje - er plassert slik at hensynene til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning er varetatt. I forbindelse med den nevnte vurdering kan det selvsagt være nødvendig å vurdere også enkeltplasseringer, f eks et kredittmellomværende. Men dette må settes inn i sin sammenheng som del av helheten. Den vurdering kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd således foreskriver, har lagmannsretten ikke foretatt.

De mangler ved domsgrunnene som er påpekt i punkt 2 foran, gjør seg for øvrig gjeldende også her.

3.2 Det andre forholdet som omfattes av denne tiltaleposten, er Star Forsikrings kjøp 17 oktober 1992 av aksjene i CreditInform av Star Holding for 10,5 mill kroner.

CreditInform drev kredittopplysningsvirksomhet og var Star Holdings heleide datterselskap. Star Forsikring kjøpte aksjene i CreditInform uten på forhånd å ha søkt om å få videreføre den dispensasjonen fra forsikringsvirksomhetsloven §7-1 første ledd som Star Holding hadde hatt, jf §3-5 første ledd bokstav b og §7-1 tredje ledd. Dispensasjon til fordel for Star Forsikring ble søkt samme dag som kjøpet hadde funnet sted, men søknaden ble halvannen måned senere avslått av Kredittilsynet. Star Forsikring finansierte kjøpesummen for aksjene ved å selge obligasjoner, og kjøpesummen ble overført til Star Holding. Aksjene i CreditInform ble av Star Forsikring solgt ut av konsernet i desember samme år for 8 mill kroner, og dermed med 2,5 mill kroner i tap, som rammet Star

Side:43

Forsikring. Lagmannsretten har lagt til grunn at tapet på aksjene skyldtes to forhold - dels at en samarbeidsavtale CreditInform hadde med et utenforstående selskap var sagt opp, dels at det verserte en tvist om retten til en programvare. Kredittilsynet påla senere Star Holding å erstatte Star Forsikring tapet. Pålegget ble etterkommet ved at Star Holding godskrev Star Forsikring 2,5 mill kroner i det mellomværendet som er omtalt i tiltalen post I A.

Lagmannsretten har domfelt A for overtredelse av kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd i forbindelse med Star Forsikrings kjøp av aksjene i Creditinform. Det følger allerede av det jeg har sagt i punkt 3.1 foran, at dette er en feilaktig lovanvendelse, slik at dommen må oppheves for så vidt. Men lovanvendelsen er feilaktig eller iallfall uklar også av en annen grunn:

Lagmannsretten har lagt til grunn at A hadde kjennskap til de forhold som betinget at verdien av aksjene i CreditInform var lavere enn kjøpesummen, og domfelt ham for at han som styremedlem i Star Forsikring ved uaktsomhet forsømte å informere de øvrige styremedlemmene om de nevnte forholdene. Lagmannsretten har ansett A' forsømmelse for å være årsak til at aksjekjøpet ble inngått.

Slik jeg forstår forsikringsvirksomhetsloven §14-1 første ledd, retter den seg ikke mot forhold som nevnt. Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i en kontraktsrettslig eller selskapsrettslig problemstilling, som ikke kan være avgjørende i forbindelse med den offentligrettslige bestemmelse i kapitalforvaltningsforskriften. Domfellelse forutsetter en nærmere drøftelse av styrebeslutningen og dennes grunnlag i en offentligrettslig sammenheng.

4. Tiltalen post II A jf post I B nr 5: Overtredelse av forsikringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr 39 §14-1 første ledd jf §7-1 første ledd

Tiltaleposten gjelder en annen side ved det forholdet som er omhandlet i punkt 3.2 foran, dvs Star Forsikrings kjøp av aksjene i CreditInform. Lagmannsretten har funnet at aksjekjøpet var i strid med forsikringsvirksomhetsloven §7-1 første ledd, som bestemmer at et forsikringsselskap "kan bare drive forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet".

Også på dette punkt finner jeg at lagmannsrettens lovanvendelse er feilaktig, og at dommen må oppheves for så vidt. Forsikringsvirksomhetsloven §7-1 første ledd retter seg ikke mot å kjøpe aksjer i aksjeselskap som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet eller virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet, men mot å drive annen virksomhet enn nevnt. Med dette menes iallfall i alminnelighet drift i eget navn og for egen regning.

Aktor har vist til en uttalelse i NOU 1983:52 Forsikring i Norge side 80, om at forbudet mot å drive annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet m v rammer morselskapet også når et datterselskap står for en slik "ulovlig" virksomhet. Uttalelsen ble ikke fulgt opp i det videre lovarbeid, og den kan etter min mening ikke tillegges betydning ved tolkningen av forsikringsvirksomhetsloven §7-1 første ledd. Det er i saken ikke noe grunnlag for å "skjære gjennom" aksjeselskapsformen og anse CreditInforms virksomhet som morselskapets virksomhet.

Side:44

Selv om forsikringsvirksomhetsloven §7-1 første ledd skulle komme til anvendelse, gjør det korte tidsrom som i dette tilfelle gikk mellom kjøpet og salget av aksjene - halvannen måneds tid - det unaturlig å se det slik at Star Forsikring drev den virksomheten som CreditInform sto som direkte utøver av.

Jeg tilføyer at forsikringsvirksomhetsloven §3-5 første ledd bokstav b gir §7-1 anvendelse for et forsikringskonsern som sådant. Bestemmelsen i §3-5 første ledd bokstav b var en del av bakgrunnen for at Star Forsikring trengte dispensasjon for å eie aksjene i CreditInform. Lagmannsrettens domsgrunner gir ikke grunnlag for å domfelle etter forsikringsvirksomhetsloven §14-1 sammenholdt med §3-5 første ledd bokstav b.

I forbindelse med §3-5 første ledd bokstav b peker jeg ellers på at Starkonsernet som sådant hadde dispensasjon til å eie aksjene i CreditInform. Dispensasjonssaken høsten 1992 dreide seg således om å få overføre en dispensasjon innen et konsern.

Aktor har anført at Høyesterett kan domfelle A for overtredelse av forsikringsvirksomhetsloven §7-2 sammenholdt med §14-1. Jeg finner det klart at dette ligger utenfor tiltalen.

5. Tiltalen post III B jf post I A og post I B nr 5: Overtredelse av finansieringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr 40 §5-1 første ledd jf §2a-8 første ledd

Tiltalen for overtredelse av disse bestemmelsene gjelder andre sider ved de to forholdene jeg har behandlet i punkt 3 foran.

5.1 Det ene forholdet er det mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring som er angitt i tiltalen post I A. Tiltalen post III går ut på at dette mellomværendet representerte en overtredelse av påbudet i finansieringsvirksomhetsloven §2a-8 første ledd 1. punktum:

"Transaksjoner mellom foretak i et finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper."

Bestemmelser om finanskonsern kom inn i finansieringsvirksomhetsloven ved lov 6 desember 1991 nr 79, som trådte i kraft 20 desember 1991. Tiltalen er derfor begrenset til de deler av mellomværendet som kan dateres senere enn den nevnte dagen. Lagmannsretten har beskrevet mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring slik det er gjort rede for i forbindelse med tiltalepost I A, se punkt 2 foran. Lagmannsretten har funnet at den kreditten som lå i mellomværendet, ikke var i samsvar med påbudet om å følge vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Jeg finner at lagmannsrettens domsgrunner på dette punkt er mangelfulle, slik at lovanvendelsen ikke kan prøves. Lagmannsretten har ikke gjort rede for utviklingen av mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring i tiden etter 20 desember 1991. Lagmannsretten har omtalt fire lån. Men mellomværendet som sådant for det nevnte tidsrom, som de fire lånene inngår i, er ikke beskrevet. Og de fire lånene er, som jeg

Side:45

kommer tilbake til i punkt 6, heller ikke beskrevet på en fyldestgjørende måte.

Når det gjelder forståelsen av finansieringsvirksomhetsloven §2a-8 første ledd, nevner jeg at aksjeloven og allmennaksjeloven 13 juni 1997 nr 44 og 45, som gjelder fra 1 januar 1999, i §3-9 første ledd har en beslektet bestemmelse. Det jeg sier om forståelsen av finansieringsvirksomhetsloven §2a-8, kan imidlertid ikke overføres til aksjelovenes bestemmelser. Om finansieringsvirksomhetsloven §2a-8 første ledd vil jeg bemerke:

Bakgrunnen for påbudet i bestemmelsen er det separasjonsprinsipp som står sentralt i forsikringsselskapsretten, og som har særlig betydning for livsforsikringsselskaper, jf Ot.prp.nr.2 (1991-92) side 3-4 jf side 16-18. Lagmannsretten har tatt avstand fra en anførsel fra påtalemyndigheten om at bestemmelsen rammer transaksjoner som ikke er i begge transaksjonsparters forretningsmessige interesse. Lagmannsretten har for sin del lagt til grunn at man må se hen til "vanlig praksis i markedet" og til "vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper" og sammenligne den transaksjonen som skal bedømmes med disse. Dette er i samsvar med uttalelser i lovforarbeidene, jf Ot.prp.nr.2 (1991-92) side 18, og jeg har samme syn. Men det er ikke alltid mulig å finne noen praksis som er "vanlig". Det må da legges til grunn at det er tale om et prinsipp som går ut på at transaksjoner mellom selskaper i et forsikringskonsern eller annet finanskonsern skal være slik de ville ha vært om de var inngått mellom transaksjonsparter som var uavhengige av hverandre og handlet "på armlengdes avstand". I det jeg har sagt, ligger at man her ikke kan se hen til det som måtte foreligge av konsernselskapspraksis. Finansieringsvirksomhetsloven §2a-8 første ledd går nettopp ut på at konsernvurderinger ikke kan legges til grunn i et forsikrings- eller finanskonsern. 5.2 Det andre forholdet er det som er omhandlet i punkt 3.2 foran: Star Forsikrings kjøp av aksjene i CreditInform i oktober 1992.

Lagmannsretten har lagt til grunn at kjøpesummen for aksjene - 10,5 mill kroner - var for høy og sto i misforhold til verdien av CreditInform. Lagmannsretten har begrunnet dette med at styret i Star Forsikring, bortsett fra A, manglet kjennskap til de to forhold som hadde betydning for verdien av CreditInform. Lagmannsretten har domfelt A for at han uaktsomt unnlot å informere de øvrige styremedlemmene.

Jeg finner at lagmannsrettens domsgrunner er mangelfulle, slik at lovanvendelsen ikke kan prøves. Lagmannsretten tar her, som i forbindelse med kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd, se punkt 3 foran, feilaktig utgangspunkt i en kontraktsrettslig og selskapsrettslig problemstilling. Den omstendighet at styret i Star Forsikring kanskje ville unnlatt å inngå kjøpsavtalen med den pris som ble bestemt, medfører ikke i seg selv at transaksjonen er i strid med finansieringsvirksomhetsloven §2a-8 første ledd.

6. Tiltalen post III B jf post I A: Overtredelse av finansieringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr 40 §5-1 første ledd jf §2a-8 fjerde ledd

Tiltalepunktet gjelder det forhold som er omhandlet i tiltalen post I A - mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring - for så

Side:46

vidt angår tiden etter 20 desember 1991, som denne post i tiltalen er begrenset til. Spørsmålet her er om denne delen av mellomværendet var i strid med finansieringsvirksomhetsloven §2a-8 fjerde ledd, som lyder:

"Et konsernselskap kan ikke yte lån eller stille garanti for et annet selskap i konsernet med mindre annet er fastsatt av Kongen."

Lagmannsretten har lagt til grunn at Star Forsikring i tidsrommet 2 januar 1992 - 5 februar 1992 utbetalte fire lån til Star Holding på til sammen 15,62 mill kroner. Resultatet av denne bevisbedømmelsen kan Høyesterett ikke prøve. Men det er som nevnt slik at de fire lånene inngikk i det mellomværendet som er beskrevet i punkt 2 foran. Lagmannsretten har ikke gått inn på denne sammenhengen eller mellomværendet som sådant. Vi står overfor et tilfelle hvor det var grunn til å angi hovedpunktene i den bevisbedømmelse som lagmannsretten har lagt til grunn, jf straffeprosessloven §40 femte ledd. Jeg finner derfor at dommen også på dette punkt må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.

7. Tiltalen post IV: Overtredelse av straffeloven §286 2. straffalternativ jf §288 jf regnskapsloven 13 mai 1977 nr 35 §4 og §5, aksjeloven 4 juni 1976 nr 59 §11-4 første ledd, §11-6 første ledd, §11-7 første ledd §11-12 første ledd, §11-15 første ledd og forsikringsvirksomhetsloven 10 juni 1988 nr 39 §6-1 første ledd, jf forskrift 19 april 1985 nr 1870

Tiltaleposten omfatter den regnskapsmessige behandling av fire forskjellige transaksjoner, som i tiltalen er angitt enkeltvis. Tre av transaksjonene inngår i det mellomværendet mellom Star Holding og Star Forsikring som de fleste av de øvrige tiltaleposter gjelder, og som er angitt i tiltalen post I A. Men tiltalen post IV går på andre sider ved transaksjonene.

Den første transaksjonen var trekk på Star Holdings kassakreditt i DnB 28 juni 1990 med 40 mill kroner, som ble overført til Strand Kredittforsikring med 13 mill kroner og til Star Forsikring med 27 mill kroner. Tiltalen er begrenset til behandlingen av transaksjonen vedrørende Star Holding og Strand Kredittforsikring. Pengene kunne ikke disponeres av datterselskapet, og de ble tilbakeført til Star Holding/DnB 3 juli 1990. I et halvårsregnskap pr 30 juni 1990 for datterselskapet sto posten "Tilgode innen konsern" med tilsvarende lavere beløp enn noen dager tidligere og noen dager senere, mens posten "Kontanter og bankinnskudd" hadde den motsatte bevegelse. I Star Holdings halvårsregnskap hadde posten "Gjeld innen konsern" korresponderende bevegelse. Dessuten var det for Star Holding korresponderende bevegelse på posten "Annen kortsiktig gjeld", som uttrykk for selskapets forhold til banken.

Den andre transaksjonen var trekk på Star Holdings kassakredittkonto i DnB 28 august 1990 med 55 mill kroner, som ble overført til Strand Kredittforsikring med 15 mill kroner og til Star Forsikring med 40 mill kroner. Beløpene ble tilbakeført til Star Holding/DnB tre dager senere. I tertialregnskaper pr 31 august 1990 for datterselskapene og for morselskapet hadde transaksjonen tilsvarende virkninger som er nevnt foran.

Side:47

Den tredje transaksjonen var trekk på Star Holdings kassakreditt i DnB 30 desember 1990 med 16,5 mill kroner, som ble overført til Star Forsikring. Beløpet ble tilbakeført til Star Holding/DnB 2 januar 1991. I Star Forsikrings og morselskapets årsoppgjør for 1990 hadde transaksjonen tilsvarende virkninger som er nevnt foran. Årsoppgjørene ble sendt Regnskapsregisteret og ellers behandlet og gjort kjent etter alminnelige regler.

Den fjerde transaksjonen var lån på 30 mill kroner i Nordlandsbanken og på 20 mill kroner i Finansbanken omkring 20 desember 1991 med avtalt tilbakebetaling 8 januar 1992. Beløpene ble overført til Star Forsikring. Etter innsigelse mot den regnskapsmessige behandling fra revisor - som var felles for Star Holding og Star Forsikring - ble betalingen tilbakeført, og transaksjonen hadde derfor ingen betydning for Star Forsikrings årsoppgjør for 1991. Derimot ble regnskapsføringen av transaksjonen stående i Star Holdings årsoppgjør for 1991, som ble sendt Regnskapsregisteret.

A er ved byrettens rettskraftige dom frifunnet for overtredelse av regnskapsloven §8, som derfor ikke lenger er med i tiltalen. Lagmannsretten har lagt til grunn at de fire transaksjonene mellom selskapene faktisk ble foretatt, men at de reelle økonomiske sider av dem likevel var nulliteter, idet pengene var båndlagt til fordel for DnB og ikke disponible for selskapene i konsernet. Om dette har lagmannsretten uttalt:

"Lagmannsretten legger til grunn at tilpasning av regnskaper mellom konsernselskaper nok aksepteres i en viss utstrekning. Slik "window dressing" var vanlig også i Starkonsernet, ... Når det gjelder de 4 aktuelle transaksjonene, er det imidlertid tale om så store beløp og så korte tidsrom mellom frem- og tilbakeføring at disse transaksjonene faller utenfor det som generelt anses som legalt. ...

Straffelovens §286 rammer både forsettlige og uaktsomme handlinger. De handlingene det i saken er spørsmål om, er klart nok begått forsettlig. For domfellelse etter §286 kreves at det er tale om vesentlige tilsidesettelser av bestemmelser om bokføring og/eller årsoppgjør. Dette vilkåret er etter lagmannsrettens mening oppfylt her - det er tale om transaksjoner som gir uinnvidde et helt misvisende bilde av Star Forsikrings likviditet. For domfellelse etter §286 2. straffalternativ, som tiltalen mot A gjelder (og som han også er domfelt for av byretten), kreves i tillegg at handlingene er foretatt under særlig skjerpende omstendigheter. Også dette vilkåret er etter lagmannsrettens mening oppfylt. Det er tale om å gi et uriktig bilde av forsikringsselskapers likviditet og soliditet, det er tale om 4 likeartede transaksjoner hvor tilbakeføring etter noen få dager var forhåndsavtalt eller forhåndsbestemt, og det gjelder store beløp. Hensikten kan vanskelig skjønnes å ha vært noen annen enn å skjule økonomiske realiteter som ville blitt oppfattet som negative av Star Forsikrings forretningsforbindelser. ..."

Lagmannsretten har domfelt A for overtredelse av bestemmelser om bokføring når det gjelder alle fire transaksjonene, og for overtredelse av bestemmelser om årsoppgjør når det gjelder årsoppgjørene i Star Holding og Star Forsikring for 1990 og årsoppgjøret i Star Holding for 1991. Lagmannsretten har ansett overtredelsene som forsettlige, med unntak for

Side:48

årsoppgjøret i Star Holding for 1991, hvor det er lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet fra domfeltes side.

Jeg finner at lagmannsrettens dom må oppheves for så vidt angår bokføring i Strand Kredittforsikring og for så vidt angår bokføring så vel som årsoppgjør i Star Holding. Disse forholdene er ikke beskrevet på en slik måte at lagmannsrettens lovanvendelse kan prøves. Spesielt gjelder dette beskrivelsen i forhold til straffelovens vilkår om vesentlig tilsidesettelse av regnskaps- og årsoppgjørsbestemmelser.

Når det derimot gjelder bokføring og årsoppgjør i Star Forsikring, gir det jeg har referert grunnlag for å la domfellelsen bli stående. Men jeg finner at det ikke er grunnlag for å henføre As forhold under straffeloven §286 2. straffalternativ, om særlig skjerpende omstendigheter.

Straffeloven §286 rammer for det første "vesentlig tilsidesettelse av bestemmelser om bokføring". Bestemmelser om bokføring er ifølge lovforarbeidene "bestemmelser om den løpende bokføringen (forretningstilfellene)", jf Ot.prp.nr.61 (1978-79) side 41. De fire transaksjonene angikk alle balanseposter i Star Forsikring. Om plikt til å bokføre forretningstilfelle eller transaksjoner bestemmer regnskapsloven §5 blant annet at regnskapsbøkene "skal gi så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til virksomhetens fordringshavere". Av regnskapsloven §4 følger dessuten at bokføringen skal være "i samsvar med god regnskapsskikk", som omfatter et krav om fullstendighet. Når det gjelder dette, viser jeg til Innstilling om revisjon av regnskapslovgivningen (1962), som ligger til grunn for regnskapsloven. Det heter på side 73:

"Det er visse generelle krav som kan stilles til regnskapene og som må tas omsyn til ved vurderingen av om et regnskap er ført og utarbeidet i samsvar med god regnskapsskikk. Dette gjelder kravet til: ...

4. Fullstendighet. Dette krav angår dels arten av de transaksjoner som ordentlig forretningsskikk forlanger tatt med i regnskapsføringen og dels tidspunktet for regnskapsføring av bestemte transaksjoner. ..."

For så vidt angår tertialregnskapene, følger det av aksjeloven §11-15 og forskriften om skadeforsikringsselskapers årsoppgjør mm §15 at disse skulle vise "forandringer i likviditets- og finansieringssituasjonen". Det er dessuten naturlig å forstå regnskapsloven §4 og aksjeloven §11-4 første ledd - som direkte gjelder årsoppgjør i aksjeselskaper - slik at også tertialregnskaper skal være i samsvar med god regnskapsskikk, med det krav om fullstendighet jeg har nevnt.

Forsvareren har oppfattet lagmannsretten slik at den har ansett det som en lovovertredelse å bokføre de fire transaksjonene, og han har bestridt dette. Jeg kan for min del ikke se at lagmannsretten kan forstås slik at den har ansett det ulovlig å bokføre transaksjonene. Det lagmannsretten sier er at den bokføring som har funnet sted, gir "et uriktig bilde av et økonomisk mellomværende" og av Star Forsikrings likviditet. Og det fremgår av dommen at uriktigheten skyldtes at den bokføringen som var foretatt, var ufullstendig.

Side:49

Jeg er enig med lagmannsretten i at bokføringen ikke ga så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningenes gang og om likviditetsstillingen i selskapet som kreves ved de aktuelle lovbestemmelser. Star Forsikrings tertialregnskap pr 31 august 1990 viste en bedre stilling enn selskapet reelt hadde på det aktuelle tidspunkt. I regnskapet var utelatt eller ikke opplyst forpliktelser som knyttet seg til den posten som viste selskapets likviditet. Det fremkom ikke at en del av selskapets bankinnskudd var båndlagt eller pantsatt, og heller ikke at selskapet hadde svært kortsiktige forpliktelser til å gi fra seg likvider. Dette var etter det opplyste aktuelle forpliktelser.

Hvor langt plikten til å registrere transaksjoner eller sider ved slike går etter regnskapsloven, er det ikke nødvendig å gå inn på. Straffeloven §286 rammer bare vesentlige tilsidesettelser, jf uttalelse av Stortingets justiskomité i Innst.O.nr.5 (1979-80) side 2:

"Ved avgjerda av kva som er vesentleg, må det takast omsyn til arten og omfanget av verksemda til den det gjeld. Etter komitéen si meining vil vidare omfanget av dei økonomiske konsekvensane av eit brot vere eit viktig moment. Kvar sak må vurderast for seg. Under eitkvart omstende meiner komitéen at uttrykket "vesentlig" tilseier at desse straffereglane blir reserverte for dei mer alvorlege brota og at det ikkje er meininga å ramme bagatellmessige tilhøve."

Jeg er enig med lagmannsretten i at det er vesentlige tilsidesettelser av regnskapsbestem melser som foreligger for så vidt angår Star Forsikring. Jeg er også enig med lagmannsretten i at lovovertredelsen er fullbyrdet når sider ved transaksjonene er utelatt i forbindelse med bokføring av transaksjonene for øvrig.

For så vidt angår årsoppgjørene er de aktuelle bestemmelsene aksjeloven §11-6 jf §11-7 og §11-8 om balansen. Som nevnt hadde transaksjonene tilknytning til balanse poster. Det følger av aksjeloven §11-6 første ledd at balansen for et aksjeselskap skal vise selskapets gjeld, og for så vidt gjelder det fullstendighetskravet som følger av god regnskapsskikk, og som innebærer at alle forpliktelser skal vises. Av §11-7 følger at konsernselskaper skal angi intern konserngjeld særskilt. Og av §11-8 nr 11, 12 og 13 følger at det i noter skal gis opplysninger om endringer i grupperingen av og i prinsippene for vurdering av omløpsmidler, som det er tale om her.

Star Forsikrings balanser for 1990 og 1991 viste ikke de aktuelle forpliktelser som knyttet seg til selskapets bankinnskudd. Det var dessuten ikke gjort rede for den omgruppering av kortsiktig gjeld som fant sted. Jeg er enig med lagmannsretten i at ufullstendigheten representerer vesentlige tilsidesettelser av forpliktelsene etter de nevnte bestemmelser i aksjeloven.

Et særlig spørsmål i forbindelse med årsoppgjøret i Star Forsikring for 1991 er når overtredelser av bestemmelser om årsoppgjør kan anses fullbyrdet. Lagmannsretten har lagt til grunn at avleggelse av årsoppgjøret representerer fullbyrdelsen av lovovertredelsene. Men lagmannsretten har ikke gjort nærmere rede for hva den anser som "avleggelse" av et årsoppgjør. Jeg tar ikke standpunkt til om allerede styrets vedtakelse av forslag til årsoppgjør og oversendelsen av dette til revisor etter aksjeloven §11-2 tredje ledd er å anse som avleggelse av årsoppgjør.

Side:50

Avgjørende for straffbarheten er at styret hadde overtrådt bestemmelser om årsoppgjør.

Som nevnt er jeg ikke enig med lagmannsretten i at As forhold rammes av straffeloven §286 2. straffalternativ, idet jeg ikke kan se at det foreligger "særlig skjerpende omstendigheter". I lovforarbeidene til §286 er fremhevet at dette alternativ særlig tar sikte på tilfelle hvor uriktig bokføring eller uriktig årsoppgjør faktisk har hatt negative konsekvenser for brukere av regnskapsopplysningene, jf Ot.prp.nr.61 (1978-79) side 42: "... At det mangelfulle regnskapet fører til vesentlig uriktig oppgjør mellom samarbeidspartnere eller i forhold til offentlig myndighet, kan anses som skjerpende omstendighet - likeledes at en bedrift svekkes slik at arbeidsplasser eller andre økonomiske interesser kommer i fare. ... Någjeldende §286 annet ledd omfatter også tilintetgjørelse av regnskapsbøker og andre papirer som har betydning for regnskapet, og det å gjøre dem ubrukbare. Dersom hensikten med en slik handling er å unndra regnskapet fra å bli brukt, vil forholdet etter den nye regelen regelmessig bli å betrakte som en skjerpende omstendighet. Det samme gjelder bruk av falske eller forfalskete bilag."

Slike konsekvenser som er nevnt i lovforarbeidene er ikke påvist i vårt tilfelle. Og lovforarbeidene peker ellers på overtredelser som har grovere karakter enn de overtredelsene vi står overfor i dette tilfelle. Allerede første straffalternativ er reservert for lovovertredelser av en viss grovhet, jf vilkåret "vesentlig" og det jeg har sagt om dette foran. I rettspraksis synes også 2. straffalternativ å være begrenset til grovere overtredelser enn det er tale om her.

8. Tiltalen post V: Overtredelse av straffeloven §274 annet ledd jf tredje ledd

Denne tiltaleposten har nær sammenheng med tiltalepost IV, og gjelder det forhold at A var med på å fremlegge for generalforsamlingene i Star Holding og Star Forsikring forslag til uriktige årsoppgjør for 1990 og å fremlegge for generalforsamlingen i Star Holding forslag til uriktig årsoppgjør for 1991, og dessuten at de uriktige årsoppgjørene ble sendt Regnskapsregisteret.

Lagmannsretten har funnet at A har handlet slik det er angitt i tiltalen, og at han handlet med forsett for så vidt angår Star Forsikring. Han er derfor korrekt domfelt etter straffeloven §274 annet ledd jf tredje ledd.

For så vidt angår årsoppgjøret i Star Holding for 1991 har lagmannsretten lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet, mens §274 krever grov uaktsomhet, jf fjerde ledd. A må derfor frifinnes på dette punkt, i samsvar med aktors påstand for Høyesterett.

Siden domfellelsen for overtredelse av straffeloven §286 må oppheves for så vidt angår Star Holding, jf punkt 7 foran, finner jeg at heller ikke domfellelsen for overtredelse av §274 annet ledd kan bli stående når det gjelder dette selskap. Lagmannsretten har uttalt at regnskapene og årsoppgjørene "ikke ga et riktig uttrykk for mellomværendet mellom selskapene", men hva uriktighetene nærmere besto i for så vidt angår

Side:51

Star Holding, og hvilken betydning de kunne ha for brukere av opplysningene om Star Holding, er ikke drøftet.

9. Oppsummering, straffutmåling og rettighetstap

A blir å frifinne for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd for så vidt angår årsoppgjøret i Star Holding for 1991.

Lagmannsrettens dom blir å oppheve for så vidt angår domfellelsen etter tiltalen post I A, grov utroskap, tiltalen post II, overtredelse av forsikringsvirksomhetsloven, tiltalen post III, overtredelse av finansieringsvirksomhetsloven, tiltalen post IV, overtredelse av bestemmelser om regnskap og om årsoppgjør for så vidt angår Strand Kredittforsikring og Star Holding og tiltalen post V, for så vidt angår villedende eller uriktige opplysninger om Star Holding.

Domfellelsen blir å opprettholde for tiltalen post IV, overtredelse av bestemmelser om regnskap og om årsoppgjør for så vidt angår Star Forsikring, og tiltalen post V, uriktige eller villedende opplysninger for så vidt angår Star Forsikring. Overtredelsen av straffeloven §286 må imidlertid henføres under 1. straffalternativ.

For domfellelsen for overtredelsene av straffeloven §274 og §286 blir ny straff å fast sette, jf straffeprosessloven §348 annet ledd. Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 120 dager. Særlig i betraktning av den tid som er gått siden lovovertredelsene fant sted, finner jeg videre at straffen bør gjøres betinget.

Med de domfellelser som blir stående, er det ikke grunnlag for rettighetstap.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt A er domfelt for overtredelse av straffeloven §276 jf §275, forsikringsvirksomhetsloven §14-1 første ledd, finansieringsvirksomhetsloven §5-1 første ledd, straffeloven §286 når det gjelder Strand Kredittforsikring AS og Star Holding AS og straffeloven §274 annet ledd når det gjelder Star Holding AS.

2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd når det gjelder årsoppgjøret for Star Holding AS i 1991.

3. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd og §286 1. straffalternativ når det gjelder Star Forsikring AS til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

Rettighetstap i medhold av straffeloven §29 nr 2 idømmes ikke.

Dommer Coward: Jeg er enig med førstvoterende på de fleste punkter, men mener at lagmannsrettens domfellelse etter finansieringsvirksomhetsloven §5-1 første ledd jf §2a-8 første ledd må opprettholdes når det gjelder Star Forsikrings kjøp av aksjene i CreditInform. Dette skyldes at jeg oppfatter lagmannsrettens domsgrunner her annerledes enn førstvoterende gjør. Når lagmannsretten uttaler at straffansvaret for A skyldes at han uaktsomt unnlot å informere styret om at en samarbeidsavtale var

Side:52

sagt opp, er lagmannsrettens poeng etter min oppfatning ikke å ta stilling til noen kontraktsrettslig eller selskapsrettslig problemstilling, men at A dermed forårsaket en overtredelse av finansieringsvirksomhetslovens forbud. Jeg viser særlig til at det avslutningsvis heter i lagmannsrettens drøftelse:

"Han har uaktsomt foranlediget et kjøp som ikke var i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår, fordi prisrelevante opplysninger ble forsømt gitt."

Selv om domsgrunnene gjerne kunne vært klarere her, er de etter min mening tilstrekkelige for fellelse.

Jeg oppfatter lagmannsrettens domsgrunner tilsvarende når det gjelder overtredelsen av forsikringsvirksomhetsloven §14-1 første ledd jf §7-4 jf kapitalforvaltningsforskriften §2 første ledd, med hensyn til CreditInformtransaksjonen. Men jeg er likevel enig med førstvoterende i at dommen må oppheves på dette punkt, fordi det ikke er gitt en slik vurdering av den samlede kapitalplasseringen som loven krever.

Når det gjelder betydningen for straffutmålingen, er det dominerende i alle fall overtredelsene av straffeloven §286 og §274. Selv om jeg vil opprettholde domfellelsen etter finansieringsvirksomhetsloven for CreditInformforholdet, er jeg derfor enig med førstvoterende i at en betinget fengselsstraff på 120 dager kan være passende.

Dommer Gussgard: Som annenvoterende, dommer Coward.

Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Aarbakke.

Dommer Bugge: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

1. Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt A er domfelt for overtredelse av straffeloven §276 jf §275, forsikringsvirksomhetsloven §14-1 første ledd, finansieringsvirksomhetsloven §5-1 første ledd, straffeloven §286 når det gjelder Strand Kredittforsikring AS og Star Holding AS og straffeloven §274 annet ledd når det gjelder Star Holding AS.

2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd når det gjelder årsoppgjøret for Star Holding AS i 1991.

3. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd og §286 1. straffalternativ når det gjelder Star Forsikring AS til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

Rettighetstap i medhold av straffeloven §29 nr 2 idømmes ikke.