HR-1999-22 - Rt-1999-383
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-04 |
| Publisert: | HR-1999-00022 - Rt-1999-383 (88-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Rettighetstap |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om idømmelse av rettighetstap, i form av tap for alltid av retten til å være lærer i barne- og ungdomsskolen, for en lærer som hadde ringt opp tilfeldige jenter og gjennomført telefonsex med dem. |
| Saksgang: | Toten forhørsrett 26.03.1998 - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-477 M - Høyesterett HR-1999-00022, snr 60/1998 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Arne Meltvedt) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Tormod Bakke) |
| Forfatter: | Gussgard, Matningsdal, Aarbakke, Schei, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, §29, §32, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §342, §8, Opplæringslova (1998) §10-9 |
Dommer Gussgard: Toten forhørsrett avsa 26 mars 1998 dom med slik domsslutning:
"A, xx.xx.1945 - - - - -, dømmes for to overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ. Forholdene skjedde i mars og juni 1996.
Straffen utgjør fengsel i 120 dager, hvor fullbyrdelsen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffelovens §52 flg, samt tap for alltid av retten til å være lærer i barne- eller ungdomsskolen.
Straffeloven §62 er anvendt."
Domfelte anket over at det var anvendt fengselsstraff og rettighetstap, og søkte om at anken ble fremmet direkte for Høyesterett etter straffeprosessloven §8. Søknaden ble avslått av Høyesteretts kjæremålsutvalg 23 juni 1998.
Eidsivating lagmannsrett avsa dom 23 oktober 1998 med slik domsslutning:
"I forhørsrettens dom gjøres følgende endring:
Rettighetstapet etter straffeloven §29 nr 2 begrenses til 3 - tre - år fra i dag."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til dommene.
Domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen. Han hevder at det ikke bør idømmes rettighetstap, subsidiært at det ikke bør gjelde så lenge som tre år, og at det ikke bør ilegges annen straff dersom rettighetstap anvendes.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge ved at straff på rettighetstap ikke ilegges.
Domfelte er 53 år gammel. Han har utdannelse som lærer og har
Side:384
vært ansatt på den samme barneskolen fra 1972 til han ble suspendert fra sin stilling i mars 1997.
Lagmannsretten har oppsummert gjerningsforholdet slik:
"De straffbare handlinger domfelte har erkjent og som han er funnet skyldig i, gjelder to tilfeller av "telefonsex" med 10 år gamle jenter, begått i mars og juni 1996. Ved begge anledninger ringte han tilfeldige nummer hjemmefra etter skoletid. Overfor jentene han traff på, og som oppga at de var alene hjemme, ga han seg ut for å ringe fra helsetjenesten. Han ba jentene om å ta av seg klærne og om å stikke en finger inn i skjeden. Han ba dem også om å finne gjenstander, henholdsvis en gulrot og et stearinlys, og å forsøke å føre disse inn i skjeden. Videre ba han dem om å lukte på fingrene og på gjenstandene. I følge hans egen forklaring varte hver av samtalene ca 10 - 15 minutter."
Det er lagt til grunn at handlingene ble begått i beruset tilstand og i en periode preget av personlig krise.
I likhet med forhørsretten har lagmannsretten ansett handlingene som overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ. Påtalemyndigheten motanket ikke over forhørsrettens lovanvendelse og har heller ikke motanket over lagmannsrettens lovanvendelse. Under henvisning til straffeprosessloven §342 annet ledd nr 1 har aktor for Høyesterett likevel gjort gjeldende at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, og at forholdene derfor skulle vært subsumert under 2. straffalternativ. Når påtalemyndigheten ville anføre at subsumsjonen måtte skjerpes, burde det vært erklært motanke, iallfall burde det i god tid før ankeforhandlingen vært varslet om at spørsmålet ville bli tatt opp. Når det gjelder subsumsjonen, er jeg enig med lagmannsretten i at forholdene ikke rammes av 2. straffalternativ.
Etter straffeloven §29 nr 2 kan den som kjennes skyldig i en straffbar handling, når allmenne hensyn krever det, blant annet fradømmes retten til å inneha en stilling som i særlig grad krever allmenn tillit. Det er ikke tvilsomt at det å være lærer i grunnskolen er en slik stilling. Vurderingstemaet i vår sak er, slik jeg ser det, om allmenne hensyn tilsier at rettighetstap må idømmes.
Lagmannsretten har foretatt en grundig drøftelse av de momenter som kommer inn ved denne vurderingen. Det er lagt til grunn at rettighetstap vil ramme domfelte meget hardt. Det vil være vanskelig for ham å få annet arbeid der han kan bruke sin særlige kompetanse, og den sosiale stigmatisering vil bli ekstra stor, hensett til domfeltes alder og til at han er knyttet til et lite lokalsamfunn. Hensynet til domfelte er vurdert opp mot allmennhetens berettigete krav om at en lærer i grunnskolen må inngi tillit og respekt. Selv om de handlingene domfelte har gjort seg skyldig i, er ansett å være av mer moderat karakter og er begått uten tilknytning til skolen, kan han ikke lenger anses å ha den nødvendige tillit. Allmenne hensyn - tilliten til skoleverket - tilsier etter lagmannsrettens mening at det må reageres med rettighetstap.
Min vurdering bygger på de samme momenter som har hatt betydning for lagmannsretten, men jeg er kommet til et annet resultat. Jeg legger da vesentlig vekt på at domfelte nå har vært utestengt fra sin stilling som lærer i 2 år, og derfor reelt sett har utholdt et tidsbegrenset rettighetstap.
Side:385
Rettighetstap som det er tale om i denne saken, er en meget streng straffereaksjon og må benyttes med varsomhet. Det vil ofte ha inngripende virkning ikke bare for domfelte, men også for hans familie. Vår sak gjelder en person som har vært lærer i grunnskolen helt fra 1972. Også dersom han nå idømmes et tidsbegrenset rettighetstap, risikerer han å bli utestengt fra sitt yrke for alltid. Rettighetstapet vil løpe fra avsigelsen av Høyesteretts dom, jf straffeloven §32. Den nye opplæringsloven av 17 juli 1998 nr 61 som, med visse unntak, trer i kraft 1 august 1999, har i §10-9 første ledd en bestemmelse om at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, ikke kan tilsettes i grunnskolen. Bestemmelsen gjelder ikke personer som allerede er ansatt i grunnskolen.
Jeg deler lagmannsrettens syn på at de handlingene domfelte har begått, er av moderat karakter. Et vesentlig moment er at han ikke har utnyttet sin posisjon som lærer. Det har heller ikke vært noen direkte kontakt mellom ham og pikene. Han har ikke vært nær dem, de har ikke sett ham. Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at dette skulle medføre skadevirkninger over tid.
Det vanskelige spørsmålet i saken knytter seg til innvirkningen av hans handlinger på tillitsforholdet mellom skoleverket og foreldre. Det er uten videre klart at det er et meget viktig hensyn å vareta det krav foreldre må kunne stille til læreres moralske vandel. Tiltaltes handlinger har utvilsomt brakt skår i dette tillitsforholdet. Under noen tvil er jeg likevel kommet til at allmenne hensyn, slik denne saken foreligger i dag, ikke er så sterke at rettighetstap må idømmes som straffereaksjon. Foruten vurderingen av grovheten i domfeltes handlinger, legger jeg vekt på at de fremstår som situasjonsbetinget. Domfelte har vært lærer i snart 30 år, uten at det har vært noe å utsette på hans vandel. Tvert imot gis han svært gode skussmål av skolens rektor. Jeg finner grunn til å nevne at rektors skriftlige uttalelser må forstås slik at skolen ønsker ham tilbake. Det foreligger ikke nye opplysninger av negativ karakter om ham. Dertil kommer som nevnt at han nå har vært borte fra skolen i 2 år, slik at han i realiteten har utholdt et rettighetstap av 2 års varighet.
Selv om rettighetstapet oppheves, finner jeg ikke grunn til å endre den betingete fengselsstraffen som er ilagt.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at rettighetstapet går ut.
Dommer Matningsdal: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Aarbakke: Likeså.
Dommer Schei: Likeså.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I forhørsrettens dom gjøres den endring at rettighetstapet går ut.