Hopp til innhold

HR-1999-135 - Rt-1999-487

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-1999-487»)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-03-08
Publisert: HR-1999-00135 - Rt-1999-487 (108-99)
Stikkord: Straffeprosess, Varetektsfengsling, Opphevelse
Sammendrag: Saken gjaldt videre kjæremål over forhørsrettens kjennelse om fortsatt varetektsfengsling.
Saksgang: Fredrikstad forhørsrett 17.02.1999 - Borgarting lagmannsrett 19.02.1999 - Høyesterett HR-1999-00135, jnr 128/1999
Parter: [A-mann] mot Påtalemyndigheten
Forfatter: Bugge, Gussgard, Coward
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §343, §385, §171, §184, §185, §187, §388, Straffeloven (1902) §260, §391a


A, født xx.xx.1969, ble ved Fredrikstad byretts dom av 22 januar 1999 dømt til straff av fengsel i fem måneder med fradrag for førti dager for utholdt varetekt. Han har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett når det gjelder tiltalens post II, som gjelder overtredelse av straffeloven §260 første og tredje ledd. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten har ennå ikke tatt stilling til spørsmålet om å tillate anken fremmet.

A har vært varetektsfengslet i anledning av saken siden 15 desember 1998. Han kunne holdes fortsatt varetektsfengslet etter straffeprosessloven §187 første ledd frem til 19 februar 1999, og ved Fredrikstad forhørsretts kjennelse av 17 februar 1999 ble han fortsatt varetektsfengslet frem til 17 mars 1999 i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 3.

A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 19 februar 1999 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg når det gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Han anfører at lagmannsretten har lagt til grunn at han har anket dommen når det gjelder tiltalens post I vedrørende naskeri, og at en eventuell frifinnelse for naskeri etter all sannsynlighet ikke vil medføre at straffen blir mildere. Anken gjelder post II, bilbrukstyveri, som sannsynligvis er den mest alvorlige posten i tiltalen. Kjæremålet burde ikke ha vært avgjort uten at lagmannsretten hadde lest dommen, anken og politiets begjæring om forlengelse.

Det er lagt ned slik påstand:

"Borgarting lagmannsretts kjennelse av 19.02.99 oppheves."

Politiet er kjent med kjæremålet.


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling. Denne kan utvalget prøve, jf straffeprosessloven §388 nr 2.

Det påberopes som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at anken over byrettens dom gjaldt tiltalens post I, mens det riktige er at den gjaldt post II, straffeloven §260 første og tredje ledd.

Det fremgår klart av lagmannsrettens kjennelse at retten har lagt til grunn at anken gjaldt tiltalens post I. Denne tiltaleposten gjaldt tyveri, men ble av byretten nedsubsumert som naskeri, straffeloven §391a. Av domfeltes anke av 5 februar 1999 fremgår at anken gjelder "- - pkt II Strl §260, 1 og 3 ledd". Forsvarers støtteskriv av 9 februar 1999 omhandler samme forhold.

Det er i rettspraksis antatt at det i særlige tilfelle kan anses som en saksbehandlingsfeil at retten har lagt et uriktig faktum til grunn, jf Rt-1995-373. Kjæremålsutvalget finner at en står overfor et slikt særlig tilfelle i denne saken. Feilen antas å kunne ha hatt innvirkning på avgjørelsen, og lagmannsrettens kjennelse må derfor bli å oppheve, jf straffeprosessloven §385 tredje ledd og §343 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.


S L U T N I N G :


Lagmannsrettens kjennelse oppheves.