HR-1999-2 - Rt-1999-5
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-08 |
| Publisert: | HR-1999-00002 - Rt-1999-5 (2-99) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotikalovbrudd, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for innførsel av 12,7 kg hasj. |
| Saksgang: | Heggen og Frøland herredsrett 28.11.1997 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-3476 M/03 - Høyesterett HR-1999-00002, snr 47/1998 |
| Parter: | [A-mann] (advokat Ole Jakob Bae) mot Påtalemyndigheten (kst statsadvokat Jan Glent) |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Gjølstad, Tjomsland, Bruzelius, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37c, §37d |
Dommer Oftedal Broch: Heggen og Frøland herredsrett avsa 28 november 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd, jf. første og femte ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag i straffen kommer 158 - etthundreogfemtiåtte - dager i utholdt varetekt.
2. I medhold av straffelovens §35, jfr. §37c og §37d, dømmes A, eventuelt annen eier av bilen, til inndragning til fordel for staten av SAAB 9000 personbil med kjennemerke - - - 451.
3. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 2000, - totusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
A påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Etter at A 12 mars 1998 avla full tilståelse og erkjente straffeskyld for det forhold herredsretten hadde pådømt, ble anken endret til å gjelde straffutmålingen.
Borgarting lagmannsrett avsa 26 juni 1998 dom med slik domsslutning:
"1. I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 - fire - år med varetektsfradrag 367 - trehundreogsekstisju - dager.
2. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
3. For lagmannsrett idømmes ikke saksomkostninger."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av de
Side:6
tidligere retters dommer. Domfelte er estisk statsborger og bosatt i Tallin. Han har tidligere bakgrunn som politimann der.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende blant annet at hans forsett bare omfattet 10 kg hasj samt at han har vist vilje til å oppklare saken, og har forklart seg om det han kjente til. At dette først skjedde etter herredsrettens dom, skyldtes faren for represalier. Videre gjøres gjeldende at han var i en vanskelig økonomisk situasjon og hadde omsorg for sine syke foreldre og gravide samboer i Estland. Det foreligger et situasjonsbetinget éngangstilfelle. Domfelte har hatt og vil få særlig vanskelige soningsforhold knyttet til at han har språkproblemer, er utlending og at de andre fangene ikke vil ha kontakt med ham på grunn av hans fortid som politimann.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
A er dømt for innførsel av 12,7 kg hasj. Ved straffutmålingen har lagmannsretten lagt til grunn at domfelte i juni 1997 ble bedt av en bekjent i Tallin og ytterligere en annen person om å transportere et kvantum hasj - mellom 5 og 10 kg - fra Amsterdam til Stockholm for en godtgjøring på 25 000 svenske kroner pluss dekning av omkostninger. Han reiste noen dager senere fra Tallin til Stockholm, der han møtte de to og fikk overlevert en personbil, mobiltelefon og 12 000 svenske kroner i utgifter. Han ble instruert om å kjøre til Amsterdam, der bilen skulle overleveres en kontaktperson, som skulle plassere hasjen i bilen. Dette skjedde uten at domfelte fikk vite hvor hasjen var gjemt. A kjørte deretter bilen mot Stockholm. I Danmark ble han gjennom mobiltelefonen dirigert av sin oppdragsgiver til Norge i stedet for til Sverige. Han passerte grensen ved X tollsted, og ble stoppet av tollmyndighetene for rutinekontroll 2 km inn i Norge. Hasjpartiet ble da funnet gjemt i bakre støtfanger.
Ved straffutmålingen i saken er de sentrale momenter narkotikapartiets størrelse og domfeltes befatning med innførselen. Lagmannsretten bemerket at domfelte har erkjent forsett opp til 10 kg, men at sterke grunner taler for å anse forsettet dekkende for hele stoffmengden når han ikke har gjort noe for å forvisse seg om det reelle kvantum. Lagmannsretten fant ikke grunn til å ta stilling til forsettets omfang, idet den objektive mengde i alle fall måtte tillegges betydning ved straffutmålingen, jf Rt-1994-766. Jeg er enig i at den objektive mengde vil være et moment. Men styrken vil avhenge av forholdene i den enkelte sak, og det er derfor uheldig at lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om hvor meget domfeltes forsett dekket. I vår sak finner jeg likevel at dette ikke har hatt nevneverdig betydning.
Når det gjelder domfeltes befatning med innførselen, har han vært den klassiske kurér. Han har ikke hatt med organiseringen å gjøre, men han fylte en sentral og nødvendig nøkkelposisjon ved å kjøre bilen til Amsterdam og transportere hasjen til Norge. Det dreier seg således om en sentral og omfattende medvirkning.
Som et skjerpende moment legger jeg vekt på at vi står overfor en kriminell virksomhet som tydelig har vært godt organisert i flere land, og som domfelte ytet sine tjenester overfor. Domfeltes tidligere bakgrunn som politimann er her en ytterligere skjerpende faktor. Med sin bakgrunn, både ut fra kunnskaper og kontakter, måtte han fremstå som særlig nyttig for den kriminelle virksomheten, selv om politibakgrunnen
Side:7
etter det som er opplyst ikke konkret har hatt betydning for forholdet i saken.
De individuelle momenter som domfelte har påberopt seg i formildende retning finner jeg ikke å kunne tillegge vesentlig vekt. Den påståtte medvirkning til sakens oppklaring kom etter den fellende herredsrettsdommen og ni måneder etter selve hendelsen. Heller ikke domfeltes soningsforhold eller hans økonomiske situasjon kan tillegges særlig vekt. I alvorlige narkotikasaker veier de allmennpreventive hensyn tungt. Jeg viser her spesielt til lagmannsrettens uttalelse at smuglertrafikk med organisert medvirkning fra Øst-Europa nå er et alvorlig problem i kraftig vekst.
Selv under hensyntaken til de skjerpende omstendigheter i saken, finner jeg ut fra det kvantum saken gjelder og domfeltes rolle ved innførselen at lagmannsrettens straffutmåling ligger noe høyt. Jeg mener straffen bør settes til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Etter det opplyste er domfelte gått over på soning slik at det ikke skal fastsettes varetektsfradrag.
Jeg stemmer etter dette for denne
dom:
I lagmannsrettens dom - domsslutningens punkt 1 - gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
Dommer Gjølstad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Tjomsland: Likeså.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I lagmannsrettens dom - domsslutningens punkt 1 - gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.