Hopp til innhold

HR-1999-166-K - Rt-1999-527

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-1999-527»)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1999-03-22
Publisert: HR-1999-00166-K - Rt-1999-527 (126-99)
Stikkord: Sivilprosess, Uteblivelsesdom, Forkynnelse
Sammendrag: Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse, som stadfestet byrettens beslutning om ikke å avsi uteblivelsesdom.
Saksgang: Borgarting lagmannsrett LB-1998-3530 K - Høyesterett HR-1999-00166K, jnr 85/1999
Parter: Steinar Bredal-Thorsen (advokat Tom H Glosimot) mot Net-Trade Norway ASA) (advokat Christian Mevatne) Matnett AS)
Forfatter: Aasland, Gussgard, Tjomsland
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §183, §163a, Tvistemålsloven (1915) §404


I sak anlagt av Steinar Bredal-Thorsen mot Net-Trade Norway ASA og Matnett AS besluttet Oslo byrett den 6 oktober 1998 å ikke avsi uteblivelsesdom mot de saksøkte på grunn av uteblitte tilsvar. Stevningen var sendt til de saksøktes postboksadresse i vanlig brev vedlagt mottakskvittering for utfylling og retur, jf postforkynningsforskriften, men uten at mottakskvitteringen var blitt returnert.

Steinar Bredal-Thorsen påkjærte beslutningen til Borgarting lagmannsrett som 29 januar 1999 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens beslutning om ikke å avsi uteblivelsesdom stadfestes.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."

Steinar Bredal-Thorsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har lagt en for streng bevisbyrde til grunn i relasjon til domstolloven §183. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse har lagmannsretten antatt at det må være helt på det rene at postforkynningen var kommet frem, men retten skulle ha truffet sin avgjørelse basert på en bevisvurdering av hva som var mest sannsynlig, selv om ingen av mottakskvitteringene ble returnert. Det forhold at domstolloven §183 bruker uttrykket "bevislig", innebærer ingen endring av de alminnelige bevisbyrdereglene. Hvis lagmannsrettens lovforståelse er riktig, vil det innebære at partene selv kan velge om de vil akseptere forkynning pr post ved å unnlate å returnere mottakskvitteringene.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Borgarting lagmannsretts avgjørelse i sak nr. 98-03530 K/04 oppheves og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.

2. Steinar Bredal-Thorsen tilkjennes sakens omkostninger med kr 2000,- pluss lovens morarenter fra forfall."

Net-Trade Norway ASA og Matnett AS har anført at domstolloven §183 ikke kan overstyre postforkynningsforskriften uten i de rent ekstreme tilfelle. Bestemmelsen kan bare anvendes dersom det på annen måte enn ved retur av mottakskvittering kan bevises at sendingen er kommet frem til adressaten. De har ikke mottatt sendingene. Det foreligger ikke noe annet bevis enn at posten normalt alltid kommer frem.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Steinar Bredal-Thorsens kjæremål forkastes.

2. Kjæremotpartene Matnett AS og Net-Trade Norway ASA tilkjennes sakens omkostninger med kr 3500.-."


Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking som utvalget kan prøve, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 3.

Etter postforkynningsforskriften §5 bokstav c annet ledd skal forkynning ikke anses skjedd i de tilfelle der mottakskvittering ikke returneres innen rimelig tid. Bestemmelsen forutsetter at ny forkynning skal foretas ved stevnevitnet, og forkynningstidspunktet blir tidspunktet da dette skjer.

Etter forskriftens §10 kommer de øvrige bestemmelser i domstolloven kapittel 9 til anvendelse "så langt de passer". Det kan være et spørsmål om domstolloven §183 kan sies å passe som supplering av forskriften §5 bokstav c annet ledd. Utvalget er kommet til at forskriftsbestemmelsen må forstås slik at den gir en regel om hvordan forkynnelsesmyndigheten skal forholde seg dersom mottakskvittering ikke blir returnert, men at bestemmelsen ikke hindrer at det i henhold til domstolloven §183 kan bli lagt til grunn at forkynnelse likevel er skjedd der vilkårene i denne lovregelen er oppfylt.

Etter §183 får feil ved iverksettelsen av en forkynning ikke betydning for dens lovlighet "naar det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende", og forkynning anses utført på det tidspunkt "da han bevislig har faat skriftet". Ordlyden og den betydning det har for mottaker å bli kjent med et skrift som skal forkynnes, tilsier at kravet til bevis for at skriftet er kommet frem på tross av feil ved iverksettelsen, settes svært høyt. Det er ikke nok med sannsynlighetsovervekt for at skriftet er kommet frem. Det må foreligge noe tilnærmet visshet for dette.

Om bestemmelsen har lagmannsretten uttalt:

"Lagmannsretten antar imidlertid at bruken av §183 må begrenses til unntakstilfeller der det må anses helt på det rene at adressaten har mottatt sendingen, for eksempel ved at adressaten erkjenner dette. I dette tilfellet kan det ikke anses på det rene at selskapene har mottatt forkynnelsessendingen. At forkynnelsessendingen er sendt til riktig adresse og ikke kommet i retur, kan i denne sammenheng ikke anses tilstrekkelig."

Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens forståelse av domstolloven §183 er uriktig.

Kjæremålet blir å forkaste.

Kjæremålsmotpartene har krevd saksomkostninger for utvalget. Kravet tas til følge med kr 2 500.


S L U T N I N G :


Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger betaler Steinar Bredal-Thorsen til Net-Trade Norway ASA og Matnett AS i fellesskap 2 500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.