HR-1999-30 - Rt-1999-586
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-09 |
| Publisert: | HR-1999-00030 - Rt-1999-586 (137-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Dommeravhør, Sedelighetssak, Opphevelse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om det var saksbehandlingsfeil av lagmannsretten å legge til grunn avhør av fornærmede som sentralt bevis, når sikttedes forsvarer ikke hadde fått reell mulighet til å stille fornærmede spørsmål. |
| Saksgang: | Orkdal herredsrett 02.04.1998 - Frostating lagmannsrett LF-1998-422 - Høyesterett HR-1999-00030, snr 9/1999 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Helge J Kaasbøll) mot A (advokat Ole Jakob Bae) |
| Forfatter: | Bruzelius, Schei, Coward, Skoghøy, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §239, §234, §265, §272, §274, §343, Straffeloven (1902) §195, §207, §213, §62 |
Dommer Bruzelius: Frostating lagmannsrett avsa 14 september 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. og 2. straffalternativ, jf annet ledd, jf §213, og §207 første ledd 1. og 2. straffalternativ, jf §62 første ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
2. A betaler 75.000 - syttifemtusen - kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
A anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling, samt anmodet om at lagmannsrettens erstatningsfastsettelse ble overprøvet så langt som straffesaksbehandlingen tilsa dette. Høyesteretts kjæremålsutvalg traff slik beslutning:
"Anken over saksbehandlingen tillates fremmet for det forhold at dommeravhørene ble gjennomført uten at forsvareren hadde kontakt med siktede og for at forberedende dommer alene avgjorde spørsmålet om fornærmede skulle forklare seg direkte for den dømmende rett.
For øvrig tillates ikke anken fremmet."
Bakgrunnen for domfeltes angrep på lagmannsrettens saksbehandling er følgende:
A ble i 1997 mistenkt for i to perioder - sommeren 1996 og 1997 - å
Side:587
ha hatt utuktig omgang med sin datter B, født xx.xx.1986. A ble 30 juli 1997 avhørt som siktet ved Orkdal lensmannskontor. Samme dag ble det foretatt ransaking og beslag hjemme hos ham. Uttrøndelag politikammer anmodet 31 juli 1997 sorenskriveren i X om å foreta avhør av fornærmede etter straffeprosessloven §239.
X herrredsrett oppnevnte 5 august 1997 advokat Albert Holand, X, som forsvarer for A. Det første avhøret av fornærmede med hjemmel i §239 fant sted 14 august 1997. I protokollen er blant annet inntatt: "Forsvareren opplyste på forespørsel at han ikke hadde kontaktet siktede forut for avhøret." Dette er nærmere utdypet i et brev advokat Holand sendte sorenskriveren i X 3 september 1997:
"Når det i dommeravhøret uttales at forsvarer på spørsmål opplyste at han ikke hadde hatt kontakt med siktede, må jeg bemerke fra min side at dette var et resultat at dommerens anmodning allerede den 11.8.97. Jeg må fremheve dette av hensyn til den ellers vanlige plikt forsvareren har til nettopp er å ta kontakt med sin klient snarest, se Andenæs: Norsk Straffeprosess I (1994) s 78. ... "
Det ble foretatt et nytt dommeravhør 22 september 1997, hvor det ble protokollert:
"Forsvareren fikk uttale seg. Han opplyste at han i hht dommerens anmodning fremdeles ikke hadde hatt kontakt med siktede i saken, men at han etter gjennomføringen av dagens avhør med rettens tillatelse ville gjøre dette, samt ta nødvendig kontakt med politiet for å få avklart sin evt fremtidige forsvarerrolle i saken. Han ba dessuten om å få overlevert kopi av politiforklaring avgitt av vitnets verge 11.08.1997. Det ble fra dommerens side beklaget at slik overlevering ikke tidligere var blitt gjennomført slik som angitt i protokollen for det aktuelle avhør."
Først i brev 23 september 1997 ble A av advokat Holand gjort kjent med at han hadde vært oppnevnt som forsvarer for A under avhørene av fornærmede.
I samsvar med tiltalen ble A domfelt ved Orkdal herredsrett 2 april 1998 etter straffeloven §195 første ledd jf §213 og §207 første ledd, til fengsel i to år og til å betale fornærmede erstatning med 50.000 kroner. Påtalemyndigheten hadde påberopt fornærmede som vitne, men frafalt henne etter at det var blitt fremlagt en uttalelse fra en psykolog hvor det ble frarådet å la fornærmede vitne i saken. Det fremgår av herredsrettens domsgrunner at videoopptakene fra avhørene av fornærmede og utskrifter fra disse, var sentrale bevis i straffesaken mot A.
Domfelte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, og anken ble av lagmannsretten henvist til ankeforhandling.
I brev 2 september 1998 til lagmannsretten anmodet forsvareren om at fornærmede skulle bli avhørt direkte for retten. Det vises i anmodningen til "at de påberopte bevismidler i form av dommeravhør savner objektivitet... . Etter domfeltes syn "presses" barnet hele tiden til å avgi en "forventet" forklaring". Anmodningen ble avslått av forberedende dommer i brev av 3 september 1998 under henvisning til straffeprosessloven §234 og §239 og til at fornærmede var 11 1/2 år. Avgjørelsen, som ble truffet få dager før hovedforhandlingen, ble ikke påkjært.
Side:588
Også for lagmannsretten var fremvisningen av videoopptakene fra de to dommeravhørene av fornærmede sammen med utskrifter fra disse, sentrale bevis for domfellelse. As forsvarer protesterte ikke under hovedforhandlingen mot fremvisningen av videoopptakene eller fremleggelsen av utskriftene. Han reiste heller ikke på ny krav om å få ført fornærmede som vitne.
Aktor har erkjent at det var en saksbehandlingsfeil at forberedende dommer alene avslo anmodningen om å føre fornærmede som vitne under hovedforhandlingen. Jeg er enig i at dette spørsmål skulle ha vært avgjort av tre dommere, se straffeprosessloven §274 sammenholdt med §272 annet ledd. Forsvareren har anført at denne saksbehandlingsfeilen må tillegges ubetinget virkning etter straffeprosessloven §343 annet ledd nr 3. Dette er jeg ikke enig i. Bestemmelsen må oppfattes slik at den gjelder sammensetningen av den rett som har avsagt den avgjørelsen som er gjenstand for anken, se Straffeprosesslovkomiteens Innstilling side 326 spalte 1. Feilen blir derfor å vurdere etter §343 første ledd, hvoretter en saksbehandlingsfeil kommer i betraktning "når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold". Når det gjelder dette spørsmål viser jeg til at det i saksdokumentene forelå en uttalelse fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, avd. X som sterkt frarådet at B ble innkalt som vitne. Det er derfor lite sannsynlig at lagmannsretten ville ha truffet en annen beslutning om den hadde vært truffet av tre dommere. Slik jeg for øvrig ser på anken finner jeg imidlertid ikke grunn til å ta et bestemt standpunkt til spørsmålet.
Som det vil ha fremgått av gjengivelsene fra protokollasjonene fra dommeravhørene, deltok advokat Holand her som forsvarer for siktede uten å ha hatt kontakt med ham. Det er uimotsagt av aktor at advokat Holand heller ikke var blitt gjort kjent med at A allerede var siktet i saken og at det forelå en politiforklaring fra ham.
Etter straffeprosessloven §239 første ledd siste punktum skal siktedes forsvarer, om det er mulig og ikke hensynet til fornærmede eller formålet med forklaringen taler mot det, som hovedregel gis anledning til å overvære et barneavhør. I dette tilfellet fant retten grunn til å oppnevne advokat Holand som forsvarer for siktede for å overvære avhørene av fornærmede. Forsvareren hadde imidlertid som nevnt ikke på noe tidspunkt kontakt med mistenkte/siktede før han tilskrev ham etter det siste avhøret som ble holdt 22 september 1997.
Etter en forsvareroppnevning plikter en forsvarer normalt å sette seg i forbindelse med siktede. Dette er uttrykkelig fastslått i straffeprosessloven §265 med sikte på den situasjon at tiltale er utferdiget, men anses også å gjelde når forsvarer blir oppnevnt under etterforskningen, se Andenæs, Norsk Straffeprosess Bind 1, 2 utgave, side 78.
Det er en grunnleggende regel i straffeprosessen at siktede, gjennom sin forsvarer, skal ha hatt mulighet for å avhøre de vitner som føres mot ham, jf EMK artikkel 6 nr 3 bokstav d. En slik mulighet hadde siktede reelt sett ikke ved de aktuelle avhørene av fornærmede. Som påpekt hadde advokat Holand ikke hatt kontakt med siktede, og han var ikke kjent med den forklaring siktede hadde avgitt til politiet. Advokat Holand var derfor avskåret fra å få stilt fornærmede spørsmål ut fra de faktiske forhold siktede hevdet var riktige. Jeg ser ikke bort fra at det i enkelte situasjoner kan være nødvendig å gjennomføre barneavhør uten
Side:589
at forsvareren har hatt kontakt med siktede eller mistenkte. Men dersom avhøret skal kunne brukes som bevis under hovedforhandlingen - og når avhøret er et sentralt bevis i saken - må regelen være at siktede gjennom sin forsvarer, eventuelt gjennom et nytt avhør, skal ha hatt mulighet til å avhøre vitnet.
I nærværende tilfelle foreligger det en klar saksbehandlingsfeil ved at de aktuelle avhør av fornærmede - hvor siktede altså ikke hadde reell mulighet til å få stilt spørsmål til fornærmede - er brukt som et sentralt bevis. Dette må føre til at lagmannsrettens dom med hovedforhandling må oppheves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Schei: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Coward: Likeså.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Dommer Bugge: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves.