HR-2000-1 - Rt-2000-1
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-06 |
| Publisert: | HR-2000-00001 - Rt-2000-1 (1-2000) |
| Stikkord: | Strafferett, Legemsbeskadigelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for legemsbeskadigelse.
A hadde i beruset tilstand tildelt fornærmede flere knyttneveslag i ansiktet. Slagene førte til at fornærmede ble påført brudd i kinnbenet og i neseskilleveggen. Fornærmede måtte opereres og var sykmeldt i 14 dager, men skaden var senere leget. Herredsretten dømte A til fengsel i 45 dager for legemsbeskadigelse. Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten til skjerpelse av straffen, men lagmannsretten forkastet anken. Påtalemyndigheten anket videre til Høyesterett. Høyesterett tok anken til følge og skjerpet straffen til fengsel i 90 dager, henvist til at det dreide seg om et forholdsvis grovt tilfelle, jf. Straffeloven (1902) § 229 første straffalternativ. |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett 14.12.1998 - Gulating lagmannsrett 21.09.1999 - Høyesterett HR-2000-00001 (sak nr. 68/1999) |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Inger Marie Sunde) mot [A-mann] (advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Gjølstad, Tjomsland, Bruzelius, Flock, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229 |
Dommer Gjølstad: Saken gjelder straffutmåling ved legemsbeskadigelse, straffeloven §229 1. straffalternativ.
Ryfylke herredsrett avsa 14. desember 1998 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ til fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. Tiltalte pålegges å betale sakens omkostninger med kr 2.000, - kronertotusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Påtalemyndigheten anket til skjerpelse av straffen. Gulating lagmannsrett avsa 21. september 1999 kjennelse med slik slutning:
«Anken forkastes.»
Statsadvokatene i Rogaland har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Det er gjort gjeldende at den fastsatte fengselsstraff er vesentlig for kort sett i forhold til straffutmålingsnivået i lignende saker.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Domfelte er en godt voksen, tidligere ustraffet mann. Han er i arbeid og har forsørgelsesbyrde.
Domfellelsen gjelder en voldsepisode natt til søndag 16. august 1998. Domfelte, som var beruset, kom i snakk med fornærmede, som satt på en benk hvor domfelte også slo seg ned. Under samtalen, som varte 10 minutters tid, sa fornærmede en del ting som domfelte reagerte på. Ifølge lagmannsretten var uttalelsene særlig rettet mot politiet, men fornærmede ga også uttrykk for at han skulle få en gjeng til å «ta» domfelte. Domfelte reagerte med å slå et slag mot fornærmedes ansikt med knyttet neve fra sittende stilling på benken. Deretter reiste han seg og slo to-tre nye knyttneveslag mot fornærmedes ansikt, for så å forlate stedet. Fornærmede satt hele tiden på benken og gjorde ikke forsøk på å slå tilbake.
Etter å ha hørt domfeltes forklaring, har lagmannsretten ikke funnet at slagene kunne anses som en impulshandling fremprovosert av fornærmede, noe herredsretten mente. Lagmannsretten fant videre at den «trussel» som ble fremsatt om at fornærmede skulle få en gjeng til å «ta» domfelte, ikke kunne tillegges særlig vekt. Jeg legger lagmannsrettens bedømmelse av hendelsesforløpet til grunn, og bygger på at det ikke foreligger noe provokasjonsmoment av betydning for straffutmålingen i saken.
Ved slagene ble fornærmede påført brudd i kinnbenet på venstre side av ansiktet og brudd i neseskilleveggen. Han ble operert og var innlagt på sykehus i tre dager. Skaden medførte sykmelding frem til 30. august 1998. Den er senere leget.
Aktor har til støtte for anken vist til avgjørelser i Rt-1995-519, Rt-1995-1007 og Rt-1995-1216 og til en tidligere dom i Rt-1991-824. Forsvareren har på sin side vist til avgjørelser i Rt-1995-637 og Rt-1995-1216, den siste også påberopt av aktor, og gjort gjeldende at den fastsatte straff ikke står i misforhold til nivået etter praksis.
Flere av de tidligere sakene har i første rekke angått spørsmålet om betinget eller ubetinget fengselsstraff. Det er slått fast at det ved overtredelse av straffeloven §229 skal reageres med ubetinget fengselsstraff med mindre helt særegne forhold gjør seg gjeldende. Når det gjelder den nærmere fastsettelse av fengselsstraffenes lengde, har imidlertid praksis neppe vært helt ensartet. Til de avgjørelser som er trukket fram av forsvareren, vil jeg likevel bemerke at jeg finner det vanskelig å trekke noen særlige slutninger med hensyn til nivået generelt sett av disse spesielle sakene.
Den foreliggende sak gjelder legemsbeskadigelse foretatt i beruset tilstand under omstendigheter og med et hendelsesforløp som er forholdsvis typisk for slike voldssaker. Ved fastsettelsen av fengselsstraffen har det etter min mening betydning at det dreier seg om flere knyttneveslag mot fornærmedes ansikt, uten at vedkommende gjorde motstand. Knyttneveslag med noen kraft - som det her må ha vært - mot en annens ansikt, er farlige og kan lett forårsake alvorlige skader. Som jeg har nevnt, førte slagene i dette tilfellet til flere brudd som nødvendiggjorde operasjon og sykmelding. Sykmeldingsperiodens varighet gjør at forholdet ligger nær opp mot 2. straffalternativ i §229. Det er således et forholdsvis grovt tilfelle innenfor 1. straffalternativ som vi her står overfor.
Etter mitt syn bør straffen skjerpes til fengsel i 90 dager.
Jeg stemmer etter dette for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 90 - nitti - dager.
Dommer Tjomsland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Flock: Likeså.
Justitiarius Smith: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 90 - nitti - dager.