Hopp til innhold

HR-2000-710-K - Rt-2000-1151

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-2000-1151»)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2000-06-15
Publisert: HR-2000-00710-K - Rt-2000-1151 (257-2000)
Stikkord: Sivilprosess
Sammendrag: Saken gjaldt videre kjæremål over utleggsforretning.
Saksgang: Asker og Bærum Namsrett nr. 2000-7 D - Borgarting lagmannsrett LB-2000-898 K/04 - Høyesterett HR-2000-00710, sivilt kjæremål
Parter: A (advokat Peder Morset) mot Den norske Bank ASA (advokat Eva Westby)
Forfatter: Gussgard, Rieber-Mohn, Utgård
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §404, §180, §86


Saka gjeld vidare kjæremål over utleggsforretning.

På grunnlag av ei fordring på ca 340.000 kroner kravde Den norske Bank utlegg hos debitor A. Namsmannen i Bærum tok 17. november 1999 utleggspant for 45.665 kroner i ein bankkonto som tilhøyrde A. A påklaga utleggsforretninga, og Asker og Bærum namsrett sa 1. februar 2000 orskurd med slik slutning:

«Utlegg foretatt av namsmannen i Bærum i bankkonto - - - oppheves med kr 43.250 - kronerførtitretusentohundreogfemti - til fordel for kontoens innehaver A.»

Den norske Bank påkjærte 18. februar 2000 orskurden til Borgarting lagmannsrett, som 4. mai 2000 sa orskurd med slik slutning:

«1. Utlegget oppheves for så vidt gjelder 24.000 - tjuefiretusen - kroner.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

A har i rett tid påkjært denne orskurden, og han har i hovudsak gjort gjeldande:

Kjæremålet rettar seg mot feil saksførehaving hos lagmannsretten. Etter tvistemålslova §86 skal partane gjere greie for dei faktiske tilhøva som skal danne grunnlag for avgjerda. Det inneber at retten ikkje kan byggje på andre tilhøve enn dei partane har gjort gjeldande. Det er ikkje gjort gjeldande av nokon av partane at ektefellen til den kjærande part mottek trygdeytingar. Lagmannsretten har likevel av eige tiltak feilaktig lagt til grunn at ektefellen mottek 120.000 kroner i trygdeytingar. Lagmannsrettens saksførehavingsfeil har hatt innverknad på resultatet.

A har lagt ned slik påstand:

«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 4. mai 2000 oppheves.

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.»

Den norske Bank har i hovudsak gjort gjeldande:

Lagmannsretten har ikkje gjort seg skuldig i saksførehavingsfeil. A har ikkje sjølv prøvd å dokumentere inntekter til familien, og lagmannsretten må derfor kunne byggje på den informasjonen som ligg i sakdokumenta. I si skriftlege klage til namsmannen uttala A at ektefellen den gongen var «på medisinsk attføring». Dette må lagmannsretten kunne leggje til grunn.

Den norske Bank har lagt ned slik påstand:

«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 4. mai 2000 stadfestes.

2. DnB tilkjennes sakens omkostninger.»

Høgsteretts kjæremålsutval viser til at kjæremålet gjeld saksførehavinga hos lagmannsretten. Det fell då inn under den avgrensa kompetanse kjæremålsutvalet har etter tvistemålslova §404.

Som feil har den kjærande parten vist til at lagmannsretten har lagt til grunn at ektefellen mottek 120.000 kroner i trygdeytingar, og at dette her vil kunne vere ein saksførehavingsfeil.

Den kjærande parten opplyste i si munnlege klage til namsmannen at kona «i dag er på medisinsk attføring uten særlige utsikter til å unngå uførhet». I eit budsjett som han sende inn til namsretten, opplyste han at kona «har gått på medisinsk attføring og er for tiden uten inntekt». Og ved kjæremålstilsvaret til lagmannsretten la han fram kona si sjølvmelding for 1998 og uttala: «Her fremkommer inntekt og min kones gjeld.» Sjølvmeldinga viste motteken attføring frå trygdekontoret med 116.781 kroner.

Det vil i særlege tilfelle kunne vere ein saksførehavingsfeil etter tvistemålslova §404 nr. 2 at det er bygd på feil faktum, jf. Rt-1998-841. Føresetnaden er då at det er heilt klart og openbert at lagmannsretten har lagt feil faktum til grunn. Ut frå dei opplysningane lagmannsretten hadde, måtte den ta standpunkt til kva inntekter ektefellen hadde. Det framlagde materialet gav ikkje eit eintydig svar. Lagmannsrettens bevisvurdering kan Høgsteretts kjæremålsutval ikkje prøve.

Nye opplysningar som er gitt til Høgsteretts kjæremålsutval, er utan interesse i prøvinga av saksførehavinga i lagmannsretten.

Etter dette må kjæremålet forkastast.

Kjæremålet har vore fånyttes, og kjæremålsmotparten bør tilkjennast sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval, jf. tvistemålslova §180 første ledd. Sakskostnadene vert sette til 1000 kroner.

Orskurden er samrøystes.

Slutning:

1. Kjæremålet vert forkasta.

2. I sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval betaler A til Den Norske Bank ASA 1.000 - eittusen - kroner innan 2 - to - veker frå forkynninga av denne orskurden.