HR-2000-697 - Rt-2000-1250
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-13 |
| Publisert: | HR-2000-00697 - Rt-2000-1250 (290-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Advokatrett, Forsvarersalær |
| Sammendrag: | Saken gjaldt fastsettelsen av salær for forsvarer i straffesak for lagmannsretten. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00697, sivilt kjæremål |
| Parter: | Ann Turid Bugge |
| Forfatter: | Lund, Flock, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §78 |
Kjæremålet gjelder fastsettelsen av salær for forsvarer i straffesak for lagmannsretten.
Borgarting lagmannsrett holdt ankeforhandling i straffesak mot A og B i tiden fra og med mandag 27. mars 2000 til og med torsdag 30. mars, og avsa dommen med partene til stede 31. mars 2000. Advokat Ann Turid Bugge var offenlig oppnevnt forsvarer for A. Hun innga 5. april 2000 «arbeidsoppgave og salærfastsetting», jf. forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. §5 jf. straffeprosessloven §78. Hun krevde salær for 88,5 timer. Av dette gjaldt 56 timer forberedende arbeid, mens resten dekket reisefravær under forberedelsen, nærvær under ankeforhandlingen og 2 timer etterfølgende arbeid.
Lagmannsretten varslet i brev 10. april 2000 at den ville foreta en reduksjon på 12 timer og gav frist for eventuelle bemerkninger.
Advokat Bugge innga bemerkninger i brev 13. april 2000. Hun fastholdt salærkravet.
Lagmannsretten besluttet 27. april 2000 å godkjenne salærkravet med reduksjon for 12 timer. Det ble gitt en omfattende begrunnelse for reduksjonen.
Advokat Bugge har påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Lagmannsretten besluttet 2. juni 2000 å godkjenne ytterligere 2 timers arbeid, som gjaldt utarbeidelse av et juridisk utdrag som ikke var blitt benyttet under ankeforhandlingen.
Advokat Ann T. Bugge har i hovedsak gjort gjeldende:
Lagmannsretten har uriktig gått ut fra at advokat Bugge nærmest har skrevet av salæroppgaven fra advokat de Vibe, og gitt uriktige opplysninger om kontakt med hans kontor. Det er ikke uvanlig at forsvarere som opptrer i samme sak, sender hverandre kopi av salæroppgavene. Da lagmannsretten varslet reduksjon av advokat Bugges salær, tok hun kontakt med advokat de Vibe for å få opplyst hva lagmannsretten hadde godkjent for ham.
Lagmannsrettens sammenligning med salæroppgaven fra advokat de Vibe, som forsvarte B, tar ikke hensyn til en rekke forskjeller mellom disse forsvareroppdragene. Advokat Bugge var i tillegg til stede under ett politiavhør og hadde fengselsbesøk av lengre varighet. Forsvaret av A omfattet to sakskompleks, mens det for B bare var ett. For A hadde en politirevisor utarbeidet en rekke økonomiske analyser som utgjorde en omfattende dokumentmengde, som det var tidkrevende å gjennomgå og forklare for klienten. Det oppstod uenighet om hvorvidt politirevisoren skulle være til stede i retten før han avgav forklaring, og dette spørsmålet ble prosedert under hovedforhandlingen, og denne prosedyren ble forberedt. A var tidligere straffedømt. Dommene måtte leses.
Lagmannsretten har overdrevet betydningen av at advokat Bugge også var forsvarer for A i første instans. Dette var over ett år tidligere, og dokumentene måtte gjennomgås på ny.
Lagmannsretten har gitt uttrykk for at saken vedrørende tiltalens post II ikke var særlig komplisert når det gjelder faktum og bevisførselen. Det er grunn til å minne om at en rekke bevis som var varslet, ble frafalt eller ikke fremført. Det gjelder blant annet en meget omfattende mobilutskrift som advokat Bugge måtte gjennomgå under sin forberedelse.
Ann T. Bugge har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet tas til følge.
2. Borgarting lagmannsrett dømmes til å betale sakens omkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Utvalget har i en rekke avgjørelser uttalt at den dømmende retts skjønn over hvilket tidsforbruk som må antas å ha vært rimelig og nødvendig i saken, jf. salærinstruksen §7, vanskelig kan settes til side med mindre skjønnet er lite rimelig eller uforsvarlig.
Som grunnlag for rettens salærfastsetting er advokat Bugges oppgave for forberedende arbeid - 56 timer - skåret ned med 10 timer. Samlet timeantall er således redusert fra 88,5 til 78,5 timer.
Advokat Bugge har for det første gjort gjeldende at lagmannsrettens salærfastsetting uriktig er basert på at hun ikke har inngitt en selvstendig salæroppgave, men skrevet av advokat Vibes for to posters vedkommende, samtidig som hun har gitt uriktige opplysninger om sin kontakt med hans kontor vedrørende oppgaven.
Utvalget er i og for seg enig med adv. Bugge i at lagmannsretten innledningsvis uttrykker seg på en måte som det er nærliggende å oppfatte på denne måte. Utvalget bemerker at det formodentlig er vanlig, og som utgangspunkt ikke påfallende, at advokater også i saker av den karakter det her gjelder, konfererer seg i mellom om innholdet i salæroppgavene. At antallet timer for enkeltposter, og hvorledes postene betegnes, er sammenfallende, vil selvfølgelig kunne inntreffe. Spørsmålet er om det oppgitte timetall har vært rimelig og nødvendig. Lagmannsretten kan ha ment at det oppgitte timetallet for de to posters vedkommende var for høyt sammenlignet med de tilsvarende poster i de Vibes oppgave, og at sammenfallet derfor var en indikasjon på at adv. Bugge ikke hadde foretatt en selvstendig og korrekt vurdring av tidsforbruket. Da retten uttrykkelig sier at saken avgjøres på annet grunnlag, finner utvalget ikke grunn til å komme nærmere inn på dette. I tilknytning til spørsmålet om adv. Bugge har gitt uriktige opplysninger om sin kontakt med de Vibes kontor om salæroppgaven, vil imidlertid utvalget for ordens skyld bemerke at lagmannsrettens gjengivelse av den setning i adv. Bugges brev av 13. april som er grunnlaget for rettens uttalelse, er ufullstendig. Utvalget kan vanskelig se det annerledes enn at det var den utelatte del av setningen - at adv. Vibes opgave var godkjent av retten - som adv. Bugge ønsket å fremheve.
Som grunnlag for sin avgjørelse har lagmannsretten gitt uttrykk for hva saken etter rettens mening krevet av forberedelser. Lagmannsretten fremhever at advokaten kjente saken fra herredsretten og at den ikke var særlig krevende i rettslig henseende og heller ikke i faktisk, med unntak for et kompliserende innslag angående økonomiske analyser.
Sentralt i avgjørelsen er følgende avsnitt:
«I Deres redegjørelse har De også vist til lagmannsrettens godkjennelse av advokat Benedict de Vibes arbeidsoppgave. Arbeidsoppgaver må vurderes individuelt ut fra saken mot den klient forsvareren er oppnevnt for, og hvorledes saken er lagt opp og behandlet i retten. Rett nok må det naturligvis tas hensyn til hva av arbeid som finnes rimelig og nødvendig for forsvaret av den enkelte tiltalte også ut fra forbindelsen til andre medtiltalte. Forsvaret av medtiltalte B var lagt opp grundig og relativt bredt av hans forsvarer, men uten at lagmannsretten har funnet at han gikk utover hva som var rimelig og nødvendig. De la opp forsvaret av Deres klient noe annerledes. Hensett til dette, samt at sakene mot de to tiltalte også på andre punkter ligger slik an at det er ikke er naturlig å sammenligne dem, kan ikke lagmannsretten se at det er noe misforhold mellom det arbeid som advokat de Vibe har fått godkjent og det reduserte salær som utbetales Dem.»
Det står ikke klart for utvalget hva lagmannsretten mener å uttrykke med setningen «De la opp forsvaret av Deres klient noe annerledes». Den kan bety at lagmannsretten mener at det forberedende arbeid advokat Bugge faktisk nedla i saken ikke kan ha vært så mye som 56 timer. Men i så fall måtte det ha vært sagt. Dette er noe annet enn at sakens karakter ikke har nødvendiggjort et slikt tidsforbruk.
Lagmannsrettens avgjørelse er således uklar på et sentralt punkt i begrunnelsen. Kjæremålsutvalget må da stå friere enn ellers til å overprøve de vurderinger som ligger bak salærfastsettelsen.
Kjæremålsutvalget viser til at Bugges klient i herredsretten ble dømt til fengsel i 16 år, i det vesentlige for narkotikalovbrudd. Saken kom opp som lagrettesak i lagmannsretten, og det gikk der med fire fulle rettsdager til rettsforhandlingene i tillegg til en dag med kort rettsmøte for domsavsigelse. Utvalget kan for sin del vanskelig se at 56 timers forberedende arbeid «ut fra saken, dens art, innhold og vanskelighetsgrad» fremtrer som unødvendig mye. Heller ikke synes det unødig høyt sammenlignet med medforsvarerens arbeidsoppgave i en sak som var mindre av omfang.
Utvalget finner på denne bakgrunn at kjæremålet fører frem og at advokat Bugge får godkjent 56 timers forberedende arbeid. Saksomkostninger for utvalget tilkjennes advokat Bugge med 5600 kroner som innkluderer rettsgebyret.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Advokat Ann Turid Bugges salæroppgave godkjennes med 56 timers forberedende arbeid.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler det offentlige til Ann Turid Bugge 5.600 - femtusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.