HR-2000-27 - Rt-2000-126
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-17 |
| Publisert: | HR-2000-00027 - Rt-2000-126 (33-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av anke i straffesak. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00027S, jnr 576/1999 |
| Parter: | A (advokat Ellen Moen) mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Bugge, Aarbakke, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §294, §321, §343, §384, Straffeloven (1902) §162, §257, §394, §49, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av anke i straffesak, jf. straffeprosessloven §321 annet ledd første punktum, jf. sjette ledd.
A, født xx.xx.1952, ble ved Oslo byretts dom av 23. juni 1999 dømt for overtredelse av straffeloven §162 første jf. femte ledd, straffeloven §257, straffeloven §257 jf. §49, straffeloven §394 første ledd og legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf. §24 første ledd til en straff av fengsel i 120 dager, samt til å betale erstatning til Postbanken med kr 10.853.
Hennes anke over skyldspørsmålet og straffutmålingen ble ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 8. september 1999 nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres å være en saksbehandlingsfeil å nekte saken fremmet. Retten har en klar plikt til av eget tiltak å sørge for at saken blir fullstendig opplyst, jf. straffeprosessloven §294, og det burde i denne saken vært innhentet ytterligere opplysninger for å få nærmere klarhet i forholdene rundt tiltalebeslutningens post I a - c, II, III og VI.
Videre anføres som saksbehandlingsfeil at retten ikke i større grad har vurdert tiltaltes manglende forsett.
Endelig anføres som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke i større grad har vektlagt tiltaltes helsesituasjon, og at det burde vært redegjort nærmere for begrunnelsen for å nekte anken fremmet i forhold til tiltaltes meget svake helsetilstand.
Saksbehandlingsfeilene kan ha innvirket på resultatet hva gjelder både vurderingen av skyldspørsmålet og spørsmålet om straffutmåling, jf. straffeprosessloven §343 første ledd.
Det er nedlagt slik påstand:
«Lagmannsrettens beslutning oppheves.»
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven §321 sjette ledd.
Det er under henvisning til straffeprosessloven §384 jf. §294 anført at lagmannsretten burde innhentet ytterligere opplysninger og i større grad vurdert tiltales manglende forsett, samt begrunnet nektelse i forhold til tiltaltes svake helsetilstand.
Til dette bemerker utvalget at det som i anken var anført om feil i bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt straffutmålingen, må anses vurdert av lagmannsretten som ledd i avgjørelsen av om anken klart ikke ville føre frem, jf. straffeprosessloven §321 annet ledd første punktum. Det er heller ikke grunnlag for å anta at lagmannsrettens realitetsvurdering ikke har vært grundig nok.
Loven krever ikke at en slik vurdering skal komme til uttrykk på annen måte enn gjennom avgjørelsen om å gi eller nekte samtykke. Det kreves således ikke at beslutning etter straffeprosessloven §321 femte ledd om at anken nektes fremmet, skal grunngis, jf. Rt-1998-1640 med videre henvisninger.
Utvalget kan etter dette ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålet må da forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.