Hopp til innhold

HR-2000-886-K - Rt-2000-1316

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-2000-1316»)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2000-07-28
Publisert: HR-2000-00886-K - Rt-2000-1316 (312-2000)
Stikkord: Sivilprosess, Familierett, Omsorgsrett, Samværsrett, Sakkyndig, Avhør av barnet
Sammendrag: Saken gjaldt spørsmål om oppnevning av sakkyndig i sak om samværsrett.
Saksgang: Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00886, sivilt kjæremål
Parter: A (advokat Arne Heiestad) mot B (advokat Pål O. Haugland)
Forfatter: Stang Lund, Rieber-Mohn, Skoghøy
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §93, §179, Barneloven (1981) §31, §41, Barnevernloven (1992) §4-12, §4-14, §4-15, §4-19


A og B er tidligere samboere og foreldre til C, født xx.xx.1988. Partene bodde sammen de tre første årene av datterens liv. Etter samlivsbruddet hadde partene delt foreldreansvar, mens mor har hatt den daglige omsorgen. Far flyttet til Tyskland ved årsskifte 1993-94.

Den 19. juni 1998 fattet Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus vedtak med slik slutning:

«1. Oslo kommune, Lambertseter overtar omsorgen for C, f. xx.xx.1988, ima. Lov om barneverntjenester §4-12, første ledd, bkst. a.

2. Jenta plasseres i fosterhjem hos sin far, B ima. bvl. §4-14, bkst. a under forutsetning av at faren innen 1. oktober 1998 tar skritt for å få den daglige omsorgen for C etter barneloven overført til seg.

3. I påvente av fosterhjemsplassering blir C boende på X barnehjem ima. bvl. §4-14, bkst. b jf. §4-15.

4. A skal ha samvær med C inntil en måned i samband med sommerferien, og en uke i forbindelse med høst-, jule- og vinterferie, ima. bvl. §4-19. Samværene skal være under tilsyn. Første sommerferiesamvær skal finne sted sommeren 1999.»

Faren tok 19. mars 1999 ut stevning for byretten med krav om å få den daglige omsorgen for datteren overført til seg. Den 28. september 1999 avsa byretten dom med slik slutning:

«1. B skal ha den daglige omsorgen for C, f. xx.xx.1988.

2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager efter denne dommens forkynnelse å erstatte B sakens omkostninger med 300 - trehundre - kroner, med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. til betaling skjer.

3. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager efter denne dommens forkynnelse å erstatte Fylkesmannen i Oslo og Akershus sakens omkostninger med 26 077 - seksogtyvetusenogsyvogsytti - kroner, med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. til betaling skjer.»

Mor påanket dommen til lagmannsretten. I anken ble det nedlagt subsidiær påstand om at mor skulle tilkjennes samvær med datteren etter rettens skjønn, og at far skulle dekke kostnadene ved reiser i den forbindelse. I tillegg ble det anført at det var en saksbehandlingsfeil ved byrettens dom at det ikke fremgår om datteren er blitt forespurt om hvor hun vil bo. Dessuten begjæres det oppnevnt sakkyndig for lagmannsretten. Det hevdes at partenes omsorgsevne ikke er utredet tidligere, og at en sakkyndig best kan sette seg inn i datterens situasjon.

I tilsvaret til lagmannsretten har far begjært den subsidiære påstanden om samværsrett avvist. Dessuten anføres det at oppnevnelse av sakkyndig ikke er nødvendig idet saken er tilstrekkelig opplyst. Oppnevnelse av sakkyndig hevdes å ville innebære en ekstra belastning for datteren. Det anføres at barnets mening er blitt hørt på en betryggende måte.

Den 13. juni 2000 besluttet forberedende dommer at det ikke skulle oppnevnes sakkyndig for lagmannsretten, og at spørsmålet om avvisning av samværskravet skulle utstå til hovedforhandlingen. Lagmannsretten kom videre til at hensynet til barnets ønske kunne ivaretas gjennom spørsmål til vitner og parter. Det måtte legges vesentlig vekt på hensynet til barnet, og at hun i størst mulig utstrekning bør få slippe å bli direkte involvert i konflikten mellom foreldrene.

Mor har påkjært beslutningene til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i hovedsak gjort gjeldende:

Saken vil ikke kunne bli tilfredsstillende opplyst med mindre det oppnevnes sakkyndig og datterens ønske blir hørt. Det er meget uheldig at retten har besluttet at spørsmålet om avvisning av samværskravet skal utstå til hovedforhandlingen. Dersom samværskravet ikke avvises, må det oppnevnes en sakkyndig slik at retten får et bredere grunnlag ved fastsettelsen av samværsordningen.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand:

«1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 13. juni 2000 om å utsette spørsmålet om å avvise saken frem til hovedforhandling oppheves.

2. Borgarting lagmannsretts beslutning av 13. juni 2000 om å ikke oppnevne sakkyndig oppheves.

3. Borgarting lagmannsretts beslutning av 13. juni 2000 om ikke å la datteren bli hørt i saken oppheves.

4. A, evnt. det offentlige, tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Far har i hovedsak gjort gjeldende:

Barnets rett til å bli hørt er tilstrekkelig ivaretatt ved de vitner som vil bli ført. Barnevernet, tilsynsfører og barnets mormor uttalte i byretten at barnet selv ønsket å bo hos far. Når den ene av foreldrene mangler nødvendig omsorgsevne, så må barnets mening ha mindre betydning. Datteren bør skjermes fra videre usikkerhet om sin livssituasjon.

Det er ikke behov for en sakkyndig utredning i dette tilfelle. Retten kan få tilstrekkelig informasjon om partene ved vitneførsel, og den ankende part har blant annet varslet at hennes psykolog skal møte som vitne.

Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Kjæremålet tas ikke til følge.

2. B, evt. det offentlige, tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Lagmannsrettens beslutning om at spørsmålet om samværskravet skal avvises, skal utstå til ankeforhandlingen, kan ikke påkjæres, jf. tvistemålsloven §93 tredje ledd jf. første ledd og Rt-1991-1039.

Det beror på en skjønnsmessig vurdering om det etter barneloven §41 er tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig i saker om hvem som skal ha daglig omsorg for barnet. Den forberedende dommer i lagmannsretten fant at de spørsmål saken reiser blir best belyst ved forklaringer av parter og vitner under ankeforhandlingen, og sakkyndig ble derfor ikke oppnevnt. Kjæremålsutvalget er enig med forberedende dommer.

Kjæremålet gjelder også at saken ikke vil bli tilfredsstillende belyst fordi datteren i henhold til en beslutning fra forberedende dommer ikke vil bli hørt i forbindelse med saken. Utvalget forstår beslutningen slik at forberedende dommer ikke fant grunn til å innkalle datteren som nå er tolv år, som vitne. Det ble lagt til grunn at barnets syn vil bli varetatt gjennom spørsmål til parter og vitner under ankeforhandlingen. Ut fra hensynet til henne, bør hun i størst mulig utstrekning slippe å bli direkte involvert i tvisten mellom foreldrene. Utvalget bemerker at barn over 12 år skal få si sin mening før det tas beslutning om hvem barnet skal bo hos, jf. barneloven §31 annet ledd første punktum. Det skal legges stor vekt på det barnet mener, jf. annet punktum. Utvalget legger til grunn at datterens standpunkt med hensyn til hvor hun ønsker å bo er kjent, og at dette vil komme fram gjennom avhør av parter og vitner. Utvalget finner etter dette ikke grunn til å oppheve lagmannsrettens beslutning om ikke å innkalle henne som vitne.

Kjæremålet har ikke ført fram. Kjæremålsmotparten har krevd at han, eventuelt det offentlige, tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget finner at saksomkostninger i anledning kjæremålet bør avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens beslutning stadfestes.

Saksomkostninger i anledning kjæremålet avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken.