HR-2000-1228-K - Rt-2000-1698
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-18 |
| Publisert: | HR-2000-01228-K - Rt-2000-1698 (421-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Markedsføringsrett, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om saksbehandlingsfeil og sakskostnader i sak om midlertidig forføyning. |
| Saksgang: | Oslo byrett nr. 2000-05481 A/50 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-2398 K/04 - Høyesterett HR-2000-01228, sivilt kjæremål |
| Parter: | Synnøve Finden ASA (advokat Mona Søyland) mot O. Kavli AS (advokat Kristine Schei) |
| Forfatter: | Lund, Aarbakke, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Markedsføringsloven (1972) §1, §8a, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, Tvistemålsloven (1915) §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder midlertidig forføyning.
Både O. Kavli AS (heretter kalt Kavli) og Synnøve Finden ASA (heretter kalt Synnøve Finden) produserer blant annet smøreost i tuber. Kavli anla 20. juni 2000 søksmål ved Oslo byrett mot Synnøve Finden, der punkt 1 i påstanden lyder: «Synnøve Finden ASA er ikke berettiget til å markedsføre eller omsette smøreost i tuber som hittil er benyttet». Det ble videre lagt ned påstand om at Kavli skal tilkjennes erstatning. I stevningen til Oslo byrett inngikk også en begjæring om midlertidig forføyning, der punkt 1 i påstanden lød: «Synnøve Finden ASA skal umiddelbart stanse all markedsføring eller omsetning av smøreost i tuber som hittil er benyttet».
Forut for byrettens behandling av begjæringen endret Synnøve Finden design på de aktuelle tubene. Begjæringen ble deretter endret til å lyde: «Synnøve Finden ASA pålegges å ikke markedsføre eller omsette smøreost i tuber som hittil er benyttet, og pålegges å trekke tilbake slike tuber fra markedet». Etter dette gjaldt begjæringen altså kun tubene med den opprinnelige design.
Oslo byrett avsa 7. juli 2000 kjennelse i forføyningssaken med slik slutning:
«1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Kavli påkjærte byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som 24. august 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Synnøve Finden ASA pålegges å ikke markedsføre eller omsette reke-, skinke- og baconsmøreoster i slike tuber som hittil er benyttet, og pålegges å trekke tilbake slike tuber fra markedet.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Synnøve Finden ASA 6 600 - sekstusensekshundre - kroner til O. Kavli AS. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
3. I saksomkostninger for byretten betaler Synnøve Finden ASA 10.000 - titusen - kroner til O. Kavli AS. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra lagmannsrettens kjennelse.»
Synnøve Finden har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er i hovedsak gjort gjeldende:
Lagmannsretten har tolket markedsføringsloven §8a uriktig ved å legge til grunn at det foreligger forvekslingsfare for alle tre emballasjene. Videre har lagmannsretten tolket §8a uriktig når retten har lagt til grunn at det er tilstrekkelig med fare for forveksling for å oppfylle vilkårene i §8a. Etter §8a er det også et vilkår at det må foreligge urimelig utnyttelse.
I forhold til markedsføringsloven §1 er begrunnelsen så knapp at det ikke er mulig å etterprøve lovtolkningen. Dette er en saksbehandlingsfeil.
Den kjærende part bestrider lagmannsrettens konkrete vurdering under tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b og mener at sikringsgrunn ikke foreligger. Lagmannsretten har dessuten tolket §15-2 annet ledd uriktig. Bestemmelsen gir anvisning på en avveining av partenes interesser, hvor også samfunnsmessige hensyn må vektlegges. Om lagmannsrettens kjennelse blir stående, må tubeostene destrueres, og dette er en betydelig ulempe for Synnøve Finden. I tillegg er det utfra en samfunnsmessig synsvinkel forkastelig å destruere tubeosten. Forføyningen er videre gjort vesentlig mer inngripende enn det som fremstår som nødvendig, og er derfor uforholdsmessig, idet tubeostene kunne vært avsatt utenom dagligvaremarkedet. Hensynet til Kavli kan ikke tale mot en slik ordning. På bakgrunn av en riktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd jf. §15-2 første ledd bokstav b skulle forføyningen uansett vært begrenset til dagligvaremarkedet.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. O. Kavli AS betaler den kjærende parts saksomkostninger for samtlige instanser med tillegg av 12% renter fra forfall og til betaling skjer.»
Kavli har i hovedsak gjort gjeldende:
Leses lagmannsrettens begrunnelse i sammenheng, fremgår det helt klart at blant annet «urimelig utnyttelse» er vurdert. Lagmannsretten har vært oppmerksom på og vurdert de relevante kriterier i markedsføringsloven §8a.
Gjennom lagmannsrettens henvisning til betraktninger som er lagt til grunn for vurderingen av anvendelsen av markedsføringsloven §8a, fremgår det at de relevante elementene er vurdert også i forhold til markedsføringsloven §1.
Lagmannsretten har uttrykkelig vurdert vilkåret i tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd. De argumentene som Synnøve Finden nå mener at bør tillegges vekt ved den konkrete interesseavveining som tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd gir anvisning på, er nye for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og det er ikke grunnlag for å kreve at lagmannsretten skulle foreta sin avveining ut fra argumenter som ikke var påberopt av partene. Det ligger utenfor Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse etter tvistemålsloven §404 å foreta en konkret, skjønnsmessig avveining av om midlertidig forføyning burde vært gitt.
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Synnøve Finden AS pålegges å betale O. Kavli AS saksomkostninger med kr 2.000,- med tillegg av 12% rente fra forfall og til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har begrenset kompetanse i saken, jf. tvistemålsloven §404, skal bemerke:
Synnøve Finden har for det første anført at lagmannsretten har tolket vilkåret om forvekslingsfare i markedføringsloven §8a feil. Denne anførsel fører ikke frem. Lagmannsretten har gjennomgått de elementer ved Kavlis og Synnøve Findens tubeemballasje som er relevante ved vurderingen av om det foreligger forvekslingsfare og har konkludert med at «det synbare helhetsinntrykket av Findens 3 tubeemballasjer er egnet til forveksling med Kavlis tuber.» Dette er ikke uttrykk for en uriktig tolking av loven.
Videre er det anført at lagmannsretten har tolket markedsføringsloven feil ved å legge til grunn at forvekslingsfare er tilstrekkelig for at Synnøve Finden rammes av forbudet i §8a. Retten har således oversett vilkåret om at det i tillegg må dreie seg om en urimelig utnyttelse. Heller ikke denne anførsel fører frem. Lest i sammenheng viser kjennelsesgrunnene klart, og lagmannsretten sier dessuten uttrykkelig, at likheten med Kavlis design synes utnyttet på en urimelig måte i Synnøve Findens markedsføring og at Synnøve Finden «på en uakseptabel måte har lagt seg for nær opp til Kavli som markedsleder av tubeoster i lansering av sitt nye produkt».
Lagmannsretten har funnet at «den aktuelle emballasje er i strid med mfl §1» og har som begrunnelse vist til sin drøftelse av om vilkårene i markedsføringsloven §8a er oppfylt. Utvalget peker på at spørsmålene henger sammen. Det kan ikke ses at kjennelsesgrunnene reiser tvil om lagmannsrettens tolking av markedføringsloven §1 er korrekt og at det således foreligger saksbehandlingsfeil av betydning.
Synnøve Finden sier seg uenig i lagmannsrettens «konkrete vurdering under tvml §15-2». Denne konkrete vurdering kan ikke prøves i det videre kjæremål.
Synnøve Finden har også gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd uriktig. Det vesentlige av anførslene retter seg imidlertid i realiteten mot lagmannsrettens konkrete anvendelse av bestemmelsen, som ikke kan prøves av utvalget i det videre kjæremål. Uten at det uttrykkes klart i kjæremålserklæringen, synes det også å gjøres innvendinger mot lagmannsrettens saksbehandling ved at retten ikke skal ha foretatt en vurdering av om forføyningen er nødvendig, jf. §15-2 annet ledd, jf. §15-2 første ledd bokstav b. Det argumenteres i denne forbindelse for at Synnøve Finden uten fare for forveksling måtte kunne avsette tubeostene utenom dagligvaremarkedet. Utvalget bemerker at disse anførslene ikke ble gjort gjeldende for lagmannsretten, som derfor ikke hadde foranledning til å ta stilling til spørsmålet. Noen saksbehandlingsfeil foreligger da ikke.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremålsmotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med 2.000 kroner med tillegg av renter. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Synnøve Finden ASA til O. Kavli AS 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.