HR-2000-1193-K - Rt-2000-1703
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-19 |
| Publisert: | HR-2000-01193-K - Rt-2000-1703 (423-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tingsrett, Jordskifte, Grensegangsforretning, Jordskifterettens kompetanse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om fremme av grensegangsforretning for jordskifteretten. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1999-591 K - Høyesterett HR-2000-01193, sivilt kjæremål |
| Parter: | Bjarne Helgaseth (advokat Harald Nybakk) mot Hans Arne og Liv Haave (advokat Thorstein Vale) |
| Forfatter: | Lund, Aarbakke, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §17, §88, Tvistemålsloven (1915) §404, Jordskifteloven (1950) §100, Jordlova (1995) §12 |
Saken gjelder spørsmål om fremme av grensegangsforretning for jordskifteretten, jf. jordskifteloven §88.
Ved skjøte 25. april 1985 overdro Ambros Sem gnr. 37 bnr. 11, 15 og 25 i Notodden kommune til Bjarne Helgaseth. Ved Agder lagmannsretts dom 22. januar 1996 ble Helgaseth dømt til å overdra og overskjøte eiendommen til Hans Arne og Liv Haave mot et nærmere fastsatt beløp, «dog slik at overdragelsen ikke omfatter de unntakene som er nevnt i punkt 1 i kontrakten av 9. mars 1984».
Eiendommen er en landbrukseiendom, og kontrakten det siktes til, var en forpaktningsavtale mellom Hans Arne Haave og Ambros Sem, som også inneholdt bestemmelser om rett for Haave til å overta eiendommen mot vederlag. Kontraktens punkt 1 lyder slik:
«1. Sem bortforpakter til Haave sin eiendom Sem Øvre, Gnr. 37 bnr. 11 og 15 i Notodden. Forpaktningen omfatter jord, skog og hus med følgende unntak: hovedbygning samt «fjøset» i uthuset samt alle inntekter av grunnleier for tomter.»
Hans Arne og Liv Haave fremmet begjæring om tvangsfullbyrdelse av dommen for Tinn og Heddal namsrett, som ikke tok begjæringen til følge, jf. kjennelse av 3. juli 1998. Avgjørelsen ble stadfestet av Agder lagmannsrett i kjennelse av 18. september samme år. Begrunnelsen var at lagmannsrettens dom var så uklar eller tvetydig med hensyn til hva Helgaseth skulle foreta seg, at den ikke kunne danne lovlig grunnlag for tvangsfullbyrdelse. Det påpekes i lagmannsrettens kjennelse at det ikke fremgår hvilken rett til grunn som skal høre til bygningene, og at dommen kan forstås slik at det er forutsatt et samarbeid mellom partene om avklaring av tomtespørsmål, innhentelse av offentlige tillatelser mv., - et samarbeid det ikke hadde vist seg mulig å få til.
Hans Arne og Liv Haave begjærte 13. januar 1999 grensegangsforretning for Aust-Telemark jordskifterett, med Bjarne Helgaseth som motpart. I begjæringen ble det lagt ned påstand om at jordskifteretten skulle fastsette om unntakene i lagmannsrettens dom gjaldt eiendomsrett eller evigvarende bruksrett til «hovedbygningen» og «fjøset», og at jordskifteretten skulle fastlegge grensene for disse. Det ble også lagt ned påstand om at retten skulle foreta eventuell deling av eiendommen, samt overføre grunnbokshjemmelen for eiendommen til Hans Arne og Liv Haave.
Aust-Telemark jordskifterett avsa 2. mars 2000 kjennelse med slik slutning:
«1. Hans Arne og Liv Haaves krav om grensegangsforretning avvises.
2. Hans Arne Haave og Liv Haave plikter solidarisk innen 2 - to - uker fra forkynnelse fra jordskifteretten å betale Bjarne Helgaseth kr 6.000,- - kronersekstusen som erstatning for saksomkostninger for jordskifteretten.
3. Hans Arne Haave og Liv Haave ilegges sakskostnader til jordskifteretten (2 ganger rettsgebyret med kr 1.060,-).»
Hans Arne og Liv Haave påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett, som 12. juli 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Saken fremmes.
2. Erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke. Spørsmålet om saksomkostninger som til nå er påløpt ved jordskifteretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.»
Bjarne Helgaseth har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens sakbehandling.
I kjæremålet vises det til at Helgaseth har fått tillatelse til å fradele et tun på 5 dekar med bygninger fra eiendommen. Det er utstedt målebrev for den fraskilte delen som er gitt gnr. 37 bnr. 340. Delingstillatelsen ble gitt på vilkår om at landbruksarealene tillegges naboeiendommen (gnr. 37 bnr. 1), som eies av Astrid Sauar Berntzen. Landbruksarealene er i dag overdratt til Berntzen, som er meddelt ervervskonsesjon av fylkesmannen. Overdragelsen er tinglyst slik at Berntzen står som formell hjemmelshaver til gnr. 37 bnr. 11, 15 og 25.
Det anføres at spørsmålet om å tillate grensegangsforretningen fremmet, må ses i lys av at eiendommen i dag i henhold til krav fra landbruksmyndighetene er overført til naboeiendommen som tilleggsareal og tillagt denne som en driftsenhet. Hans Arne og Liv Haave har ikke innhentet delingssamtykke, og det er utenkelig at de vil kunne få til en deling som de forsøker å oppnå. Dette innebærer at den faktiske og rettslige situasjon i forhold til jordskifteloven §88 må bedømmes slik at betingelsene for å begjære grensegangsforretning ikke foreligger. Dette må anses som et prosessuelt forhold i relasjon til søksmålsbetingelsene, og det må bedømmes som en feil ved lagmannsrettens saksbehandling at dette ikke er drøftet i lagmannsrettens kjennelse.
Bjarne Helgaseth har lagt ned slik påstand:
«1. Agder lagmannsretts kjennelse 12. juli 2000 i sak 00-591 K oppheves.
2. Bjarne Helgaseth tilkjennes saksomkostningene for Agder lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Hans Arne og Liv Haave har inngitt tilsvar. Anførslene kan sammenfattes slik:
Ved lagmannsrettens dom av 22. januar 1996 er det rettskraftig avgjort at den kjærende part har tapt eiendomsretten til gnr. 37 bnr. 11, 15 og 25, og at kjæremålsmotpartene har rett til å få eiendommen tilskjøtet til seg med unntak for noe av bebyggelsen på bruket. Forvaltningen kan ikke ved administrativt vedtak overprøve og tilsidesette avgjørelser truffet av domstolene. Det kan heller ikke innfortolkes i dommen en forutsetning om at lagmannsretten selv skal ha overlatt det til forvaltningen å overprøve det rettslig avgjorte eiendomsforhold.
Hans Arne og Liv Haave har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Hans Arne og Liv Haave tilkjennes saksomkostninger hos Bjarne Helgaseth for alle retter.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at kjæremålsutvalgets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset ved tvistemålsloven §404 første ledd. Kjæremålet retter seg formelt mot lagmannsrettens saksbehandling vedrørende anvendelsen av jordskifteloven §88. Kjæremålsutvalget kan prøve denne, men finner at kjæremålet gir grunnlag for også å gå inn på den tolking av bestemmelsen som lagmannsretten har lagt til grunn.
Jordskifteloven §88 første ledd første punktum lyder:
«Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser og grenser for alltidvarande bruksrett.»
Av jordskifteloven §17 tredje ledd følger at hvis det i en grensegangssak for jordskifteretten viser seg å være tvist om eiendomsrett som er et underliggende forhold for grensekravet, skal jordskifteretten avgjøre tvisten i det underliggende forhold i særskilt dom, når dette kreves av en part i grensegangssaken. Avgjørelsen vil i tilfelle være en rettskraftig fastsettelsesdom, og ikke bare en avgjørelse som har prejudisiell betydning i grensegangssaken, jf. T. Austenå/S. Øvstedal: Jordskifteloven med kommentarer, 3. utg. 2000 side 126. Jordskifterettens kompetanse til å treffe avgjørelse som nevnt, antas å gjelde også når det er tvisten i det underliggende forhold, og ikke eiendomsgrensen, som er det vesentlige i saken. Jordskifteretten har for så vidt en kompetanse som er sideordnet til den kompetansen de alminnelige domstolene har, jf. Rt-1959-1059 om jordskifteloven 1950 §100.
Den nevnte domskompetanse har jordskifteretten også når tvisten knytter seg til et underliggende forhold som berører en tredjemann - en «utanforståande», jf. jordskifteloven §17 første ledd. Tredjemann må gjøres til part i grensegangssaken for jordskifteretten, hvis det kreves dom etter §17 tredje ledd.
I kjæremålssaken dreier tvisten i det underliggende forhold seg om kjæremålsmotpartene er «eigar» i det området grensegangssaken gjelder. Lagmannsretten har lagt til grunn at det er tilstrekkelig for å fremme grensegangssaken at kjæremålsmotpartene pretenderer å være eiere av den aktuelle eiendom, og hvis pretensjonen er omtvistet, må jordskifteretten ta stilling til den i dommen. Lagmannsretten har vurdert særskilt om manglende samtykke til fradeling etter jordloven §12 skal anses som en side ved det prosessuelle vilkåret «eigar», og har besvart dette benektende. Lagmannsretten har lagt til grunn at betydningen av manglende samtykke til deling skal anses som en del av den tvisten som jordskifteretten skal avgjøre i dommen. Etter kjæremålsutvalgets syn har lagmannsretten her bygget på en riktig tolking av jordskifteloven §88.
Det er heller ikke feil saksbehandling at lagmannsretten ikke har trukket tredjemanns stilling inn i kjæremålssaken. Også forholdet til tredjemann og betydningen av tredjemanns forhold til jordloven og til landbruksmyndighetene må anses som deler av den tvisten som jordskifteretten i tilfelle skal avgjøre. De sistnevnte forhold vil enten måtte behandles som ledd i en prejudisiell avgjørelse i grensegangssaken, eller de må - hvis det kreves av en part i grensegangssaken - gjøres til gjenstand for særskilt sak og dom etter jordskifteloven §17 tredje ledd. I sistnevnte fall må jordskifteretten - som påpekt - gjøre tredjemann til part i tvisten.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse bør bli stående. For kjæremålsutvalget må kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger, som settes til 2.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjarne Helgaseth til Hans Arne og Liv Haave i fellesskap 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.