HR-2000-1444 - Rt-2000-2110
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-15 |
| Publisert: | HR-2000-01444 - Rt-2000-2110 (511-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet i straffesak. |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01444, straffesak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Jan Schjatvet) mot Den offentlige påtalemyndighet. |
| Forfatter: | Flock, Matningsdal, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321, Straffeloven (1902) §317, Menneskerettsloven EMKN (1999) §2, FN-konvensjonen artikkel 14 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremmet anke i straffesak, jf. straffeprosessloven §321 annet ledd, jf. sjette ledd.
A, født *.*.1977, ble ved Nedre Romerike herredsretts dom av 13. september 1999 dømt for overtredelse av straffeloven §317 første ledd til en straff av ubetinget fengsel i 30 dager. Han ble også idømt saksomkostninger med 2000 kroner. A påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som ved beslutning av 2. mars 2000 nektet anken fremmet, jf. straffeprosessloven §321 annet ledd.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er det anført som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har avgjort anken i samsvar med menneskerettsloven §2 nr. 3, jf. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 14. Det anføres at ordningen med å nekte anker fremmet etter straffeprosessloven §321 er i strid med konvensjonens artikkel 14 nr. 5. Det anføres videre at bestemmelsen må leses i sammenheng med artikkel 14 nr. 1, og at en avgjørelse etter §321, som skjer skriftlig på bakgrunn av sakens dokumenter, ikke tilfredsstiller kravet til «offentlig rettergang».
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven §321 sjette ledd.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i flere avgjørelser tidligere lagt til grunn at ordningen med å nekte anker fremmet etter straffeprosessloven §321 ikke er i strid med FN-konvensjonen artikkel 14, jf. Rt-1996-793 og Rt-1996-802. For så vidt gjelder anførselen om at det i alle fall må være konvensjonsstridig at silingsordningen er skriftlig, viser utvalget til avgjørelsene i Rt-1997-2021 og Rt-1998-1254 som gjelder forholdet til EMK. Utvalget kan ikke se at spørsmålet stiller seg annerledes i forhold til FN-konvensjonen artikkel 14.
Utvalget er etter dette kommet til at det ikke er feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.