HR-2000-4-B - Rt-2000-28
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-07 |
| Publisert: | HR-2000-00004-B - Rt-2000-28 (7-2000) |
| Stikkord: | Strafferett, Dommeres habilitet |
| Sammendrag: | Saken gjaldt anke over saksbehandlingen og lovtolkingen i spørsmål om sorenskriveren i straffesak var inhabil, Domstolloven (1915) § 106 nr. 7 eller § 108.
A var dømt dømt til 5 måneders fengsel, hvorav 60 dager uten vilkår, for blant annet bedrageri. Domfelte anken i sin helhet til lagmannsretten, men lagmannsretten nektet anken fremmet, med unntak for anke over saksbehandlingen for så vidt gjaldt spørsmålet om habiliteten til herredsrettens formann, sorenskriver B. Lagmannsretten forkaastet anken og mente sorenskriveren ikke kunne anses inhabil, verken etter Domstolloven (1915) § 106 nr. 7 eller etter § 108. A anket spørsmålet om habiliet videre til Høyesterett. Høyesterett kom også til at sorenskriveren ikke hadde vært inhabil, men med en annen begrunnelse enn lagmannsretten for så vidt gjaldt Domstolloven (1915) § 106 nr. 7. Grunnlaget for habilitetsinnsigelsen etter denne bestemmelsen, var at datteren til sorenskriveren og sønnen til en politibetjent som hadde deltatt i en ransaking i anledning straffesaken, var gift med hverandre. Paragraf § 106 nr. 7 gjelder blant annet en dommer som er i slekt eller svogerskap "i opp eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken" med noen "som handler i saken for en part eller for påtalemyndigheten eller den fornærmede;". Om forståelsen av bestemmelsen ble det vist til Rt-1995-1867. Det ble videre gitt uttrykk for at den personkrets som etter § 106 nr. 7 "handler" i saken, var svært begrenset. Av avgjørelsen fra 1995 fremgår at uttrykket var forstått slik at det gjaldt personer som opptrer på vegne av en av partene i saken eller den fornærmede, eller når "vedkommendes beslutning eller befatning med saken danner grunnlag for rettsmøtet, som når den beslektede har utferdiget tiltale eller anke i saken,". Politibetjenten falt klart utenfor denne person krets og det forelå heller ikke inhabilitet etter Domstolloven (1915) § 108. |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett 08.02.1999 - Agder lagmannsrett 06.08.1999 - Høyesterett HR-2000-00004B (sak nr. 67/1999) |
| Parter: | Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Edward Dahl) mot A (advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Gussgard, Stang Lund, Utgård, Rieber-Mohn, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271, §286, §288, §29, §326, §49, §52, §62, §63, Domstolloven (1915) §106, §108, Merverdiavgiftsloven (1969) §72 |
Dommer Gussgard: Nedenes herredsrett avsa 8. februar 1999 dom som for A har denne domsslutning:
«A
1. A, født *.*.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. §271, straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd jf. §271 jf. §49, merverdiavgiftsloven §72, nr. 1 og 3 jf. straffeloven §270, straffeloven §286, 1. straffalternativ jf. §288 og straffeloven §326 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.
Av fengselsstraffen gjøres i medhold av straffeloven §52 flg. 60 - seksti - dager betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten særlige vilkår.
Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er iakttatt.
Til fradrag i straffen går 2 - to - døgn for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for straffeloven §286, 1. straffalternativ jf. §288 for så vidt gjelder tiltalebeslutningens post IV a.
3. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale erstatning til Staten v/Finansdepartementet med 59.779 - femtinitusensjuhundreogsyttini - kroner.
4. A fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet for et tidsrom av 5 - fem - år, jf. straffeloven §29 nr. 2.
5. A dømmes til å betale sakens omkostninger med 2.000 - totusen - kroner.»
Domfelte påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken rettet seg mot dommen i sin helhet, men lagmannsretten nektet anken fremmet, med unntak for anke over saksbehandlingen for så vidt gjaldt spørsmålet om habiliteten til herredsrettens formann, sorenskriver B.
Lagmannsretten fant at sorenskriveren ikke kunne anses inhabil, verken etter domstolloven §106 nr. 7 eller etter §108. Kjennelse ble avsagt 6. august 1999 med slik slutning:
«Anken forkastes.»
Saksforholdet fremgår av kjennelsesgrunnene.
Domfelte har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen - mangelfulle kjennelsesgrunner - og lovtolkingen.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Inhabilitetsinnsigelsen knytter seg i hovedsak til forholdet mellom sorenskriver B og politibetjent C ved Arendal politikammer. Cs sønn giftet seg i 1997 med Bs datter. I saken mot domfelte hadde C i 1997 deltatt i en ransaking av et lager/produksjonsbygg tilhørende domfelte. Ransakingen ledet ikke til beslag av annet enn et bilskilt som politiet ville levere til biltilsynet. Etter denne ransakingen anmeldte domfelte C til Det særskilte etterforskningsorganet (SEFO) i Agder, og C ble avhørt som mistenkt. Jeg nevner at denne saken siden er henlagt. I sin forklaring for SEFO kom C med en rekke ufordelaktige uttalelser om domfelte. Disse er gjengitt i lagmannsrettens kjennelse. I følge domfeltes forklaring for lagmannsretten skal sorenskriveren ha gitt uttrykk for at han ikke var «særlig begeistret for» domfelte, eller at sorenskriveren av sin svigersønn var blitt oppfattet slik.
Lagmannsretten har om det prinsipale ankegrunnlaget uttalt:
«Når det gjelder det prinsipale ankegrunnlaget - domstolloven §106 nr 7 sammenholdt med nr. 6 - anser lagmannsretten kjennelsen i Rt-1995-1867 som avgjørende for at politibetjent C ikke i lovens forstand kan sies å ha «handlet» i As sak. Det vises om dette til det som er sagt om forståelsen av domstolloven §106 nr. 7 på s. 1869 i Rt. Når C i lovens forstand ikke har «handlet» i saken, kan det klarligvis ikke bli spørsmål om noen inhabilitet etter §106 nr. 7. Lagmannsretten behøver derfor ikke ta stilling til spørsmålet om C og B er besvogret i lovens forstand eller om deres barns ekteskap i den aktuelle sammenheng bør likestilles med svogerskap.»
Jeg går ikke nærmere inn på lagmannsrettens begrunnelse, men bemerker:
I domstolloven §106 er det angitt en rekke forhold som medfører at en person ikke kan være dommer eller lagrettemann i en sak. Etter bestemmelsens nr. 6 gjelder dette dersom vedkommende selv «har handlet i saken for en part, eller for påtalemyndigheten eller den fornærmede». Det er ikke omstridt at bestemmelsen ikke rammer sorenskriver B i saken mot domfelte.
Paragraf §106 nr. 7 gjelder blant annet en dommer som er i slekt eller svogerskap «i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken» med noen «som handler i saken for en part eller for påtalemyndigheten eller den fornærmede; «. Om forståelsen av denne bestemmelsen viser jeg til Rt-1995-1867 der det bl.a heter:
«Lovgiver har med hensikt valgt en annen uttrykksmåte i domstolloven §106 nr 7 enn i §106 nr 6, jf Rt-1933-424 med videre henvisninger. Meningen har vært å gjøre inhabilitet på grunn av slektskap avhengig av at slektningen handler i saken. Det er ikke tilstrekkelig at slektningen tidligere har handlet i saken. Hvis det i et slikt tilfelle skal foreligge inhabilitet, må det forankres i domstolloven §108.»
Den personkrets som etter §106 nr. 7 «handler» i saken for en part, for påtalemyndigheten eller en fornærmet, er svært begrenset. Av nevnte avgjørelse fra 1995 fremgår at uttrykket har vært forstått slik at det gjelder personer som opptrer på vegne av en av partene i saken eller den fornærmede, eller når «vedkommendes beslutning eller befatning med saken danner grunnlag for rettsmøtet, som når den beslektede har utferdiget tiltale eller anke i saken, «. C faller klarligvis utenfor denne personkrets.
Ut fra dette må det anses helt klart at domstolloven §106 nr. 7 ikke omfatter forholdet mellom B og C. Jeg tilføyer for øvrig at disse heller ikke er svogere i bestemmelsens forstand.
Det gjenstår da å se på om det foreligger slike særlige omstendigheter at sorenskriver B må anses inhabil etter domstolloven §108. Etter min mening kan ingen av de momenter som er trukket inn for å begrunne inhabilitet hos sorenskriveren, alene anses skikket til å svekke tilliten til sorenskriverens habilitet, og jeg er enig med lagmannsretten at heller ikke en totalvurdering kan medføre inhabilitet.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommar Utgård: Det same.
Dommer Rieber-Mohn: Likeså.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken forkastes.