HR-2000-73-K - Rt-2000-569

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2000-03-28
Publisert:	HR-2000-00073-K - Rt-2000-569 (146-2000)
Stikkord:	Sivilprosess, Tingsrett, Søksmålskompetanse, Rettslig interesse, Sameie
Sammendrag:	Saken gjaldt avvisning av søksmål på grunn av manglende rettslig interesse.
Saksgang:	Indre Follo herredsrett nr. 1998-445 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-3440 K/04 - Høyesterett HR-2000-00073, sivilt kjæremål.
Parter:	Ivar Grong Nesset (advokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Forskningsparken i Ås AS (advokat Preben Aas) og Atlis AS (advokat Einar Irgens)
Forfatter:	Aasland, Gjølstad, Coward
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §53, §54, §175, §180, §181, §404, §80, Aksjeloven (1997) §2-9

Saken gjelder avvisning av søksmål.

Ved stevning av 12. juni 1998 til Indre Follo herredsrett anla Ivar Grong Nesset sak mot Forskningsparken i Ås AS, og nedla slik påstand:

«Prinsipalt: Forskningsparken i Ås AS pålegges å tiltransportere 3.195 aksjer i AquaMetric AS til Ivar Grong Nesset mot betaling av kr 319.500.

Subsidiært: Forskningsparken i Ås AS dømmes til å betale Ivar Grong Nesset erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 5 millioner.

I begge tilfeller: Forskningsparken i Ås AS dømmes til å betale saksomkostninger til Ivar Grong Nesset.»

I tilsvar av 24. august 1998 nedla Forskningsparken i Ås AS påstand om frifinnelse.

I stevningen var Atlis AS prosessvarslet, jf. tvistemålsloven §80 annet ledd. Ved stevning/prosesskrift av 22. januar 1999 trakk saksøkeren Atlis AS inn i saken som saksøkt. Det er nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt: Atlis AS pålegges å tiltransportere 3.195 aksjer i AquaMetric AS til Ivar Grong Nesset mot betaling av kr 319.500,-.

Subsidært: Atlis AS dømmes til å betale Ivar Grong Nesset erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 5 mill.

I begge tilfelle: Atlis AS dømmes til å betale saksomkostninger til Ivar Grong Nesset.»

Ved tilsvar av 22. februar 1999 begjærte Atlis AS saken avvist, subsidiært ble det nedlagt påstand om frifinnelse. Ved prosesskrift av 14. april 1999 sluttet Forskningsparken i Ås AS seg til avvisningskravet.

Ved prosesskrift av 31. mai 1999 erklærte Arne Brenna at han trådte inn i saken som saksøker ved siden av Ivar Grong Nesset. De saksøkte protesterte mot dette. Brenna trådte deretter ut av saken, og har senere anlagt selvstendig søksmål mot Atlis AS og Forskningsparken i Ås AS.

Indre Follo herredsrett avsa 5. oktober 1999 kjennelse, som for så vidt gjaldt søksmålet fra Ivar Grong Nesset, har slik slutning:

«1. a) Saken avvises for så vidt angår saksøker nr. 1, Ivar Grong Nesset.

b) Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Søksmålet fra Arne Brenna ble hevet ved samme kjennelse.

Ivar Grong Nesset påkjærte avvisningskjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 3. desember 1999 med slik slutning:

«1. Indre Follo herredsretts kjennelse om avvisning stadfestes.

2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Ivar Grong Nesset til Forskningsparken i Ås AS kr 94.000,- - nittifiretusenkroner - og til Atlis AS kr 12.000,- - tolvtusenkroner -, med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.»

Ivar Grong Nesset har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i det vesentlige anført:

Ved vurderingen av om Ivar Grong Nesset kan anlegge fullbyrdelsessøksmål, jf. tvistemålsloven §53, eller fastsettelsessøksmål, jf. §54, har lagmannsretten tolket begrepet rettslig interesse for snevert.

Sommeren 1996 inngikk Ivar Grong Nesset og Forskningsparken i Ås AS avtale om at Nesset skulle overta aksjer Forskningsparken hadde i selskapet AquaMetric AS. Det gjaldt 2195 aksjer som ble nytegnet i august 1996 og 1000 gamle aksjer. Aksjenes pålydende var 100 kroner. Forskningsparken i Ås AS fravek denne avtalen og transporterte i stedet aksjene til Atlis AS.

Etter at avtalen mellom Nesset og Forskningsparken var inngått, overdro Nesset sine aksjonærinteresser til Arne Brenna. Dette hadde sammenheng med at Brenna skulle stå for finansieringen av Nessets aksjeovertakelse. Nesset og Brenna var enige om at de skulle dele eventuell gevinst ved salg av aksjene og også dele eventuelt utbytte. De inngikk således reelt sett et sameie i de aksjeinteresser som gjøres gjeldende overfor Forskningsparken i Ås AS og Atlis AS. Ivar Grong Nesset pretenderer således å være sameier med Arne Brenna i de aksjer som saken angår overfor de saksøkte. Når det pretenderes et sameieforhold i aksjer, hvilket det er full anledning til, jf. aksjeloven §2-9, må det antas at den enkelte sameier har tilstrekkelig rettslig interesse i å gå til søksmål mot aksjeselskapet, eventuelt alene eller sammen med sin medsameier. Det vises til Skoghøy, Tvistemål, side 325-326, og til Schei, Tvistemålsloven, bind I, side 276.

Til supplering av faktum er opplyst at AquaMetric AS den 16. juni 1999 ble besluttet fusjonert med Akva Assistanse AS. Det er tvist om gyldigheten av fusjonsvedtaket, som forutsetter at de to selskap er likeverdige. Under forutsetning av likeverd utgjør de omstridte aksjer 10,65% i det fusjonerte selskap. Ved fastsettelsen av bytteforholdet ble det lagt avgjørende vekt på et aksjekjøpstilbud som tilsvarte en samlet selskapsverdi på 8,5 millioner kroner i det fusjonerte selskap. De omstridte 10,65% av aksjene representerer under denne forutsetning en verdi på vel 850.000 kroner, eller mer enn 500.000 kroner over pålydende. Denne verdiøkning er noe av den aksjeinteresse Nesset og Brenna har avtalt å dele.

Selv om kjæremålet vedrørende avvisningen ikke skulle føre frem, må avgjørelsen anses som så tvilsom at saksomkostninger ikke bør ilegges, jf. tvistemålsloven §175 første ledd i.f.

Det er nedlagt slik påstand:

«Sak nr. 98-00445 A/01 ved Indre Follo herredsrett fremmes.

Saksomkostninger for herredsretten vedrørende avvisningsspørsmålet blir å avgjøre i hovedsaken.

Ivar Grong Nesset tilkjennes saksomkostninger vedrørende kjæremålssaken, både for Borgarting lagmannsrett og for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Forskningsparken i Ås AS har inngitt tilsvar og i det vesentlige anført:

Saken er anlagt som fullbyrdelsessøksmål med prinsipal påstand om plikt til overdragelse av aksjer og subsidiær påstand om erstatning. Det er ikke nedlagt noen subsidiær påstand om fastsettelsesdom, til tross for at den kjærende part under saksforberedelsen har uttalt at kravet iallfall vil bli opprettholdt som fastsettelsessøksmål. Lagmannsretten har likevel vurdert spørsmålet om manglende rettslig interesse både i relasjon til fullbyrdelsessøksmål og fastsettelsessøksmål. Lagmannsrettens avgjørelse er riktig.

I kjæremålet fremsettes en ny anførsel, nemlig at den kjærende part pretenderer å være sameier i de aksjer saken gjelder. Pretensjonen fremstår som åpenbart uholdbar. Tidligere har den påståtte rettslige interesse vært knyttet til den kjærende parts mulige vanhjemmelsansvar overfor Arne Brenna. Ut fra den materielle rett den kjærende part pretenderte å ha overfor herredsrett og lagmannsrett, er disse retters avgjørelser riktige. At det nå fremsettes en ny pretensjon om sameie basert på samme faktiske forhold, innebærer ikke at den manglende prosessforutsetning er avhjulpet. For øvrig kan ikke den kjærende part som sameier fremme et krav for seg selv om transport av aksjene, subsidiært erstatning, basert på en rettighet som eventuelt tilhører fellesskapet eller den andre sameier, Brenna. Det som omtales i Skoghøy, Tvistemål, side 325-326, er noe annet, nemlig at en deltaker gjør rettsfellesskapets krav gjeldende. Det vises også til Rt-1999-1437.

Søksmålet fra Ivar Grong Nesset må ses i sammenheng med søksmålet Arne Brenna har anlagt mot de samme motparter. Brenna har i sin sak ikke anført at han og Nesset er sameiere. Derimot er det anført at Brenna og Nesset har inngått avtale om at Brenna skulle overta de omhandlede aksjer, men slik at Nesset skulle ha 50% av eventuell fortjeneste. Påstanden er lik i begge saker. Følgelig har man det helt spesielle forhold at to forskjellige parter har anlagt hvert sitt søksmål mot de samme motparter, der de gjør nøyaktig samme krav gjeldende. Disse kravene, slik de er begrunnet og nedlagt påstand om, utelukker hverandre gjensidig.

Basert på Nessets og Brennas anførsler i søksmålene må det legges til grunn at begge mener at aksjene er transportert til Brenna, med den oppgjørsbestemmelse dem i mellom at Nesset skulle ha 50% av den fortjeneste som eventuelt ble oppnådd på Brennas hånd. Ved en slik avtale er det klart at Nesset ikke lenger har rettslig interesse i et fullbyrdelsessøksmål. I og med at Brenna har anlagt et selvstendig fullbyrdelsessøksmål mot de samme parter, basert på samme påståtte rettigheter, kan Nesset heller ikke ha rettslig interesse i en fastsettelsesdom.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 3.12.1999 stadfestes.

2. Ivar Grong Nesset erstatter Forskningsparken i Ås AS saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Atlis AS har inngitt tilsvar og i det vesentlige anført:

Et fastsettelsessøksmål kan uansett ikke rettes mot Atlis AS, da selskapet ikke påstås å være part i den påståtte opsjonsavtalen.

Ivar Grong Nesset pretenderer å ha rettigheter knyttet til en eventuell gevinst på aksjene dersom den påståtte opsjon om aksjekjøp var blitt innløst i aksjer. Dette til tross for at han erkjenner å ha overdratt opsjonsrettighetene til Arne Brenna med ugjenkallelig virkning, noe som er dokumentert i saken. Først når opsjonsavtalen er utøvet av Brenna, og aksjen er overdratt til ham og utbytte utdelt eller aksjene er solgt med gevinst, pretenderes det at Nesset har rettigheter til utbytte/gevinst. Nesset pretenderer således ikke å ha noe krav i henhold til opsjonsavtalen, men bare en avledet rettighet.

Pretensjonen om at Ivar Grong Nesset er sameier i aksjer i AquaMetric AS, er en ny anførsel i saken. Pretensjonen grunngis i hans rett til å dele eventuelle aksjegevinster med Arne Brenna. Etter aksjeloven tilligger det aksjer en rekke rettigheter og plikter ut over de rent økonomiske, og en avtale om å dele gevinster kan ikke anses for å være en avtale om sameie i aksjer. Søksmålet knytter seg til en påstått opsjonsavtale som er overført, ikke til faktiske aksjer.

Søksmål kan bare anlegges av den materielt berettigede mot den som er materielt forpliktet. Ivar Grong Nesset har bare en mulig indirekte interesse i saken ved at han avleder sine påståtte rettigheter til en eventuell aksjefortjeneste fra Arne Brenna. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag til å gjøre unntak fra hovedregelen om søksmålsinteresse i dette tilfellet.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse pkt 1 stadfestes.

2. Ivar Grong Nesset pålegges å erstatte Atlis AS' saksomkostninger for samtlige instanser.»

Ivar Grong Nesset har på bakgrunn av kjæremålstilsvarene inngitt et prosesskrift 28. januar 2000, hvor han i hovedsak bemerker:

Det sentrale punkt i saken er at Ivar Grong Nesset sammen med Arne Brenna ikke bare pretenderer å ha, men har interesse i at de får medhold i sak anlagt om aksjerettigheter i Forskningsparken i Ås AS; subsidært i sitt krav om erstatning dersom Forskningsparken i Ås AS og Atlis AS ikke medvirker til at de omtvistede aksjerettigheter kan utøves av de berettigede. Dette gjelder ikke bare Arne Brenna, men også Ivar Grong Nesset for hans interesser.

Allerede i stevningen er det opplyst at Nesset og Brenna hadde inngått avtale om at Brenna skulle finansiere aksjeervervet. Det er gjort gjeldende at det subsidært kreves erstatning for det tap som Nesset/Brenna vil bli påført ved at aksjene ikke ble transportert Nesset som avtalt med Forskningsparken. I senere prosesskrifter til herredsretten er det redegjort nærmere for avtaleforholdet mellom Nesset og Brenna, blant annet om delingen av gevinst og utbytte. Avtalen mellom dem innebærer at de begge har interesse i å få medhold i den tvisten søksmålet gjelder.

Reelt sett er det ikke fremsatt noen ny anførsel i kjæremålet om at det dreier seg om et sameieforhold. Under saksforberedelsen for herredsretten er det gjort klart hva interessefellesskapet består i, og som anført i kjæremålet er dette reelt sett å anse som et sameie i de aksjeinteresser som gjøres gjeldende overfor Forskningsparken i Ås AS og Atlis AS. Under enhver omstendighet dreier det seg her om et sameielignende forhold som prosessuelt må følge de regler som gjelder for sameie.

Forskningsparken i Ås AS har inngitt et supplerende prosesskrift 14. februar 2000, hvor det i hovedsak er anført:

Det fremstår som uklart hva som skal være avtalt mellom Nesset og Brenna. Avtalens innhold tilpasses fritt de forskjellige rettslige argumenter som etter hvert fremføres for å konstruere en rettslig interesse i saken. Den påståtte sameiekonstruksjon er nokså spesiell. Nesset skal ikke ha en sameieandel i aksjenes pålydende verdi eller tildelingsverdi. Det han derimot hevder å ha sameierett i, er en mulig gevinst ved salg eller avkastning i form av utbytte. Det pretenderes således ikke et sameie i aksjen, men bare i utbyttet eller avkastningen. Dette er intet annet enn en slik økonomisk interesse som både herredsretten og lagmannsretten har fastslått ikke etablerer noen rettslig interesse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om å stadfeste herredsrettens avvisning av et søksmål fordi søksmålsvilkårene i tvistemålsloven §53 og §54 ikke er oppfylt, og utvalget har full kompetanse, jf. tvistemålsloven §404 første ledd nr. 1.

Saksøkeren, Ivar Grong Nesset, har anlagt søksmålet som et fullbyrdelsessøksmål, men har opplyst at søksmålet «... vil bli opprettholdt som fastsettelsessøksmål» for det tilfelle at retten skulle komme til at han ikke har rettslig interesse i et fullbyrdelsessøksmål. Lagmannsretten har derfor drøftet avvisningsspørsmålet i forhold til både §53 og §54 i tvistemålsloven.

Fullbyrdelsessøksmål kan etter tvistemålsloven §53 som hovedregel ikke bringes inn for domstolene før kravet er forfalt. I tillegg er det på det rene at et krav til «rettslig interesse» - som er uttrykkelig uttalt i §54 for fastsettelsessøksmål - gjelder også ved fullbyrdelsessøksmål. Den påstanden som Nesset har nedlagt og opprettholdt, går ut på at Forskningsparken i Ås AS og Atlis AS prinsipalt skal pålegges å transportere nærmere angitte aksjer til ham, subsidiært å betale ham erstatning. Nesset har overdratt til Arne Brenna sine rettigheter etter en påstått avtale med Forskningsparken i Ås AS. Lagmannsrettens utgangspunkt for avgjørelsen om å avvise søksmålet er at det «... er klart etter Nessets egne anførsler, at han ikke mener seg berettiget til å motta aksjer eller penger direkte fra verken Forskningsparken eller Atlis». For kjæremålsutvalget anfører Nesset - som en ny anførsel - at han er sameier i aksjene som etter påstanden skal transporteres til ham, eller at det iallfall foreligger et «sameielignende forhold som prosessuelt må følge de regler som gjelder for sameie». Det nærmere innhold i rettsforholdet mellom Nesset og Brenna består imidlertid - slik det er beskrevet av Nesset - i at Nesset overdro sine aksjonærinteresser til Brenna mot at Brenna påtok seg finansieringen av Nessets aksjeovertakelse og aksepterte at de skulle dele eventuell gevinst ved salgene og også dele eventuelt utbytte. Slik dette nærmere frem-kommer, oppfatter utvalget anførselen om sameie eller sameielignende forhold mer som en argumenterende ordbruk i avvisningsspørsmålet enn som en anførsel om å være sameier i noen vanlig forstand. Selv om Nessets pretensjoner legges til grunn, medfører overdragelsen til Brenna at Nessets rettigheter etter aksjene fremtrer som avledet av Brennas. Utvalget er på denne bakgrunn kommet til samme konklusjon som lagmannsretten - at vilkårene for å reise fullbyrdelsessøksmål ikke er oppfylt.

Noen påstand i et fastsettelsessøksmål er ikke formulert, men utvalget har ikke innvendinger mot lagmannsrettens syn - at avvisningsspørsmålet ikke kan stå i en annen stilling for et eventuelt slikt søksmål.

Punkt 1 i lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.

Kjæremålet retter seg også mot lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, og også denne avgjørelsen kan utvalget prøve fullt ut, jf. tvistemålsloven §181 første ledd. Mens herredsretten ikke ila saksomkostninger, begrunnet med at avvisningsspørsmålet hadde budt på tvil, påla lagmannsretten Nesset å betale saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med 92.000 pluss 2.000 kroner (Forskningsparken i Ås AS) og 12.000 pluss 2.000 kroner (Atlis AS). Det høye beløpet til Forskningsparken ble begrunnet med at Forskningsparkens saksforberedelse var kommet svært langt da det sentrale dokumentet i forbindelse med avvisning ble fremlagt av Nesset. Kjæremålsutvalget er kommet til at også lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse må stadfestes.

Kjæremålsmotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg - Forskningsparken i Ås AS med 17.800 kroner, mens Atlis AS ikke har angitt noe beløp. Kjæremålsutvalget mener at saksomkostninger må tilkjennes, jf. tvistemålsloven §180 første ledd, og at nødvendige omkostninger kan settes til 6.000 kroner for Forskningsparken i Ås AS og 3.000 kroner for Atlis AS.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ivar Grong Nesset til Forskningsparken i Ås AS 6.000 - sekstusen - kroner og til Atlis AS 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.