HR-2000-331-K - Rt-2000-710
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-04-06 |
| Publisert: | HR-2000-00331-K - Rt-2000-710 (168-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Kjæremålsutvalgets kompetanse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt lagmannsrettens tolking av ulike bestemmelser om etablering av rett til foreldreansvar i delstaten California i USA. Tolkingsspørsmålene hadde sammenheng med krav om tilbakelevering av en 3 1/2 år gammel gutt som ifølge faren var ulovlig bortført fra USA til Norge. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1999-2259 - Høyesterett HR-2000-00331, sivilt kjæremål |
| Parter: | A (advokat Helge Lochner) mot B (advokat Frode Folkestad) |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, §175, §180, LOV-1980-10-25, Barnebortføringsloven (1988) §11 |
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av ulike bestemmelser om etablering av rett til foreldreansvar i delstaten California i USA. Tolkingsspørsmålene har sammenheng med krav om tilbakelevering av en 3 1/2 år gammel gutt som ifølge faren er ulovlig bortført fra USA til Norge.
B fødte 20. juli 1996 sønnen C i California, USA. Hun var på dette tidspunktet samboer med A. Samboerskapet opphørte våren 1997 da moren og sønnen flyttet ut av familiens leilighet. De to ble boende i California fram til 11. mai 1999 da de flyttet til morens hjemsted i Norge.
Etter at mor og sønn hadde forlatt USA, tok A kontakt med U.S. Department of State. Han krevde at sønnen skulle føres tilbake til USA i medhold av Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om barnebortføring. U.S. Department of State sendte henvendelsen videre til Det norske justisdepartement, som i sin tur sendte kravet til Sandnes namsrett.
Etter muntlige forhandlinger avsa Sandnes namsrett 13. desember 1999 kjennelse med slik slutning:
1. «C, nå D, født xx.xx.1996, bringes tilbake til California, USA.
2. Tilbakelevering skal skje innen 15. januar 2000.
3. Dersom fristen ikke overholdes, plikter B å utlevere barnet til A i Norge slik at A kan bringe barnet tilbake til California, USA.
4. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse betaler B saksomkostninger til A med kr. 42.958 - kronerførtitotusennihundreogfemtiåtte.»
B påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Hun begjærte oppsettende virkning av kjæremålet. Begjæringen ble tatt til følge ved beslutning 14. januar 2000. Gulating lagmannsrett avsa 9. februar 2000 kjennelse med slik slutning:
1. «C, nå D, født xx.xx.1996, skal ikke bringes tilbake til USA.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til det offentlige kr. 19.640 - nittentusensekshundreogførti - innen to uker fra forkynnelse av kjennelsen.
3. I saksomkostninger for namsretten betaler A til B kr. 17.000 - syttentusen - innen to uker fra forkynnelse av kjennelsen. I saksomkostninger for namsretten betaler A til det offentlige kr. 22.187,50 - toogtyvetusenetthundreogåttisyvfemti - innen to uker fra forkynnelse av kjennelsen.»
Om saksforholdet for øvrig vises til namsrettens lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at kjæremålet gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse.
Kjærende part har i hovedsak anført:
Lagmannsretten har uriktig lagt til grunn at han ikke har del i foreldreansvaret etter californisk rett. Namsretten kom til motsatt resultat, og det vises til namsrettens begrunnelse. Kjærende part hevder at han har ervervet status som «presumed father» etter Californias Family Code sec. 7611 d. På dette grunnlaget er han likeberettiget til «custody», som tilsvarer de norske begrepene foreldreansvar og daglig omsorg. Til støtte for denne forståelsen av californisk rett, vises til dommen i saken People mot Johnson, avsagt 15. februar 1984 av Court Of Appeal, First District, Division 1, California.
Lagmannsretten har lagt til grunn at foreldreansvaret for en ugift far i California må etableres i samsvar med nærmere regler i Family Code sec. 3020-3200. Lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig. Ifølge Family Code sec. 3010 har en «presumed father» del i foreldreansvaret så lenge det ikke er truffet noen rettslig eller administrativ avgjørelse i motsatt retning.
Kjærende part gjør gjeldende at amerikanske myndigheter ikke ville ha fremmet saken etter barnebortføringskonvensjonen dersom myndighetene ikke hadde ment at han har del i foreldreansvaret.
A har lagt ned slik påstand:
1. «C, nå D, f. xx.xx.1996 bringes tilbake til California, USA.
2. Tilbakelevering skjer innen 14 dager fra forkynnelse av rettens kjennelse.
3. Dersom fristen ikke overholdes, plikter B å utlevere barnet til A i Norge slik at A kan bringe barnet tilbake til California, USA.
4. A tilkjennes saksomkostninger for samtlige retter.»
Kjæremålsmotparten har i hovedsak anført:
Lagmannsrettens kjennelse er riktig både når det gjelder resultatet og begrunnelsen. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at A har bevisbyrden i forhold til påstanden om at han har del i foreldreansvaret.
En norsk domstol kan ikke avsi dom for at A har del i foreldreansvaret. Dette spørsmålet må avklares etter californisk rett og av kompetente domstoler i California. Selv om amerikanske myndigheter har rettet en anmodning til Norge, betyr ikke det at myndighetene går god for kravet hans og mener at vilkårene for utlevering er til stede.
De fremlagte rettskildene bygger på at foreldre i California har lik mulighet til å få fastslått foreldrerett, ikke at de har lik foreldrerett i utgangspunktet. Etter Family Code sec. 3080 kreves således enighet eller en rettsavgjørelse for å få etablert delt foreldreansvar.
B har lagt ned slik påstand:
«Lagmannsrettens kjennelse stadfestes og B/det offentlige tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder kjæremål over avgjørelse truffet av lagmannsretten i kjæremålssak. Utvalgets kompetanse er da begrenset slik det fremgår av tvistemålsloven §404 første ledd.
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens rettsanvendelse ved vurderingen av om flyttingen av barnet fra USA er i strid med As rett til foreldreansvar ifølge loven i delstaten California, jf. barnebortføringsloven §11 (2). Anførslene gjelder i stor utstrekning den konkrete rettsanvendelse. Det er imidlertid også gjort gjeldende at det ikke er riktig, som lagmannsretten har lagt til grunn, at foreldreansvaret for en ugift far etter retten i California må etableres ved avtale eller rettsavgjørelse. Den kjærende part anfører at foreldreansvaret for ham følger direkte av Family Code sec. 7010.
De anførsler som her gjøres gjeldende, kan ikke prøves av utvalget. I et slikt videre kjæremål kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. tvistemålsloven §404 første ledd nr. 2 og nr. 3. Lagmannsrettens saksbehandling er ikke angrepet. Konkret rettsanvendelse kan ikke prøves av utvalget ved videre kjæremål. Bestemmelsen i tvistemålsloven §404 første ledd nr. 3 om at utvalget kan prøve «tolkningen av en lovforskrift» har som formål å ivareta rettsenheten i landet gjennom avgjørelsenes prejudikatsvirkning, jf. bilag til Ot.prp.nr.23 (1935) side 19 første spalte. Det foreliggende kjæremål gjelder tolking av utenlandske lovregler. Formålet med bestemmelsen i §404 første ledd nr. 3 rekker ikke så langt som til overprøving av dette.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjæremålsmotparten har krevd saksomkostninger. Kravet tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §175 første ledd. B er innvilget fri sakførsel. I samsvar med arbeidsoppgave, settes beløpet til 4.180 kroner til det offentlige og 300 kroner til B.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til det offentlige 4.180 - firetusenetthundreogåtti - kroner og til B 300 - trehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.