HR-2000-30-K - Rt-2000-97
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-01-11 |
| Publisert: | HR-2000-00030-K - Rt-2000-97 (22-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Advokatrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om advokatsalær. |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00030K, jnr 366/1999 |
| Parter: | advokat Unni Byrø |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967) §36, Rettshjelpsloven (1980) §28a, Barnevernloven (1992) |
Den 16. mars 1999 avsa Salten herredsrett dom i sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven mellom A og X kommune. A anket den 10. april 1999 dommen til Hålogaland lagmannsrett. Hennes prosessfullmektig var advokat Unni Byrø, som også var hennes prosessfullmektig for herredsretten. I prosesskrift av 25. august 1999 opplyste Byrø at hun ikke lenger representerte den ankende part. Hun sendte samme dag arbeidsoppgave til lagmannsretten for sitt arbeid med saken. Hun krevde salær ifølge vedlagt timeliste som viste 71 timer, og beløpet utgjorde kr 39.405 etter en timesats på kr 555. Advokat Byrø ble av lagmannsretten i brev av 1. september 1999 varslet om at nedsettelse av salæret ble vurdert da det syntes å være utført mer arbeid enn det som ble ansett rimelig og nødvendig, jf. salærforskriften §7. Advokat Byrø avga uttalelse i brev av 7. september 1999.
Lagmannsretten fastsatte den 20. september 1999 salæret til kr 11.100 med følgende begrunnelse:
«Advokat Byrø representerte A i forbindelse med herredsrettens behandling av saken. Hennes arbeid med ankesaken må vurderes på bakgrunn av at hun var kjent med de rettslige og faktiske problemstillinger fra herredsrettens behandling. Lagmannsretten finner at det er utført mer arbeid enn det som anses rimelig og nødvendig, jf. salærforskriften §7. Retten finner å kunne godtgjøre 20 timer arbeid.»
Unni Byrø har i rett tid påkjært lagmannsrettens salærfastsettelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har anført at salærnedsettelsen synes temmelig urimelig når det ses hen til at det ble utarbeidet ankeerklæring, og at det til sammen var 90 saksdokumenter ved hennes fratreden. Det strømmet inn dokumenter til kontoret, også i ankeomgangen. Det dreide seg om til sammen fire barn i ankeomgangen. Det var en barnevernsak hvor klientene har spesielle behov, se punkt 7.3 i kommentarene til salærforskriften. Salæret representerer dekning for utførelsen av ankeerklæringen og i tillegg lite annet.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«1) Rettens beslutning av 22.09.99 om salærnedsettelse i sak 99-372 A oppheves og salæret fastsettes i samsvar med arbeidsoppgave av 25.08.99.
2) Saksomkostninger tilkjennes med salær kr 1.500,- med tillegg av rettsgebyret, jf. rettshjelploven §28a, jf. forvaltningsloven §36.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens fastsettelse av salær til en prosessfullmektig, og at utvalget har full kompetanse.
Lagmannsretten reduserte ved salærfastsettelsen advokat Byrøs salærkrav slik at hun fikk godtgjørelse for 20 timers arbeid, mens hun hadde krevd godtgjørelse for 71 timer. Rettens begrunnelse var at det var utført mer arbeid enn det som ble ansett som rimelig og nødvendig, jf. salærforskriften §7. Advokaten var varslet om dette og hadde satt frem innvendinger mot at salæret ble nedsatt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i en rekke avgjørelser uttalt at den dømmende retts skjønnsmessige vurderinger av hva som er rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kan settes til side hvis ikke skjønnet fremstår som lite rimelig eller uforsvarlig, se blant annet Rt-1999-1411 med videre henvisninger. Utvalget har på denne bakgrunn ikke innvendinger mot at lagmannsretten satte ned salæret i den foreliggende sak, men mener at nedsettelsen gikk for langt. Utvalget viser til at det gjaldt en barnevernssak om fire barn, som måtte vurderes hver for seg. I tillegg til å utarbeide anke synes advokaten å ha hatt et relativt omfattende arbeid med å forberede bevisførselen. Utvalget er kommet til at salæret bør beregnes ut fra et tidsforbruk på 40 timer, det vil si at salæret fastsettes til 22.200 kroner.
Kjæremålet har ført til en endring til gunst for den kjærende part, og utvalget mener at rettsgebyret på 3.180 kroner bør tilkjennes som saksomkostninger, jf. rettshjelploven §28a siste ledd jf. forvaltningsloven §36.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
I Hålogaland lagmannsretts salærfastsettelse 20. september 1999 gjøres den endring at salæret fastsettes til 22.200 - tjuetotusentohundre - kroner.
I saksomkostninger fra det offentlige tilkjennes Unni Byrø utgiftene til rettsgebyr med 3.180 - tretusenetthundreogåtti - kroner.