HR-2001-1102-K - Rt-2001-1121
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-18 |
| Publisert: | HR-2001-01102-K - Rt-2001-1121 (213-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankefrist |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om en anke var rettidig. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-01102, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Langeveien 1 AS (advokat Bjørn Gabriel Reed) mot Olaf Chr. Olsen Liv Skaug (advokat Helge Wesenberg) |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Rieber-Mohn, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §156, §159, Domstolloven (1915) §147, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder spørsmål om en anke er rettidig.
Bergen byrett avsa 7. juli 2001 dom med slik domsslutning:
«Hovedsøksmålet:
1. Olaf Christian Olsen og Liv Skaug dømmes en for begge og begge for en til å betale Langeveien 1 AS NOK kr 62.558,- sekstitotusenfemhundreogfemtiåttekroner - med tillegg av 12% rente som angitt nedenfor og til betaling skjer:
a. NOK 1.000,- fra 010798
b. NOK 14.047,- fra 010898
c. NOK 13.000,- fra 010998
d. NOK 2.976,- fra 180998
e. NOK 2.260,- fra 011098
f. NOK 13.000,- fra 011098
g. NOK 3.275,- fra 011198
h. NOK 13.000,- fra 150699
2. Olaf Christian Olsen og Liv Skaug betaler en for begge og begge for en saksomkostninger til Langeveien 1 AS med kr 29.000,- tjuenitusenkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.
Motsøksmålet:
1. Langeveien 1 AS frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Olaf Christian Olsen og Liv Skaug anket dommen til lagmannsretten 24. oktober 2000. I anketilsvaret nedla Langeveien 1 påstand om avvisning av anken. Forberedende dommer i Gulating lagmannsrett fattet 14. juni 2001 slik beslutning:
«Ankesaken fremmes.»
Langeveien 1 AS har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot rettsanvendelsen. Det er gjort gjeldende at ankefristen var utløpt da anken ble inngitt. Lagmannsretten tar feil når den legger til grunn at byrettens dom ikke ble forkynt for kjæremålsmotpartens prosessfullmektig før han returnerte dommen for retting. Det er uriktig å legge til grunn at forsøket på å forkynne dommen for advokat Wesenberg ble avbrutt 19. juli 2000. Forkynnelse skjedde allerede 18. juli 2000 ved at motpartens prosessfullmektig denne dagen kunne gjøre seg kjent med dommen, og i tillegg også gjorde det ved å lese domsslutningen. Retten kan ikke i ettertid ex officio velge å anse en gjennomført forkynnelse som likevel ikke gjennomført. Det vises særlig til domstolloven §147 hvor det klart fremgår at fristen begynner å løpe fra det tidspunkt hvor lovlig forkynnelse har skjedd.
Langeveien 1 AS har nedlagt slik påstand:
«1. Anken avvises.
2. Olaf Christian Olsen og Liv Skaug dømmes en for begge og begge for en til å betale Langeveien 1 AS saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremåls-utvalg med tilegg av lovens rente frem til betaling skjer.»
Olaf Christian Olsen og Liv Skaug har gjort gjeldende at beslutningen om å fremme ankesaken er korrekt. Dersom domsutskriften var blitt returnert etter rettelse innen vanlig ankefrist vil det formentlig være korrekt å anse dommen som forkynt 18. juli 2000. Ved at dommen - til tross for mellomliggende purring - først ble returnert til partene 3. oktober 2000 - oppsto en helt spesiell situasjon. Feilen fra herredsrettens side innebar at kjæremålsmotpartene faktisk ble avskåret fra å fremme en formelt korrekt anke. Det må være uten betydning at kjæremålsmotpartens prosessfullmektig kunne ha lest hele dommen 18. juli 2000. Det må være et minimumskrav at den ankende part har dommen tilgjengelig når anke skal vurderes og eventuelt skrives. Selv om det er riktig at forkynnelsesreglene langt på vei bærer preg av formalregler, kan ikke formalbetraktninger brukes som begrunnelse for et åpenbart uriktig og urimelig resultat.
De har nedlagt slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om å fremme en anke, og kjæremålsutvalget har full kompetanse. Det fremgår motsetningsvis av tvistemålsloven §159 tredje ledd at rettelser etter lovens §156 av «åpenbare uriktigheter eller utelatelser» ikke medfører at det løper ny ankefrist. Det er lagt til grunn at dette gjelder også dersom den opprinnelige domsutskrift er tilbakesendt retten, jf. avgjørelse av kjæremålsutvalget i Rt-1990-894. I denne kjennelse ble også - som i nærværende sak - forkynningsblanketten returnert uten vedtagelse, men kjæremålsutvalget la til grunn at forkynnelse var skjedd ved den første utsendelse. Etter dette legger utvalget til grunn at Bergen byretts dom ble forkynt for kjæremålsmotpartenes prosessfullmektig 18. juli 2000, da han ble kjent med domsutskriften, som hadde kommet til hans kontor en uke tidligere. Ankefristen utløp således 18. august 2000.
Kjæremålsmotpartene har fremholdt som det spesielle i dette tilfellet at domsutskriften i rettet stand først ble tilsendt etter at ankefristen var utløpt. Dermed hadde verken parter eller prosessfullmektig dommen for hånden før det var for sent å anke. Utvalget finner ikke at dette kan være noe unntak fra regelen om at retting etter §156 ikke endrer ankefristen. Etter omstendighetene kunne den manglende domsutskriften få betydning for spørsmålet om oppreisning, men begjæring om oppreisning er ikke fremsatt.
Kjæremålet har vunnet frem. Den kjærende part skal tilkjennes saksomkostninger, som for lagmannsretten settes til 6.000 kroner og for Høyesteretts kjæremålsutvalg til 4.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Olaf Christian Olsen og Liv Skaug én for begge og begge for én 10.000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.