HR-2010-1715-U - Rt-2010-1150
| Instans: | Høyesteretts ankeutvalg - Beslutning |
|---|---|
| Dato: | 2010-10-11 |
| Publisert: | HR-2010-01715-U - Rt-2010-1150 |
| Stikkord: | Straffeprosess, Partshjelp |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om å tillate at Norsk Redaktørforening får opptre som partshjelp i sak Rt-2010-1381.
I motsetning til Tvisteloven inneholder ikke Straffeprosessloven noen bestemmelser om partshjelp. Spørsmålet var om man ved avgjørelse av sivile krav i straffeprosessuelle former kunne anvende sivilprosessens regler analogisk. Flertallet konkluderte med at Norsk Redaktørforening ble tillatt å opptre som partshjelper. Dissens: 2-1 |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2010-01715-U (sak nr. 2010/937), straffesak, anke over kjennelse |
| Parter: | Aller Internett AS (advokat Bjørn Stordrange) Partshjelper: Norsk Redaktørforening (advokat Vidar Strømme) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst statsadvokat Tarjei Istad) |
| Forfatter: | Matningsdal, Skoghøy, Dissens: Webster |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §5, Straffeprosessloven (1981) §125, §210, Menneskerettsloven (1999) EMKN A10, Tvisteloven (2005) §15-7, §22-11 |
(1) Høyesteretts ankeutvalg besluttet 9. juli 2010 at anken fra Aller Internett AS over Eidsivating lagmannsretts kjennelse 25. mai 2010 i sak nr. 10-074710SAK-ELAG mot Den offentlige påtalemyndighet, skulle behandles i avdeling med fem dommere, jf. domstolloven § 5 første ledd andre punktum.
(2) Saken gjelder utlevering av bevis, jf. straffeprosessloven § 210, og den reiser spørsmål om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for slik utlevering, jf. straffeprosessloven § 125.
(3) I skriv datert 14. september 2010 har Norsk Redaktørforening erklært partshjelp til fordel for den ankende part. Det er vist til mindretallets votum i Rt-2008-158, hvor det uttales at tvistelovens bestemmelser om partshjelp må gjelde analogisk ved avgjørelse av sivile rettskrav i straffeprosessuelle former. Det er anført at kildevernet er det samme i straffeprosessloven § 125 og i tvisteloven § 22-11, og at Høyesteretts resultat i saken vil bli lagt til grunn også i sivile saker.
(4) Påtalemyndigheten er kjent med partshjelpserklæringen, men har ikke inngitt bemerkninger til denne.
(5) Høyesteretts ankeutvalg har ved avgjørelsen av om Norsk Redaktørforening skal tillates å opptre som partshjelper, delt seg i et flertall og et mindretall.
(6) Ankeutvalgets flertall – dommerne Matningsdal og Skoghøy – er kommet til at Norsk Redaktørforening må tillates å opptre som partshjelper og bemerker:
(7) I motsetning til tvisteloven inneholder straffeprosessloven ikke noen bestemmelser om partshjelp. Dette henger sammen med at straffeprosessloven er utformet med sikte på avgjørelse av straffekrav, og at det normalt ikke er behov for å tillate partshjelp i slike saker. Behovet for partshjelp stiller seg imidlertid annerledes i tilfeller hvor det er hjemmel for å avgjøre sivile rettskrav i straffeprosessuelle former, og under henvisning til dette gikk Høyesteretts mindretall i Rt-2008-158 inn for at tredjeperson i slike tilfeller må kunne erklære partshjelp etter analogi fra sivilprosessens regler. Da det i den saken ikke var fremsatt erklæring om partshjelp, tok flertallet ikke standpunkt til spørsmålet.
(8) Ankeutvalgets flertall er enig med Høyesteretts mindretall i Rt-2008-158. Det finnes flere eksempler på at man ved avgjørelse av sivile krav i straffeprosessuelle former har anvendt sivilprosessens regler analogisk, se for eksempel Rt-1999-1363 avsnitt 1375 (domsgrunner), Rt-2007-1537 avsnitt 14 (forkynnelse av dom) og Rt-2009-973 avsnitt 60 (sakskostnader). Ankeutvalgets flertall mener at også reglene om partshjelp i slike tilfeller må komme analogisk til anvendelse.
(9) I den foreliggende sak er det spørsmål om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for utlevering av bevis. Utvalgets flertall påpeker at spørsmålet om det foreligger slik utleveringsplikt, er etter sin art av sivilrettslig (borgerlig) karakter. Formålet med kildevernet er å legge forholdene til rette for en samfunnskritisk nyhetsformidling. Ved at mediemedarbeidere får anledning til å dekke sine kilder, vil de lettere få tilgang til opplysninger for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet enn de ville ha fått dersom de ikke hadde hatt adgang til dette, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, side 698. Etter praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er mediemedarbeideres rett til kildevern beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og utgjør ”one of the basic conditions for press freedom”, se EMDs plenumsdom 27. mars 1996 i saken Goodwin mot Storbritannia avsnitt 39 (EMD-1996-17488).
(10) Som grunnlag for partshjelpserklæringen har Norsk Redaktørforening vist til bestemmelsen om representativ partshjelp i tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav b. Denne bestemmelse fastsetter:
”Partshjelp skal tillates for … foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter § 1-4.”
(11) Det følger av rettspraksis at såfremt utfallet av saken berører en interesseorganisasjons formål og virkefelt, vil en ren prejudikatinteresse være tilstrekkelig for å begrunne representativ partshjelp, se Skoghøy, op.cit. side 452 med nærmere henvisninger til praksis.
(12) Etter Norsk Redaktørforenings vedtekter § 2 første ledd første punktum er foreningens ”overordnede formål å verne om ytringsfriheten og trykkefriheten som rettsstatens og demokratiets grunnpilarer”. I § 2 første ledd andre og tredje punktum er det sagt at massemediene ”er det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt”, og at redaktøren ”bestemmer mediets innhold og garanterer for den redaksjonelle frihet og uavhengighet i forhold til myndigheter, eiere, annonsører og andre”. ”For å virkeliggjøre dette” har redaktørforeningen etter § 2 andre ledd nr. 1 ”som formål … å fremme den fulle informasjonsfrihet og ytringsfrihet, og verne offentlighetsprinsippet, prinsippet om frihet fra sensur og anonymitetsretten”.
(13) Da spørsmålet om redaktørers og journalisters kildevern er til hinder for utlevering av bevis, klart faller innenfor redaktørforeningens formål og virkefelt, må Norsk Redaktørforening etter flertallets syn tillates å opptre som partshjelper etter analogi fra tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav b.
(14) Utvalgets mindretall – dommer Webster – er kommet til at spørsmålet om å tillate partshjelp i den foreliggende saken bør avgjøres av Høyesterett i avdeling. Rt-2008-158 avsnitt 47 tyder på at flertallet i den saken – som ble behandlet i avdeling – ikke forutså analogisk anvendelse av reglene for partshjelp i straffesaker. Selv om det – som fremhevet av flertallet – foreligger en del hensyn som tilsier at partshjelp tillates også i straffesaker, innebærer det en nyskapning som Høyesterett i avdeling eventuelt bør ta stilling til. Av begge disse grunner mener mindretallet at spørsmålet om partshjelpen skal tillates i denne saken bør overføres til avdeling etter domstolloven § 5 første ledd.
(15) I samsvar med flertallets konklusjon blir resultatet at Norsk Redaktørforening tillates å opptre som partshjelper.
Norsk Redaktørforening tillates å opptre som partshjelper til støtte for Aller Internett AS.