HR-2011-1318-A - Rt-2011-1025
Utseende
(Omdirigert fra «Rt-2011-1025»)
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-06-30 |
| Publisert: | HR-2011-01318-A - Rt-2011-1025 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmålet om en domfellelse for vol dtekt må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil i lagmannsretten. Konkret reiser saken spørsmål om det var gjort feil fra lagmannsrettens side ved utvelgelsen og sammensetningen av det materialet som lagretten fikk ta med seg til rådslagningen om skyldspørsmålet. |
| Saksgang: | HR-2011-01318-A, (sak nr. 2011/810), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Strand) |
| Forfatter: | Noer, Webster, Endresen, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 192, feprosessloven § 134, straffeprosessloven § 52, straffeprosessloven § 369, straffeprosessloven § 301, straffeprosessloven § 2, straffeprosessloven § 303, straffeprosessloven § 343 |
NORGES HØYESTERETT
Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i
HR-2011-01318-A, (sak nr. 2011/810), straffesak, anke over dom,
A (advokat Gunnar K. Hagen)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Harald Strand)
G I V N I N G :
(1) Dommer Noer: Saken gjelder spørsmålet om en domfellelse for vol dtekt må oppheves på
grunn av saksbehandlingsfeil i lagmannsretten. Konkret reiser saken spørsmål om det var
gjort feil fra lagmannsrettens side ved utvelgelsen og sammensetningen av det materialet
som lagretten fikk ta med seg til rådslagningen om skyldspørsmålet.
(2) A ble 29. april 2009 tiltalt for voldtekt, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf.
andre ledd bokstav a. Grunnlaget var følgende:
”Natt til søndag 1. februar 2009 i X i Y, i forbind else med at han og B la seg i sengen,
snudde han henne på magen, tok tak i overarmene hennes og trengte seg inn i hennes
analåpning med sin erigerte penis, alt dette mens B kjempet imot og uttalte ’nei’ til
ham.”
(3) Ved Eiker, Modum og Sigdal tingretts dom 5. mai 2010 ble han dømt i samsvar med
tiltalen til en straff av fengsel i tre år og seks måneder, samt til å betale fornærmede
kr 100 000 i oppreisning. 2
(4) A anket over skyldspørsmålet til Borgarting lag mannsrett. Lagmannsretten, som
behandlet saken med lagrette, fant A skyldig etter tiltalen, men reduserte straffen til
fengsel i tre år. Dommen har slik slutning:
”1. A, født 28. april 1967, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første
ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 3 – tre – år.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.”
(5) A har anket til Høyesterett over lagmannsretten s saksbehandling.
(6) Mitt syn på saken:
(7) Jeg finner grunn til å si noe om sakens bakgrunn før jeg går inn på de anførte
saksbehandlingsfeilene. Tiltalte var natt til 1. februar 2009 på et utested på Z. Der traff
han fornærmede og hennes søster. Ut på natten tok h an følge med dem hjem. Han kjente
fornærmede litt fra før, og ble med henne inn i bol igen hvor han fikk en kaffekopp. Etter
en stund ble han søvnig, og fornærmede viste ham so verommet. Han gikk da og la seg.
Lagmannsretten la følgende til grunn om det som vid ere skal ha skjedd:
”Fornærmede slukket lyset, gikk på toalettet og inn på soverommet. Tiltalte hadde da
lagt seg innerst i sengen – en enkeltseng i ca 90 centimeters bredde. Fornærmede kledde
av seg alle klærne; hun har forklart at hun pleier å sove naken. Hun har videre forklart
at hun ikke hadde noe ønske om sex, men at hun hadd e lyst på nærkontakt – ’en arm å
ligge på’.
Fornærmede skulle til å legge seg på ryggen da tiltalte, som også var naken, brått
tok tak i henne og vridde henne over på siden og på magen, blant annet ved hjelp av et
grep rundt halsen. Fornærmede opplevde det som at han ’eksploderte’ og ’ble som et
dyr’. Han holdt henne fast med en hånd på hver av hennes overarmer og støtte sin penis
inn i hennes analåpning. Hun kjente smerte og sa ’au’ og ’nei’, men ikke særlig høyt
fordi hun ikke ville at sønnen C, som hadde soverom vegg i vegg, skulle komme og se sin
mor i en slik situasjon. Etter at hun hadde sagt fra og han fortsatte å støte inn i henne,
begynte hun å kjempe fysisk. Hun prøvde å åle seg b ort, men tiltalte holdt henne hardt i
overarmene. Fornærmede prøvde også å ta ut det ene benet av sengen, men tiltalte
sparket henne da på låret med hælen.
Etter at tiltalte hadde avsluttet det anale samleiet, sa han at fornærmede skulle suge
hans penis. Han hadde da mistet ereksjonen. Fornærmede turde ikke annet enn å gjøre
som han sa og sugde ham to ganger. Tiltalte la seg deretter til rette for å sove og sovnet
ganske fort.”
(8) Fornærmede anmeldte forholdet etter noen dager. Hun ble undersøkt på
voldtektsmottaket, og hadde da et blåmerke på halsen, flere blåmerker på overarmene,
rødhet rundt endetarmsåpningen og rifter i slimhinn en. Tiltalte har på sin side forklart at
han og fornærmede bare hadde et vaginalt samleie denne kvelden, og at det skjedde etter
ønske fra begge.
(9) A har anført at lagmannsretten gjorde en rekke saksbehandlingsfeil under
ankeforhandlingen. Det gjelder at retten nektet ham å føre to vitner, og begrenset
adgangen til å stille spørsmål til et tredje vitne, fordi vitneførselen gjaldt fornærmedes
tidligere seksuelle erfaringer og ønsker, jf. straf feprosessloven § 134 første ledd. Videre
gjøres gjeldende at det var feil at lagmannsrettens kjennelse om bevisavskjæring ikke ble
skrevet ned under forhandlingene og at begrunnelsen var for knapp, jf.
straffeprosessloven § 52. Endelig er det anført at lagmannsrettens dom må oppheves fordi
det materialet som lagretten fikk ta med seg til rådslagningen, var for omfattende og lite 3
balansert, og at det var egnet til å påvirke lagretten i for sterk grad ved vurderingen av
skyldspørsmålet.
(10) Jeg ser først på den siste av disse anførslene .
(11) Straffeprosessloven § 369 regulerer hvilket bevismateriale lagretten kan få med seg når
den trekker seg tilbake for å rådslå over skyldspør smålet. Andre ledd i bestemmelsen
lyder slik:
”Lagretten kan ta med seg til rådslagningen bilder, tegninger, kart og andre
gjenstander som er fremlagt under hovedforhandlingen. Skriftlige oppstillinger og
andre skriftlige bevis som har vært fremlagt, kan den ta med når retten finner det
hensiktsmessig. Forklaringer som tidligere er avgitt av tiltalte, vitner eller sakkyndige,
bør den i alminnelighet ikke gis adgang til å ta me d.”
(12) Begrunnelsen for at det skal utvises forsiktighet med å la lagretten ta med seg skriftlige
bevis til rådslagningsrommet, er at lagretten kan komme til å legge for stor vekt på disse
dokumentene. De skriftlige bevisene kan da få størr e betydning enn de fortjener, særlig
sett i forhold til de muntlige forklaringene som er gitt under ankeforhandlingen,
jf. Ot.prp. nr. 35 (1978–79) side 219. Bestemmelsen i § 369 må tolkes og anvendes i lys
av dette hensynet.
(13) Det går fram av lagmannsrettens rettsbok at lagretten i denne saken fikk med seg hele
dokumentutdraget som påtalemyndigheten hadde lagt fram under ankesaken. Jeg skal gå
gjennom de ulike dokumentene som var tatt inn her.
(14) For det første inneholdt utdraget kopi av straffe- og bøteregisteret . Dette viste at tiltalte i
1985 var dømt til 10 måneder betinget fengsel blant annet for å ha hatt eller medvirket til
seksuell omgang med noen under 14 år, samt for legemsfornærmelse. Han hadde dessuten
i 1993 fått en bot for forsøk på tyveri, og i 2008 en bot for overtredelse av skiltforskriften.
(15) Det følger av straffeprosessloven § 301 andre ledd at retten bare kan nekte bevisføring om
tidligere domfellelser eller påtaleunnlatelser når beviset er uten betydning for saken. Det
skal antagelig mye til for å nekte bevisføring om en tidligere seksualforgåelse i en
voldtektssak. Jeg viser likevel til at dommen i dette tilfelle var 25 år gammel. Tiltalte var
16 år da forholdet skjedde. Det kan da stilles spør smål ved relevansen av å legge fram
utskrift av strafferegisteret, i alle fall under behandlingen av skyldspørsmålet. Uansett var
det ikke noen grunn til å la lagretten ta med seg straffe- og bøteattesten til rådslagningen.
(16) For det andre inneholdt dokumentutdraget som lagretten fikk med seg utskrift av to
tekstmeldinger som fornærmede sendte til sin søster morgenen ette r at voldtekten skal ha
funnet sted. I tekstmeldingene forteller hun litt om det som i følge henne hadde skjedd i
løpet av natta. Det kan etter mitt syn ikke rettes innvendinger mot at lagretten fikk ta med
seg utskrift av disse tekstmeldingene. Men A har anført at det var feil at han ble nektet å
sende med lagretten fem andre tekstmeldinger, som fornærmede sendte til en tidligere
kjæreste i løpet av det samme døgnet. Disse ga et n oe annet bilde, blant annet av
fornærmedes opplevelse av det som hadde skjedd.
(17) Når det først sendes med slike dokumenter, er det viktig at materialet er fullstendig. I
dette tilfellet kunne alle tekstmeldingene, hver på sitt vis, kaste lys over saken. Det var da 4
ikke riktig at lagretten bare fikk med de tekstmeldingene som var plukket ut av
påtalemyndigheten.
(18) For det tredje inneholdt utdraget to legeuttalelser fra overlege Reidun Myhrvold, som i
mange år hadde hatt fornærmede til behandling. Uttalelsene var gitt etter anmodning fra
påtalemyndigheten. Myhrvold møtte ikke som vitne un der saken. I rettsboka heter det at
utdraget ble dokumentert, men det er ikke uttrykkelig opplyst at erklæringene fra legen
ble lest opp. Det følger av straffeprosessloven § 2 97 andre ledd at retten kan tillate
opplesning av en skriftlig erklæring avgitt i anledning saken dersom ”begge parter
samtykker eller rettslig avhør ikke kan foretas”.
(19) Legeuttalelsene redegjør for fornærmedes livss ituasjon og psykiske problemer, men i
atskillig utstrekning gjengir de også fornærmedes beskrivelse av hendelsesforløpet.
Myhrvold omtaler fornærmede som en ”ærlig, samvittighetsfull og troverdig person”. I
den ene av uttalelsene konstateres det at ”B ble voldtatt natt til søndag 01.02.09”.
(20) Legeuttalelsene inneholdt derfor både utsagn om fornærmedes troverdighet og en slags
vurdering av skyldspørsmålet, og samlet ga de et bi lde som klart støttet opp under
påtalemyndighetens syn på saken. Som nevnt følger d et av straffeprosessloven § 369
andre ledd siste punktum at lagretten i alminnelighet ikke bør gis adgang til å ta med
forklaringer som tidligere er avgitt av tiltalte, vitner eller sakkyndige. Jeg er enig med
forsvarer i at det ikke var grunn til å gjøre unnta k fra dette i saken her. Det gjelder i særlig
grad når vitnet ikke hadde møtt for lagmannsretten, og tiltalte derfor heller ikke hadde
hatt anledning til å stille henne spørsmål om henne s vurderinger.
(21) For det fjerde inneholdt dokumentutdraget to beslutninger om besøksforbud som tiltalte
var ilagt etter voldtekten. Det er ikke opplyst noe om hvorfor disse dokumentene var av
betydning for lagrettens avgjørelse av skyldspørsmå let i saken.
(22) For det femte inneholdt dokumentutdraget en rapport fra sporsikringsundersøkelsen . I
denne rapporten blir fornærmedes forklaring referert ganske utførlig. Det kan på denne
bakgrunn reises spørsmål ved om det var riktig å la lagretten få med denne rapporten i sin
helhet.
(23) Jeg vil også bemerke at det går fram av rettsboka at aktor brukte 13 minutter på å
dokumentere utdraget, som var på 35 sider. Selv om ikke alle sidene inneholdt like mye
tekst, kan det synes uklart hvor grundig dokumentasjonen var, og hvilke muligheter A har
hatt til å uttale seg om de ulike bevisene, jf. straffeprosessloven § 303. Når utdraget i sin
helhet seinere ble overlevert lagretten, må dette tillegges vekt ved vurderingen av
saksbehandlingen.
(24) Det er etter dette min konklusjon at det ble begått en saksbehandlingsfeil ved utvelgelsen
og sammensetningen av det materiale som lagretten fikk ta med seg til rådslagningen. Det
er vanskelig å vurdere om feilen kan ha virket inn på lagrettens avgjørelse, jf.
straffeprosessloven § 343 første ledd. Selv om det i saken var bevis i form av medisinske
funn, vil fornærmedes troverdighet og opplysninger om hvordan hun har omtalt hendelsen
rett etter at den fant sted, være relevante. Flere dokumenter inneholdt referat fra
fornærmedes forklaring om hendelsesforløpet. De to legeuttalelsene hadde til en viss grad
karakter av å være ”partsinnlegg”. Det utvalget av tekstmeldinger som lagretten fikk med,
var ubalansert. Når materialet vurderes samlet, kan det etter mitt syn ikke ses bort fra at 5
feilen kan ha påvirket lagrettens vurdering. Alt i alt har jeg derfor kommet til at dommen
med ankeforhandling må oppheves.
(25) Det er da ikke nødvendig å gå inn på de øvrige anførslene fra tiltalte.
(26) Jeg stemmer for denne
D O M :
Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.
(27) Dommer Webster: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med
førstvoterende.
(28) Dommar Utgård: Det same.
(29) Dommer Endresen: Likeså.
(30) Dommer Matningsdal: Likeså.
(31) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves.
Riktig utskrift bekreftes: