HR-2011-2146-A - Rt-2011-1517
(Omdirigert fra «Rt-2011-1517»)
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2011-11-17 |
| Publisert: | HR-2011-02146-A - Rt-2011-1517 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvungent prosessfellesskap |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om tvungent prosessfellesskap der det gjøres gjeldende at det er foretatt disposisjoner i strid med Arveloven (1972) § 19.
Høyesterett forkastet anken. Den feil som besto i at mor ikke var gjort til part, jf. Rt-2010-1361 og Rt-2011-1502, bortfalt da hun døde. Det var da ingen feil av forliksrådet å realitetsbehandle saken. Det var heller ingen feil at dødsboet ikke ble trukket inn da saken sto for tingretten. I dødsboet etter mor var bare de to sønnene loddeiere, og et krav om at også dødsboet skulle trekkes inn i saken var da i realiteten et krav om at saksøker skulle gjøre seg selv til egen motpart, i tillegg til å gjøre motparten til motpart én gang til. Noe reelt behov for å få saken avgjort også i forhold til dødsboet, jf. Tvisteloven (2005) § 1-3 (2) forelå derfor ikke. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2011-02146-A (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord - til prøve) |
| Forfatter: | Kst dommer Arnesen, Normann, Gjølstad, Webster, Schei |
| Lovhenvisninger: | Arvelova (1972) §19, Skifteloven (1930) §11, §20, §22, Tvisteloven (2005) §1-3, §2-1, §16-16, §20-2 |
(1) Kst. dommer Arnesen: Saken gjelder spørsmål om tvungent prosessfellesskap der det
gjøres gjeldende at det er foretatt disposisjoner i strid med arveloven § 19.
(2) C satt i uskiftet bo etter D med sine to barn, A og B. Hun foretok flere disposisjoner til
fordel for A og hans to barn, uten Bs samtykke. Den 14. februar 2008 tok B ut
forliksklage mot A og hans sønn, E v/verge F, med krav om omstøtelse av flere
overdragelser samt krav om at A må tilbakebetale et beløp til boet, oppad begrenset til
3 millioner kroner. Det ble ikke tatt ut forliksklage mot C. C døde 7. mars 2008.
Forliksrådet avsa dom i samsvar med klagers påstand 15. april 2008, likevel slik at
beløpet A ble dømt til å tilbakebetale ble satt til 2 millioner kroner.
(3) Den 24. april 2008 begjærte B offentlig skifte av Cs dødsbo, og offentlig skifte ble åpnet
25. juni 2008.
(4) A anket forliksrådets avgjørelse ved stevning t il Hedmarken tingrett 22. mai 2008.
Tingretten avsa 2. desember 2009 dom med slik domsslutning for omstøtelsesspørsmålet:
”1. [...]
2. Overføringen av eiendommen ------gata -- gnr. 1 bnr. 67 seksjon nr 7 i X
kommune fra C i uskiftet bo til A omstøtes.
A tilpliktes å overskjøte eiendommen tilbake til C og tidligere avdøde
ektefelle, D, deres uskiftebo.
3. Overføringen av festetomtene/eiendommene Gnr. 5 18 bnr. 10, 11, 12, 13, 14,
15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 og
36 i Y kommune fra C i uskiftet bo til A omstøtes.
A tilpliktes å overskjøte festetomtene/eiendommene tilbake til C og tidligere
avdøde ektefelle, D, deres uskiftebo.
4. A dømmes til å tilbakebetale til C og tidligere avdøde ektefelle, D, deres
uskiftebo 1.513.132 – enmillionfemhundreogtrettentusenetthundreogtolv –
kroner
5. A dømmes til å erstatte B sakens omkostninger m ed 237.130 –
tohundreogtrettisjutusenetthundreogtredve – kroner.”
(5) A anket 7. januar 2010 til Eidsivating lagmannsrett, og begjærte samtidig ankesaken
overført til Borgarting lagmannsrett. Ved beslutning 12. mars 2010 ble saken, sammen
med to andre saker mellom de samme parter, overført Borgarting lagmannsrett og forent
til felles behandling og avgjørelse. For lagmannsretten gjorde A, under henvisning til
tvisteloven § 1-3 (2) og dommen inntatt i Rt. 2010 side 1361, gjeldende at forliksrådets og
tingrettens dommer måtte oppheves og saken avvises. Det ble vist til at også giver, C,
skulle vært saksøkt, og at dødsboet etter hennes dø d skulle vært trukket inn i saken.
Lagmannsretten avsa 11. februar 2011 dom med slik domsslutning for så vidt gjelder
omstøtelsessaken:
”1. Saken fremmes.
2. Ankene forkastes.
3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 156 846 –
etthundreogfemtisekstusenåttehundreogførtiseks – kroner til B innen 2 – to –
uker fra forkynnelsen av denne dom.”
(6) A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett . Ved Høyesteretts ankeutvalgs
beslutning 27. juni 2011 ble anken tillatt fremmet for så vidt gjelder lagmannsrettens
domsslutning i omstøtelsessaken punkt 1 – spørsmål om avvisning på grunn av tvunget
prosessfellesskap. For øvrig ble anken nektet fremm et.
(7) Ankende part, A, har gjort gjeldende at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at
søksmålet ikke berører Cs rettigheter, og at det derfor ikke var nødvendig å saksøke også
henne.
(8) A la ned slik påstand:
”1. Lagmannsrettens, tingrettens og forliksrådets dommer oppheves, og saken
avvises fra domstolene.
2. B erstatter A sakens omkostninger for tingretten, lagmannsretten og
Høyesterett.”
(9) Ankemotparten, B, har i hovedtrekk anført at de disposisjoner det e r tale om å omstøte
etter arveloven § 19 alle er rene gavedisposisjoner, slik at en gjennomføring av
omstøtelsen ikke berører givers rettsstilling på en slik måte at hun må gjøres til part for at
kravet etter tvisteloven § 1-3 (2) skal være tilfredsstilt. Det bestrides derfor at dommen i
Rt. 2010 side 1361, som gjaldt gavesalg av fast eiendom, er avgjørende for den
foreliggende saken. Subsidiært er det gjort gjeldende at den mangel som eventuelt forelå
ved at C ikke var gjort til part i forliksklagen, bortfalt da hun avgikk ved døden før
forliksrådet avsa dom.
(10) B har lagt ned slik påstand:
”1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale til B sakens omkostninger for Høyesterett med tillegg av
lovens rente fra forfall til betaling skjer.”
(11) Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(12) Høyesterett avgjorde i sak 2011/522, som er votert tidligere i dag, at tvisteloven § 1-3 (2)
krever at også i de rene gavetilfellene må giver saksøkes der det gjøres gjeldende at det er
foretatt disposisjoner i strid med arveloven § 19, og jeg viser til drøftelsene der. Det er
dermed uten betydning for spørsmålet om også giver må saksøkes hvorvidt det
pretenderes at det foreligger rene gavetransaksjoner eller transaksjoner med et
gaveelement.
(13) Som utgangspunkt må prosessforutsetningene være oppfylt på det tidspunkt forliksklagen
kommer inn til forliksrådet. Forliksklagen ble tatt ut 14 februar 2008, og da var C i live.
Det er dermed på det rene at forliksklage skulle vært tatt ut også mot henne. C døde
imidlertid før forliksrådet rakk å behandle saken. Dersom en prosessforutsetning som
opprinnelig manglet inntrer før retten har rukket å avvise saken, og det på dette tidspunkt
ikke er noe til hinder for å fremme den, vil det ikke tjene noe fornuftig formål å avvise.
(14) Et dødsbo under offentlig skifte har partsevne , jf. tvisteloven § 2-1 (1) bokstav e. Da
forliksrådet avsa sin dom 15. april 2008, var imidlertid offentlig skifte ikke åpnet. Dette
ble først begjært den 24. april, og åpnet 25. juni 2008.
(15) C var ikke part i omstøtelsessaken. Hennes dødsfall var dermed ingen omstendighet som
krevde at saken ble stanset, jf. for så vidt tvisteloven § 16-16 (1) bokstav b. Det er også på
det rene at ingen av partene begjærte stansning. B er en av to arvinger etter C. Den andre
er A. På domstidspunktet var det ingen bortsett fra motparten i forliksklagen B hadde et
reelt behov å få avgjort omstøtelseskravet i forhold til, og det var derfor ingen feil av
forliksrådet å realitetsbehandle saken.
(16) Spørsmålet blir så om dødsboet skulle vært trukket inn under tingrettsbehandlingen. Også
dette må besvares benektende. Et dødsbo under offentlig skifte har riktignok partsevne,
men i dødsboet etter C er det kun to loddeiere – B og A. Et krav om at B også skal trekke
dødsboet inn i omstøtelsessaken er dermed i realiteten et krav om at han skal gjøre seg
selv til egen motpart, i tillegg til at han skal gjøre A til motpart Øn gang til. Etter
tvisteloven § 1-3 (2) skal det påvises et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til
saksøkte. Noe slikt behov foreligger da klarligvis ikke i forhold til dødsboet etter C.
(17) Jeg finner støtte for dette i skifteloven § 22 annet ledd, jf. i denne forbindelse også
skifteloven § 11 annet ledd annet punktum og arveloven § 19 tredje ledd, som for sitt
område bestemmer at dersom det reises tvist om et krav fremsatt av en loddeier, er som
hans motpart kun å anse de som har bestridt kravet. Boet verken kan eller skal gjøres til
part. Som det fremgår hos Augdahl i hans kommentarutgave til skifteloven, 2. utg. 1956
side 50 til 51, er en viktig del av begrunnelsen for denne regelen at ingen kan være part på
begge sider av en rettslig tvist. Jeg har allerede vært inne på at denne begrunnelsen er like
tungtveiende i et regulært søksmål som i en skiftet vist. Jeg peker i denne sammenheng
også på avgjørelsen i Rt. 1993 side 415, hvor Høyesteretts kjærmålsutvalg på side 417
”viser til uttalelser av Augdahl i ”Lærebok i norsk skifterett”, hvor det uttales at boet
aldri kan figurere som part i en tvist mellom loddeiere, side 60.”
(18) Også kjennelsen gjengitt i Rt. 2001 s. 264, gir støtte for at dødsboet ikke trenger trekkes
inn der det gjøres krav gjeldende mot en loddeier. I denne saken hadde en kvinne gjort
gjeldende at hun var eier av en tredjedel i en eiendom fire av seks loddeiere mente tilhørte
dødsboet. De to øvrige loddeierne bestred ikke krav et. Etter Høyesteretts
kjæremålsutvalgs mening medførte ikke skifteloven § 20 at vedkommende måtte saksøke
boet, og hun kunne dermed saksøke enkelte loddeiere . Dette innebærer, som påpekt av
Tvistemålsutvalget, at skifteloven § 20 ikke påbyr at søksmål rettes mot boet ved
tingretten, jf. NOU 2001: 32 side 659.
(19) Anken har vært forgjeves, og jeg finner at B bør tilkjennes sakskostnader, jf. tvisteloven §
20-2 (1). Selv om spørsmålet om tvungent prosessfellesskap i saker om brudd på
arveloven § 19 nok kan ha fortonet seg noe tvilsomt, kan jeg ikke se at regelen i
tvisteloven § 20-2 (3) kommer til anvendelse. I den foreliggende saken er det på det rene
at avvisningsgrunnen, manglende forliksklage mot C, falt bort før forliksrådet tok stilling
til eventuell avvisning. Det var således ingen tvil om at prosessforutsetningene forelå da
forliksrådet avsa dom. Det er også sikker rett at dødsboet ikke trenger å gjøres til part i
tillegg til loddeierne i boet. Sakskostnadsbeløpet fastsettes i samsvar med
prosessfullmektigens oppgave til 185 250 kroner, inkludert mva., hvorav 2 500 kroner
utgjør kostnader, resten salær.
(20) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler A til B 185 250 –
etthundreogåttifemtusentohundreogfemti – kroner innen to uker fra forkynnelsen av
denne dom.
(21) Dommer Normann: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(22) Dommer Gjølstad : Likeså.
(23) Dommer Webster: Likeså.
(24) Justitiarius Schei: Likeså.
(25) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler A til B 185 250 –
etthundreogåttifemtusentohundreogfemti – kroner innen to uker fra forkynnelsen av
denne dom.