HR-2011-1179-U - Rt-2011-852
(Omdirigert fra «Rt-2011-852»)
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-06-09 |
| Publisert: | HR-2011-01179-U - Rt-2011-852 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder videre anke over kjennelse i sak om utlegg i skip. |
| Saksgang: | HR-2011-01179-U, (sak nr. 2011/745), sivil sak, anke over kjennelse |
| Parter: | Westimpex Ltd (advokat Trond S. Paulsen) mot Kentom AS (advokat Roar Bårdlund) |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, sjøloven § 91, tvisteloven § 11-5, tvisteloven § 33-7, tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1, tvisteloven § 20-2, tvisteloven § 20-8, merverdiavgiftsloven § 10-1, rettsgebyrloven § 8 |
NORGES HØYESTERETT
Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og
dommerne Stabel og Bull i
HR-2011-01179-U, (sak nr. 2011/745), sivil sak, anke over kjennelse:
Westimpex Ltd (advokat Trond S. Paulsen)
mot
Kentom AS (advokat Roar Bårdlund)
avsagt slik
:
(1) Saken gjelder videre anke over kjennelse i sak om utlegg i skip.
(2) Ifølge en registrering i den russiske stats skipsregister foretatt av havnefogden i Murmansk2.
september 2009, skal det russiske skipet M/V, *M/V Aliot ha blitt overdratt fra Nordstrand
Ltd. til Westimpex Ltd. den 22. juli 2009 i henhold til avtale 14. juli 2009.
(3) Ved kjennelser fra Øst-Finnmark tingrett 17. og 21. juli 2009 ble Solstrand AS gitt arrest i
skipet M/V Aliot på grunnlag av utestående fordringer mot Nordstrand Ltd. Arresten ble
deretter sikret ved håndpant, gjennomført ved besla g i skipsdokumenter og seilingsforbud.
(4) Den 7. oktober 2009 begjærte Solstrand AS utlegg overfor Nordstrand Ltd. Tvangsgrunnlaget
var et skriftstykke etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f. Namsmannen i Kirkenes tok
begjæringen til følge, og utlegg ble tatt i det arr esterte skipet ved beslutning 26. mai 2010.
(5) Westimpex Ltd. klaget utlegget inn for Øst-Finnmark tingrett, som avsa kjennelse
29. november 2010 med slik slutning:
”1. Klage over namsmannens utlegg av 26.05.2010 tas ikke tilfølge.
2. Westimpex Ltd dømmes til å betale sakskostnad er til Solstrand AS med kr 13 500 inkl
mva.”
(6) Tingretten la til grunn at utlegget hadde trådt inn i samme prioritet som arresten. Ettersom
arresten ble etablert før registreringen av det erv erv av skipet som Westimpex Ltd. hadde
foretatt, hadde arresten og det senere utlegget dermed bedre prioritet enn ervervet. 2
(7) Westimpex Ltd. anket til Hålogaland lagmannsrett. I mellomtiden var Solstrand AS blitt
innfusjonert i Kentom AS.
(8) Lagmannsretten avsa kjennelse 28. februar 2011 med slik slutning:
”1. Anken forkastes.
2. Westimpex Ltd. tilpliktes å erstatte Kentom AS’ sakskostnader for lagmannsretten med 28
000 – tjueåttetusen – kroner, som forfaller til betaling 2 – to – uker etter forkynning av
kjennelsen.”
(9) Westimpex Ltd. har anket over lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling. Det er i
hovedtrekk anført:
(10) Lagmannsretten har tolket sjøloven § 91 annet ledd bokstav c uriktig ved ikke å ta hensyn til
Brussel-konvensjonen av 1952 (arrestkonvensjonen 1952) om arrest i sjøgående skip, som
forbyr arrest i utenlandske skip for annet enn sjør ettslige krav.
(11) Lagmannsretten har bygget på en uriktig forståelse av rettsvernreglene i tvisteloven,
tvangsfullbyrdelsesloven og panteloven, ved å legge til grunn at rettsvern for arrest i et
realregistrerbart skip kan etableres som håndpant.
(12) Det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å gi anledning til å tilby mer
dokumentasjon om det russiske skipsregisteret, jf. tvisteloven § 11-5.
(13) Westimpex Ltd. har lagt ned slik påstand:
”1. Utlegget i M/V ALIOT kjennes ugyldig. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Kentom AS tilpliktes å erstatte Westimpex AS’ sakskostnader for tingretten og
lagmannsretten med kr.56.000.- og for Høyesterett m ed kr.40.000.-, i begge tilfelle pluss
mva.”
(14) Kentom AS har sammenfatningsvis anført:
(15) Overdragelsen til Westimpex Ltd. er pro forma.
(16) Arrestkonvensjonen 1952 tillater arrest i utenlandske skip som ledd i tvangsfullbyrdelsen av et
særlig tvangsgrunnlag. Dette følger også av Geneve- konvensjonen av 1999 om arrest i skip,
som trer i kraft 14. september 2011.
(17) Det russiske skipsregisteret i saken her er ikke et realregister. Det er Westimpex Ltd. som har
bevisbyrden. Lagmannsretten har for øvrig ikke begå tt saksbehandlingsfeil.
(18) Sterke reelle hensyn taler for å følge håndpan tregelen ved arrest i utenlandske skip.
(19) Arresten fikk gyldig rettsvern, og et senere utlegg som har grunnlag i samme krav, trer da inn i
samme prioritet som arresten, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd og Schei mfl. Tvisteloven
kommentarutgave Bind II side 1531.
(20) Kentom AS har lagt ned påstand, som etter rettelse har fått slik ordlyd: 3
”1. Anken forkastes.
2. Kentom AS tilkjennes saksomkostninger for Høyes terett med til nå kr. 18 050 eksklusive
merverdiavgift.”
(21) Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(22) Anken er en videre anke over lagmannsrettens kjennelse. Ankeutvalgets kompetanse er da
begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandlin g og generelle lovforståelse, jf. tvisteloven
§ 30-6.
(23) Arrestkonvensjonen 1952, som Norge er bundet av, tillater som utgangspunkt bare at det tas
arrest i skip som fører konvensjonsstatenes flagg for det konvensjonen omtaler som
”sjørettslige krav”, jf. konvensjonens artikkel 2 o g gjennomføringsbestemmelsen i sjøloven §
92. Russland sluttet seg til arrestkonvensjonen i 1999.
(24) De krav som arresten og det senere utlegget gjelder, er dels leverandørgjeld og dels et lån.
Etter de opplysninger som foreligger i saken, er det ikke grunnlag for å anse kravene for
sjørettslige krav i konvensjonens forstand.
(25) Sjøloven § 91 annet ledd bokstav c gjør imidle rtid unntak for arrest som begjæres etter at det
foreligger tvangsgrunnlag for krav ”som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd”.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd bestemme r at tvangsfullbyrdelse av et krav bare kan
begjæres når det foreligger et alminnelig eller et særlig tvangsgrunnlag for kravet og dette
kravet er tvangskraftig. Tatt på ordet betyr dette at det kan tas arrest i skip til sikring av andre
krav enn de sjørettslige når det foreligger enten e t alminnelig tvangsgrunnlag eller et særlig
tvangsgrunnlag.
(26) Det foreligger ikke opplysninger i saken som tyder på at arresten er begjært på grunnlag av et
alminnelig tvangsgrunnlag for de aktuelle krav. Arresten synes å være basert på det samme
særlige tvangsgrunnlaget som utlegget.
(27) Spørsmålet er om sjøloven § 91 annet ledd boks tav c her gjenspeiler konvensjonen på korrekt
vis. Konvensjonen åpner i noen grad for arrest for annet enn sjørettslige krav. For
privatrettslige krav, som denne saken gjelder, er det i så måte konvensjonens artikkel 1 nr. 2
som kan komme til anvendelse. Her bestemmes det at ”arrest” i konvensjonens forstand ikke
omfatter beslag av skip som ledd i tvangsfullbyrdelsen av en dom.
(28) Det fremgår av forarbeidene til de norske bestemmelsene om gjennomføring av
arrestkonvensjonen i norsk rett – Ot. prp. nr. 88 (1992-1993) side 21 – at det nettopp er dette
unntaket for tvangsfullbyrdelse av en dom som sjølo ven § 91 annet ledd bokstav c tar sikte på.
Det foretas her blant annet en nærmere analyse av om de alminnelige tvangsgrunnlag som er
opplistet i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd, alle kan sies å gjelde en ”dom” i
konvensjonens forstand, eller å gå inn under unntaket for offentligrettslige krav i
konvensjonens artikkel 2. Konklusjonen er at det ikke er grunn til å innskrenke det som nå er
blitt sjøloven § 91 annet ledd bokstav c, ”til bare enkelte av de tvangsgrunnlag som er nevnt i
tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd”. De sær lige tvangsgrunnlag er ikke nevnt i denne
analysen.
(29) Det må etter dette legges til grunn at sjølove n § 91 annet ledd bokstav c, som proposisjonen,
her for så vidt inneholder en inkurie – det har vært lovgivers mening å vise til opplistingen av
de alminnelige tvangsgrunnlag i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd, ikke til 4
bestemmelsen i § 4-1 første ledd. For å unngå konve nsjonsstrid er det dermed nødvendig å
tolke sjøloven § 91 annet ledd bokstav c som om henvisningen gjaldt tvangsfullbyrdelsesloven
§ 4-1 annet ledd.
(30) Lagmannsrettens kjennelse bygger på at utlegget får samme prioritet som arresten. Dette
forutsetter at arresten står seg. Lagmannsrettens kjennelse bygger dermed på dette punkt på
uriktig lovtolkning. Kjennelsen må dermed oppheves.
(31) Det er etter dette ikke nødvendig å ta stillin g til de øvrige anførsler om arresten fra den
ankende part.
(32) Den ankende part har også krevd at utlegget kjennes ugyldig. Dette beror imidlertid blant annet
på om det erverv av skipet som Westimpex Ltd. har foretatt, er reelt. Dette faller det utenfor
ankeutvalgets kompetanse å ta stilling til.
(33) Westimpex Ltd. har krevd sakskostnader for behandlingen i tingretten, lagmannsretten og
Høyesteretts ankeutvalg.
(34) Sakskostnader må tilkjennes for Høyesteretts a nkeutvalg, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet
ledd. Sakskostnadsavgjørelsen for de tidligere inst anser bør utstå til lagmannsrettens avgjørelse
av saken, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd. For ankeutvalget er det krevd 40 000 kroner med
tillegg av merverdiavgift. Det er imidlertid ikke innlevert kostnadsoppgave etter § 20-5 tredje
ledd, og det kan derfor ikke tilkjennes mer enn 15 000 kroner, jf. § 20-5 fjerde ledd.
Westimpex Ltd., som er en utenlandsk næringsdrivende, forutsettes å ha rett til refusjon for
inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 10-1. Merverdiavgift bør derfor ikke
tilkjennes. Inkludert ankegebyr med 5 160 kroner, jf. rettsgebyrloven § 8 sjuende ledd, settes
sakskostnadene til 20 160 kroner.
(35) Avgjørelsen er enstemmig.
S L U T N I N G:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Kentom A S til Westimpex Ltd. 20 160
- tjuetusenetthundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne
kjennelsen.
Ingse Stabel Tore Schei Henrik Bull
(sign.) (sign.) (sign.)
Riktig utskrift: