Hopp til innhold

HR-2013-2652-U - Rt-2013-1719

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-2013-1719»)
Instans: Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse
Dato: 2013-12-19
Publisert: HR-2013-02652-U - Rt-2013-1719
Stikkord: Sivilprosess, Bevistilgang
Sammendrag: Saken gjaldt tvist om tilgang til bevis.
Saksgang: Høyesterett HR-2013-02652-U (sak nr. 2013/1838), sivil sak, anke over kjennelse
Parter: AG Holding AS, Misantrophe AS, A Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS, Silvercoin Industries AS (advokat Gunnar Stake-Larsen), B og C mot Norsk Tillitsmann ASA (advokat Peter Bugge Hjorth), Thule Drilling AS, dets konkursbo (advokat Mathias Tveten), Fearnley Securities AS, D, E (advokat Hans R. Borge), Verdipapirsentralen ASA (advokat Lars-Erik Oppi)
Forfatter: Schei, Falkanger, Normann
Lovhenvisninger: Tvisteloven (2005) §20-2, §21-5, §21-7, §21-8, §22-5, §26-5, §26-6, §26-7, §30-6, Avtaleloven (1918) §36


(1)     Saken gjelder tvist om tilgang til bevis.

(2)     Ved stevning 13. mars 2009 reiste Norsk Tillitsmann ASA sak mot Silvercoin Industries AS.
        Det ble reist krav under garanti knyttet til flere obligasjonseieres lån til Thule Drilling AS. I
        tilsvar 15. april 2009 la Silvercoin Industries AS prinsipalt ned påstand om avvisning fordi
        Norsk Tillitsmann ASA ikke kunne stå som saksøker. Oslo tingrett avsa kjennelse om
        avvisning og anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett. Høyesterett avsa 7. april 2010
        kjennelse om at Norsk Tillitsmann ASA kunne stå som saksøker i saken.

(3)       Oslo tingrett avsa 24. januar 2011 dom i saken for så vidt gjelder det særskilte spørsmålet om
          hvilke innsigelser en garantist kan gjøre gjeldende fra det underliggende forhold. Etter anke
          avsa Borgarting lagmannsrett dom 28. november 2011 der resultatet var at garantien
          Silvercoin Industries AS hadde avgitt til fordel for Norsk Tillitsmann ASA var en
          selvskyldnergaranti, og ikke en påkravsgaranti, som tingretten hadde kommet til. Videre anke
          til Høyesterett ble forkastet.

(4)       Saken mellom Silvercoin Industries AS og Norsk Tillitsmann ASA ble senere forent med en
          sak mellom Norsk Tillitsmann ASA og åtte garantister, som sto i samme rettslige posisjon
          som Silvercoin Industries AS. Dette var Loligo AS, AG Invest AS, A, Remco AS, Aage
          Thoen Ltd. AS, Misantrophe AS, B og C.

(5)       Under saksforberedelsen for tingretten ble det fra begge sider fremsatt en rekke
          provokasjoner, rettet mot Norsk Tillitsmann ASA, Thule Drilling AS, dets konkursbo,
          Verdipapirsentralen ASA, Fearnley Securities AS, E og D. De to sistnevnte er henholdsvis
          tidligere ansatt og ansatt i Fearnley Securities AS. Siktemålet med provokasjonene var å få
          frem dokumentasjon som garantistene mener viser at obligasjonseierne har opptrådt illojalt,
          slik at Norsk Tillitsmann ASA ikke kan kreve garantistene i henhold til garantiene.

(6)       Oslo tingrett avsa 18. februar 2013 kjennelse med slik slutning:

                "1.    Begjæring om provokasjoner mot Norsk Tillitsmann ASA eller Verdipapirsentralen
                       ASA tas ikke til følge.

                 2.    Begjæring om provokasjoner mot Fearnley Securities AS og Thule Drilling, dets
                       konkursbo, ansees tatt til følge. Når det gjelder konkursboet, gjelder
                       dokumenttilgangen på følgende vilkår:

                       Bevistilgangen omfatter ikke Thule Drilling AS' epostarkiv.

                       Bevistilgangen omfatter ikke Thule Drilling AS, dets konkursbos interne dokumenter.

                       Bevistilgangen gjennomføres ved at advokat Gunnar Stake-Larsen og advokat John
                       Paulsen selv gjennomgår arkivet i lokalene til Ro Sommernes advokatfirma DA. Ved
                       gjennomgang av arkivet skal advokat Gunnar Stake-Larsen og advokat John Paulsen
                       identifisere dokumentbevis som besvarer provokasjon nr. 23 til 27, jf. bilag 1 til
                       advokat Stake-Larsens prosesskrift av 5. februar 2013, dok. 139. Deretter skal
                       bostyrer avgjøre om det foreligger bevisforbud eller bevisfritak som hindrer
                       fremleggelse. Dersom det blir tvist om bevistilgang, gjøres beviset ikke kjent før
                       tvisten er bindende avgjort.

                       Advokat Gunnar Stake-Larsen og advokat John Paulsen pålegges taushetsplikt om all
                       informasjon de mottar ved gjennomgang av arkivet. Ved tvist om bevistilgang gjelder
                       taushetsplikten inntil tvisten er bindende avgjort. For annen informasjon gjelder
                       taushetsplikten uten tidsgrense.

                 3.    De saksøkte pålegges in solidum å stille sikkerhet på kr. 100 000 overfor Thule
                       Drilling, dets konkursbo, som vilkår for at de får tilgang til tilbudt bevisgjennomgang
                       fra boet. Denne bevisgjennomgangen må finne sted innen 15. mars 2013.

                 4.    De saksøkte dømmes til en for alle og alle for en å betale kr. 70.125 –
                       kronersyttitusenethundreogtjuefem0/00 til Thule Drilling AS, dets konkursbo."

(7)       AG Invest AS, Misantrophe AS, A, Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS og Silvercoin
          Industries AS anket kjennelsen til lagmannsretten. Også C og B anket. Borgarting
          lagmannsrett avsa 15. juli 2013 kjennelse med slik slutning:

                "1.    Ankene forkastes for så vidt gjelder Norsk Tillitsmann ASA og Thule Drilling AS, dets
                       konkursbo.

                 2.    Tingrettens kjennelse oppheves for så vidt gjelder Fearnley Securities AS, D, E og
                       Verdipapirsentralen.

                 3.    I sakskostnader for tingretten og lagmannsretten betaler AG Invest AS, Misantrophe
                       AS, A, Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS, Silvercoin Industries AS, C og B én
                       for alle og alle for én til Norsk Tillitsmann ASA henholdsvis 87 500 –
                       åttisyvtusenfemhundre – kroner og 75 000 – syttifemtusen – kroner innen 2 – to –
                       uker fra forkynnelse av kjennelsen.

                 4.    I sakskostnader for lagmannsretten betaler AG Invest AS, Misantrophe AS, A, Loligo
                       AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS, Silvercoin Industries AS, C og B én for alle og
                       alle for én til Thule Drilling AS, dets konkursbo 84 800 – åttifiretusenåttehundre –
                       kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av kjennelsen.

                 5.    I sakskostnader for lagmannsretten betaler AG Invest AS, Misantrophe AS, A, Loligo
                       AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS, Silvercoin Industries AS, C og B én for alle og
                       alle for én til Feranely Securities AS, D og E i fellesskap 78 200 –
                       syttiåttetusentohundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen."

(8)       AG Invest AS, Misantrophe AS, A, Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS og Silvercoin
          Industries AS har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens lovtolking og
          saksbehandling. Også C og B har inngitt anker, hvor de har vist til og tiltrådt anførslene og
          påstanden til de øvrige garantistene. C har i tillegg vist til retten til en rettferdig rettergang i
          menneskerettsloven, herunder retten til kontradiksjon og fullstendig opplysning av saken.

(9)       AG Invest AS, Misantrophe AS, A, Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS og Silvercoin
          Industries AS har i korte trekk anført:

(10)      Selv om utgangspunktet er at lagmannsretten skal bygge på partenes pretensjoner når den skal
          avgjøre en bevistvist, åpnes det for at retten i enkelte tilfeller kan ta stilling til avgrensede
          rettsspørsmål. I dette tilfelle var det riktig av lagmannsretten å ta prejudisielt stilling til
          identifikasjonsspørsmålet. Det er prosessøkonomisk viktig å avklare det prinsipielle
          rettsspørsmålet i saken allerede nå. Lagmannsretten har imidlertid vurdert spørsmålet feil når
          den har lagt til grunn at Norsk Tillitsmann ASA ikke skal identifiseres med obligasjonseierne.
          Denne vurderingen kan overprøves av Høyesteretts ankeutvalg, da det dreier seg om generell
          lovtolking av hva som utgjør "bevis" i tvisteloven § 21-5 og § 26-1 og spørsmål om brudd på
          prosessuelle grunnprinsipper. Vurderingen av identifikasjonsspørsmålet er også knyttet til
          tolking av avtaleloven § 36. Lagmannsrettens begrunnelse er uansett utilstrekkelig.

(11)      Lagmannsretten har tolket tvisteloven § 22-5 første ledd feil når den legger til grunn at
          "betroelser" også omfatter informasjon som er kommet ut til tredjemann fra klienten som
          følge av klientens bevisste og frivillige valg.

(12)      Lagmannsrettens feilaktige vurdering av identifikasjonsspørsmålet får også betydning for
          bevisene som befinner seg hos Thule Drilling AS, dets konkursbo. Lagmannsrettens vurdering
          av om disse bevisene er relevante, er heller ikke tilstrekkelig bred.

(13)      Lagmannsretten har ikke begrunnet konkret hvorfor det er grunn til å tro at C ikke vil
          respektere tingrettens regler om taushetsplikt. Lagmannsrettens tolking innebærer en uhjemlet
          begrensning i bevisplikten og innsynsretten.

(14)     Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at det ikke har vært kontakt mellom
         Verdipapirsentralen ASA og tingretten. Det er heller ikke riktig at anken til lagmannsretten
         ikke er forkynt for Verdipapirsentralen ASA. Lagmannsretten har videre feilaktig lagt til
         grunn at Fearnley Securities AS, D og E ikke har fått anledning til å uttale seg. Selvvalgt
         passivitet kan ikke utgjøre noen saksbehandlingsfeil.

(15)     Dersom Høyesterett mener det ikke er anledning til å fravike utgangspunktet om å bygge på
         partenes anførsler i dette tilfellet, anføres subsidiært at lagmannsretten har gått for langt i sin
         prøving av identifikasjonsspørsmålet. Dette må føre til at både tingrettens og lagmannsrettens
         avgjørelser hva gjelder dokumentene som befinner seg hos Verdipapirsentralen ASA,
         Fearnley Securities AS, D og E oppheves. I tillegg får feilen virkning for de delene av
         avgjørelsene som gjelder tilgangen til konkursboets interne dokumenter og tilgangen til
         dokumenter fra tiden etter 31. mars 2009 som befinner seg hos Norsk Tillitsmann ASA.

(16)     AG Invest AS, Misantrophe AS, A, Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS, Silvercoin
         Industries AS, C og B har nedlagt slik påstand:

                "1.   Lagmannsrettens kjennelse oppheves i sin helhet og hjemvises til ny behandling i
                      lagmannsretten.

                 2.   Ankende parter tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett, med tillegg av
                      forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer."

(17)     Norsk Tillitsmann ASA, Thule Drilling AS, dets konkursbo, Verdipapirsentralen ASA,
         Fearnley Securities AS, D og E har tatt til motmæle. Norsk Tillitsmann ASA har i korte trekk
         anført:

(18)     Selv om partenes pretensjoner i utgangspunktet vil danne utgangspunkt for hva som kan
         utgjøre bevis, vil tvistelovens generelle relevans- og proporsjonalitetsprinsipper i det konkrete
         tilfellet kunne begrense omfanget av bevistilgangen. Lagmannsretten har foretatt en korrekt
         vurdering av tvistelovens regler om relevans og proporsjonalitet. Lagmannsretten har lagt til
         grunn at det er grunnlag for å nekte ytterligere bevistilgang uavhengig av spørsmålet om
         identifikasjon. Anførselen om identifikasjon kan ikke være gjenstand for videre anke, da det
         dreier seg om konkret subsumsjon. Avtaleloven § 36 var ikke gjenstand for lagmannsrettens
         avgjørelse og er heller ikke gjenstand for anke. Under enhver omstendighet er lagmannsrettens
         konkrete prejudisielle vurdering av identifikasjonsspørsmålet korrekt.

(19)     Lagmannsretten har lagt til grunn en korrekt forståelse av bestemmelsen om bevisforbud
         knyttet til advokatbetroelser. At Norsk Tillitsmann ASA har latt advokatråd tilflyte
         obligasjonseierne, endrer ikke på innholdet i bestemmelsen om bevisforbud.

(20)     Lagmannsrettens kjennelse lider ikke av saksbehandlingsfeil. Kjennelsesgrunnene er
         tilstrekkelige.

(21)     Norsk Tillitsmann ASA har nedlagt slik påstand:

                "1.   Ankene forkastes.

                 2.   AG Holding AS, Misantrophe AS, A d.y., Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS,
                      Silvercoin Industries AS, C og B tilpliktes, én for alle og alle for én, å betale Norsk
                      Tillitsmann ASAs sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett."

(22)     Thule Drilling AS, dets konkursbo har i korte trekk anført:

(23)     Det foreligger ingen feil ved lagmannsrettens generelle lovtolking. Lagmannsretten har
         vurdert om bevisene er relevante, og om det fremstår rimelig å pålegge konkursboet å
         fremlegge dem. Lagmannsrettens konkrete skjønn over hva som utgjør relevante bevis, kan
         ikke prøves av Høyesterett.

(24)     Det er uten betydning for avgjørelsen om tilgang til konkursboets dokumenter dersom
         Høyesterett kommer til at lagmannsretten feilaktig har tatt stilling til
         identifikasjonsspørsmålet. Lagmannsretten har uansett også begrunnet bevisavskjæringen med
         at boets vurderinger er utarbeidet mange år etter misligholdet, og at garantistene har fått
         tilgang til dokumentene som ligger til grunn for vurderingen.

(25)     Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at reglene om bevistilgang i tvisteloven ikke gir den
         som spør om dokumenter et rettskrav på å gjennomgå en mengde dokumenter for selv å
         plukke hvilke som er relevante.

(26)     Thule Drilling AS, dets konkursbo har nedlagt slik påstand:

                "1.   Ankene forkastes.

                 2.   AG Holding AS, Misantrophe AS, A d.y., Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS,
                      Silvercoin Industries AS, C og B dømmes in solidum til å betale til Thule Drilling AS,
                      dets konkursbo sakskostnader for Høyesterett."

(27)     Verdipapirsentralen ASA har i korte trekk anført:

(28)     Det kan ikke ankes over feil ved lagmannsrettens bedømmelse av faktiske forhold. Det må
         legges til grunn at lagmannsretten ikke anser den fremlagte e-postkorrespondansen som
         kommunikasjon mellom Verdipapirsentralen ASA og tingretten. Selv om Verdipapirsentralen
         ASA mottok garantistenes anke til lagmannsretten, reparerer ikke dette de saksbehandlingsfeil
         som ble foretatt av tingretten.

(29)     Verdipapirsentralen ASA har nedlagt slik påstand:

                "1.   Ankene forkastes.

                 2.   AG Holding AS, Misantrophe AS, A d.y., Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS,
                      Silvercoin Industries AS, B og C dømmes in solidum til å dekke Verdipapirsentralen
                      ASA sine sakskostnader for Høyesterett."

(30)     Fearnley Securities AS, D og E har i korte trekk anført:

(31)     Det kan ikke være tvil om at manglende kontradiksjon utgjør en saksbehandlingsfeil som kan
         ha hatt betydning for tingrettens avgjørelse. Lagmannsretten har ikke lagt til grunn at partene
         har utvist manglende vilje til å uttale seg. Partene har aktivt anmodet Oslo tingrett om å sette
         en frist for uttalelser uten at tingretten satte noen frist.

(32)     Fearnley Securities AS, D og E har nedlagt slik påstand:

                "1.   Ankene forkastes.

                 2.   AG Holding AS, Misantrophe AS, A d.y., Loligo AS, Aage Thoen Ltd AS, Remco AS,
                      Silvercoin Industries AS, B og C dekker én for alle og alle for én Fearnley Securities
                      AS, D og Es sakskostnader for Høyesterett."


(33)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankene er videre anker over kjennelse, og utvalgets
         kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning,
         jf. tvisteloven § 30-6.

(34)     Ankene gjelder begjæring om bevistilgang. Etter tvisteloven § 26-5 jf. § 21-5 har alle som
         utgangspunkt plikt til å gi adgang til gjenstander som kan utgjøre bevis for det faktiske
         grunnlaget i saken. Ved tvist om bevistilgang må retten ta stilling til om gjenstanden skal
         avskjæres på grunn av manglende bevisverdi etter tvisteloven § 21-7 første ledd og andre ledd
         bokstav b, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 468. Retten må også ta stilling til om beviset
         skal avskjæres etter proporsjonalitetsvurderingen i tvisteloven § 21-8.

(35)     Innsyn i dokumenter hos Norsk Tillitsmann ASA

(36)     Lagmannsretten tar følgende rettslige utgangspunkt ved vurderingen om bevistilgang:

                "Det som er helt avgjørende for spørsmålet om hvor langt de fremsatte provokasjoner skal
                imøtekommes med pålegg om fremleggelse – primært i forhold til NTM, Fearnley og VPS
                – er om NTM skal identifiseres med obligasjonseiernes opptreden."

(37)     Dette må forståes slik at lagmannsretten legger opp til en realitetsvurdering av anførslene i
         hovedsaken. I kommentarutgaven til tvisteloven, Schei m.fl., 2. utgave 2013, side 796 heter
         det i tilknytning til tvisteloven § 21-7 første ledd:

                "Om de rettslige anførsler og innsigelser er holdbare, må avgjøres ved realitetsavgjørelsen
                av tvistegjenstanden. Hva som kan utgjøre bevis, må i utgangspunktet bygge på partenes
                pretensjoner om rettsreglene og de øvrige anførsler."

(38)     Kommentarutgaven bygger her på flere avgjørelser etter tvistemålsloven, se blant annet Rt.
         2001 side 697 (på side 699). I denne avgjørelsen uttaler kjæremålsutvalget:

                "Lagmannsrettens beslutning innebærer at retten har avskåret bevisførsel vedrørende As
                anførsel om at forholdene vedrørende Romeriksporten var en medvirkende årsak til
                oppsigelsen. Kjæremålsutvalget bemerker til lagmannsrettens begrunnelse på dette punkt at
                spørsmålet om partens anførsler er holdbare, må det tas stilling til ved realitetsavgjørelsen
                av tvistegjenstanden. Hva som kan utgjøre bevis, må for øvrig ses i forhold til anførslene i
                saken."

(39)     Ankeutvalget legger etter dette til grunn at lagmannsretten har tatt uriktig rettslig
         utgangspunkt for vurderingen av hva som kan utgjøre bevis. Dette gjelder dokumenter som
         besittes av Norsk Tillitsmann ASA og som er blitt til i tiden etter 31. mars 2009.
         Lagmannsretten har riktignok vist til at bevistilgang til dokumenter fra etter nevnte dato ikke
         står "i rimelig forhold til bevisenes antagelige betydning sett opp mot kostnadene". Slik
         utvalget ser det, kan det imidlertid ikke utelukkes at det uriktige rettslige utgangspunktet kan
         ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse om ikke å pålegge Norsk Tillitsmann ASA å
         stille denne dokumentasjonen til garantistenes rådighet. Lagmannsrettens kjennelse blir da å
         oppheve for så vidt gjelder dokumentene fra tiden etter 31. mars 2009 som er i Norsk
         Tillitsmann ASAs besittelse.

(40)     De ankende parter har videre anført at lagmannsretten har tolket tvisteloven § 22-5 om
         bevisforbud for betroelser fra særlige yrkesutøvere – her advokater – feil når den legger til
         grunn at "betroelser" også omfatter informasjon som er kommet til tredjemanns kunnskap fra
         klienten som følge av klientens bevisste og frivillige valg. Etter utvalgets syn er
         korrespondansen mellom Norsk Tillitsmann ASA og obligasjonseierne der også juridiske
         vurderinger og strategiske råd fra Norsk Tillitsmann ASAs advokatforbindelser er inntatt,
         omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5, jf. Rt. 2013 side 1336 avsnitt 28-29.

(41)     Innsyn hos Thule Drilling AS, dets konkursbo

(42)     Lagmannsretten er kommet til at bostyrets og borevisors dokumenter "ikke kan utgjøre
         faktiske bevis av relevans for søksmålet anlagt av NTM". Fra lagmannsrettens kjennelse
         hitsettes:

               "For det første vises til det som ovenfor er sagt om at det ikke er grunnlag for å identifisere
               NTM og enkeltstående obligasjonseiere med hensyn til handlinger begått utenfor
               obligasjonsmøter. For det andre konstateres at disse dokumenter er utarbeidet mange år
               etter siste mislighold av de aktuelle låneavtalene. Og for det tredje er lagmannsretten enig
               med boet i at det underliggende materiale gir garantistene tilstrekkelig grunnlag for å kunne
               gjøre seg opp en selvstendig mening om det faktiske og rettslige grunnlaget ROGs krav mot
               Thule. Boets interne vurdering av dette spørsmålet kan også av denne grunn ikke ha
               selvstendig interesse."

(43)     Selv om mye kan tyde på at lagmannsretten hadde kommet til at bevisene ikke var relevante
         for søksmålet anlagt av Norsk Tillitsmann ASA uavhengig av identifikasjonsspørsmålet, kan
         det etter utvalgets oppfatning likevel ikke utelukkes at det uriktige rettslige utgangspunktet har
         hatt betydning for spørsmålet om bevistilgang. Lagmannsrettens kjennelse blir derfor å
         oppheve for så vidt gjelder den delen som angår konkursboets interne dokumenter.

(44)     C

(45)     Utvalget kan imidlertid ikke se at det uriktige rettslige utgangspunktet får noen betydning for
         spørsmålet om C personlig skal gis adgang til å gjennomgå dokumentene. Om dette uttaler
         lagmannsretten:

               "Tvisteloven herunder kapittel 26 som omhandler plikten til å utlevere eller på annen måte gi
               tilgang til dokumenter, gir ikke den som etterspør dokumenter, et rettskrav på å få
               gjennomgå en mengde dokumenter for selv å finne frem til dokumenter som kan tjene som
               bevis. Det vises her til utgangspunktet om spesifikasjon av realbevis/dokumenter, jf.
               tvisteloven § 26-6 første ledd. Etter tvisteloven § 26-7 tredje ledd er det retten som avgjør
               hvordan beviset skal gjøres tilgjengelig."

(46)     Utvalget er enig i denne lovtolkningen. Retten har videre etter en konkret vurdering kommet
         til at det mest hensiktsmessige er at garantistenes advokater – og ikke C – går gjennom
         dokumentene de mener har bevisverdi. Denne konkrete vurderingen kan utvalget ikke prøve.

(47)     Fearnley Securities AS, D og E

(48)     Lagmannsretten er kommet til at tingrettens kjennelse må oppheves for så vidt gjelder
         Fearnley Securities AS, D og E på grunn av tingrettens saksbehandlingsfeil, herunder
         manglende kontradiksjon.

(49)     Utvalget bemerker at lagmannsretten korrekt har lagt til grunn at tingretten begikk en
         saksbehandlingsfeil ved ikke å behandle dette selskapet og disse personene som parter i
         bevistilgangsspørsmålet, jf. Schei m.fl., 2.utgave 2013 side 961, hvor følgende står i
         tilknytning til tvisteloven § 26-7:

               "Ved tvist om en part, vitne eller tredjeperson har plikt til å gi tilgang til eller fremlegge et
               bevis, skal retten avgjøre spørsmålet ved kjennelse, jf. § 19-1 annet ledd bokstav d. Før
               retten treffer sin kjennelse, må partene gis anledning til å uttale seg, jf. § 11-1 tredje ledd. Er
               fremleggelseskravet rettet mot tredjeperson, skal han - selvfølgelig - få uttale seg om kravet
               før det avgjøres. I fremleggelsesspørsmålet er han part, jf. Rt. 2012 side 1750, Rt. 1998 side
               583 og Rt. 1997 side 972."

(50)     Utgangspunktet etter § 29-21 andre ledd bokstav d, jf. § 30-3, er at en slik feil skal tillegges
         ubetinget virkning. Det foreligger formelt sett også brudd på kontradiksjonen, jf. § 11-1 tredje
         ledd. Etter rettspraksis skal det "svært lite til" for at denne feilen kan antas å ha hatt betydning,
         jf. blant annet Skoghøy, Tvisteløsning, 2010 side 485. Det er ikke tilstrekkelig at den
         bevisfremleggingskravet var rettet mot, var blitt gjort kjent med kravet, når han skulle vært
         gjort til part, jf. Rt. 2012 side 1750.

(51)     Verdipapirsentralen ASA

(52)     Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse overfor Verdipapirsentralen ASA på grunn av
         de samme saksbehandlingsfeilene. Lagmannsretten har etter en konkret bevisvurdering
         kommet til at det ikke har vært kontakt mellom tingretten og Verdipapirsentralen ASA. Denne
         kan ankeutvalget ikke overprøve. Lagmannsretten har videre korrekt lagt til grunn at det ikke
         kan reparere saksbehandlingsfeilen at Verdipapirsentralen ASA er gjort kjent med saken
         gjennom kopier av garantistenes prosesskriv, jf. Rt. 2012 side 1750.

(53)     Oppsummering

(54)     Ankeutvalget er etter dette kommet til at lagmannsrettens kjennelse blir å oppheve for så vidt
         gjelder dokumentene i Norsk Tillitsmann ASAs besittelse fra tiden etter 31. mars 2009 og for
         Thule Drilling AS, dets konkursbos interne dokumenter.

(55)     Ankene forkastes for så vidt gjelder korrespondansen mellom Norsk Tillitsmann ASA og
         obligasjonseierne, Cs tilgang til konkursboets dokumenter samt for bevisene som befinner seg
         hos Fearnley Securities AS, D, E og Verdipapirsentralen ASA.

(56)     Loligo AS, AG Holding AS, A, Remco AS, Aage Thon Ltd. AS og Silvercoin Industries AS
         har fremsatt et felles krav om å få dekket sakskostnader for Høyesterett med totalt 161 756
         kroner. Garantistene har "fått medhold idet vesentlige" i kravene mot Norsk Tillitsmann ASA
         og Thule Drilling AS, dets konkursbo, men det avgjørende rettslige grunnlaget ble ikke
         påberopt før det ble påpekt i brev herfra. Det er fra garantistenes side dessuten påført
         ankesaken betydelige omkostninger som burde vært unngått ved et hensiktsmessig
         prosessopplegg. Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at det foreligger tungtveiende
         grunner som tilsier at hver av partene bærer sine egne omkostninger for Høyesterett, jf.
         tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

(57)     Fearnley Securities AS, D og E har krevd sakskostnader med 34 000 kroner, og
         Verdipapirsentralen ASA har krevd sakskostnader med 15 000 kroner. Kravene tas til følge,
         jf. tvisteloven § 20-2 første ledd.                                                        9

(58)     Kjennelsen er enstemmig.

                                                S L U T N I N G :


         1.      Lagmannsrettens kjennelse oppheves for så vidt gjelder dokumentene i Norsk
                 Tillitsmann ASAs besittelse fra tiden etter 31. mars 2009 og for Thule Drilling AS,
                 dets konkursbos interne dokumenter.

         2.      For øvrig forkastes ankene.

         3.      AG Holding AS, Misantrophe AS, A, Loligo AS, Aage Thoen Ltd. AS, Remco AS,
                 Silvercoin Industries AS, Norsk Tillitsmann ASA og Thule Drilling AS, dets
                 konkursbo bærer selv sine sakskostnader for Høyesterett.

         4.      I sakskostnader for Høyesterett betaler AG Holding AS, Misantrophe AS, A, Loligo
                 AS, Aage Thoen Ltd. AS, Remco AS, Silvercoin Industries AS, C og B én for alle og
                 alle for én til Fearnley Securities AS, D og E i fellesskap 34 000 kroner –
                 trettifiretusenkroner – inne 2 – to – uker fra forkynnelse av kjennelsen.

         5.      I sakskostnader for Høyesterett betaler AG Holding AS, Misantrophe AS, A, Loligo
                 AS, Aage Thoen Ltd. AS, Remco AS, Silvercoin Industries AS, C og B én for alle og
                 alle for én til Verdipapirsentralen ASA 15 000 – femtentusen – kroner innen 2 – to
                 uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.