Hopp til innhold

HR-2013-567-U - Rt-2013-338

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-2013-338»)


Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2013-03-19
Publisert: HR-2013-00567-U - Rt-2013-338
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
Saksgang: HR-2013-00567-U, (sak nr. 2013/254), sivil sak, anke over kjennelse
Parter: A B AS (advokat Erik Mauritzen) mot C AS D (advokat Henning M. Stephansen)
Forfatter:
Lovhenvisninger: tvisteloven § 20-4, tvisteloven § 20-2, tvisteloven § 20-9, tvisteloven § 20-5


                                     NORGES HØYESTERETT





        Den 19. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og
        dommerne Øie og Normann i

        HR-2013-00567-U, (sak nr. 2013/254), sivil sak, anke over kjennelse:

        A

        B AS                                        (advokat Erik Mauritzen)

        mot

        C AS
        D                                           (advokat Henning M. Stephansen)




        avsagt slik


                                       
         :


(1)     Saken gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.

(2)     D og A stiftet i 2005 selskapet E AS, som de gjennom sine respektive datterselskaper C AS
        (heretter også C) og B AS (heretter også B) eide 50 prosent hver av. De inngikk samtidig en
        aksjonæravtale om å kjøpe hotelleiendommen F i X. Hotellet ble kjøpt for 17 millioner

        kroner. I henhold til aksjonæravtalen kunne hver av eierne når som helst fremsette krav om
        salg av hotellet, og det skulle da selges til høyest oppnåelige pris.

(3)     Den 4. februar 2008 benyttet D seg av sin rett til å kreve salg av hotellet. Av ulike årsaker ble
        hotellet likevel ikke solgt før i oktober 2010. Det kom da inn et bud på 26 millioner kroner, og
        i henhold til en senere inngått avtale mellom partene trådte A inn i dette budet og løste D ut av

        E AS.

(4)     C og D gikk 18. januar 2011 til søksmål mot B og A. Under henvisning til at A hadde brutt
        aksjonæravtalen, krevde saksøkerne blant annet erstattet det tap de hadde lidt som følge av at
        hotellet ikke ble solgt før den verdensomspennende finanskrisen inntrådte.


(5)     Stavanger tingrett avsa 15. august 2011 dom med slik slutning:

               "a) Innen to uker fra dommens forkynnelse skal B AS betale C AS en erstatning på kr 6 473 000,-
               pluss avsavnsrente på 4 % p.a. for erstatningsbeløpet fra 01.07.2008 til betaling skjer.                                                           2


                  b) Innen to uker fra dommens forkynnelse skal B AS betale C AS kr 180.000,- pluss mva for
                  advokatutlegg, til sammen kr 225.000,- pluss en avsavnsrente på 4 % p.a. fra forfall av den
                  enkelte faktura til betaling skjer.


                  c) Innen to uker fra dommens forkynnelse skal B AS betale C AS ytterligere kr 5.399,- i renter for
                  forsinket betaling av kr 205.676,- av salgsbeløpet fra 2010.

                  d) Innen to uker fra dommens forkynnelse skal B AS betale C AS saksomkostninger med kr 664
                  260,25,-"

(6)      Tingretten fant at A hadde handlet i strid med aksjonæravtalen ved ikke straks å medvirke til å

         få i stand et salg av hotellet. Etter tingrettens vurdering ville hotellet ha blitt solgt innen 1. juli
         2008 dersom A hadde overholdt avtalen, og da til en langt høyere pris.


(7)      B og A anket dommen, mens C og D innga avledet anke. Gulating lagmannsrett avsa
         19. desember 2012 dom med slik slutning:

                  "I anken:
                  B AS og A frifinnes.

                  I avledet anke:

                  B AS og A frifinnes.

                  Saksomkostninger:
                  I Stavanger tingretts dom av 15. august 2011 domsslutningens punkt d gjøres ingen endring.

                  B AS og A dømmes til én for begge og begge for én å betale Ds saksomkostninger for
                  lagmannsretten med 886 385 – åttehundreogåttisekstusentrehundreogåttifem – kroner. I tillegg
                  skal B AS og A betale utgiftene til de sakkyndige meddommerne. Oppfyllelsesfristen er 2 – to –
                  uker fra dommens forkynnelse."


(8)      Lagmannsretten fant at As mislighold av aksjonæravtalen først inntrådte sensommeren 2008,
         og at det ikke fra det tidspunktet lenger var mulig å oppnå noen høyere pris for hotellet enn
         det det faktisk ble solgt for. As manglende medvirkning fra sensommeren 2008 og frem til
         hotellet ble solgt hadde derfor ikke påført D noe tap. Lagmannsretten kom imidlertid til at As

         unnvikende opptreden knyttet til iverksettelsen og gjennomføringen av salgsprosessen fra
         sensommeren 2008 og frem til oktober 2010 var så graverende at han i medhold av tvisteloven
         § 20-4 bokstav c ble pålagt å dekke samtlige av C og Ds sakskostnader for både tingretten og

         lagmannsretten.

(9)      B og A har anket over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse, mens C og D har anket over

         dommen for øvrig. Høyesteretts ankeutvalg har 8. mars 2013 truffet beslutning om ikke å
         tillate fremmet C og Ds anke over dommen. Det gjenstår da å ta stilling til sakskostnadsanken
         fra B og A.


(10)     De ankende parter – B AS og A – har i hovedtrekk anført:

(11)     Tvisteloven § 20-4 bokstav c gir bare hjemmel for å tilkjenne merkostnader. Det er derfor

         uriktig av lagmannsretten å tilkjenne motpartene samtlige sakskostnader uten å foreta noen
         vurdering av hva som faktisk er merkostnader, og om det er noen årsakssammenheng mellom
         forsømmelsene og merkostnadene. I alle fall kan bestemmelsen bare anvendes for
         sakskostnadene i tingretten.                                                        3

(12)     Lagmannsretten har trukket inn utenforliggende hensyn ved å legge vekt på sympati med D,
         og tilsvarende antipati med A. Reglene om sakskostnader kan ikke brukes til å sanksjonere

         forsømmelser før saksanlegget i sin alminnelighet, jf. Rt. 2011 side 1294 avsnitt 37.
         Lagmannsretten har dessuten sett helt bort fra forlikstilbud som er fremsatt under
         behandlingen i både tingretten og lagmannsretten.

(13)     Lagmannsretten har videre begått saksbehandlingsfeil ved å anvende tvisteloven § 20-4

         bokstav c uten at bestemmelsen var påberopt av noen av partene. Av denne grunn har det
         heller ikke vært noen kontradiksjon omkring anvendelsen av bestemmelsen.

(14)     B og A skulle ha vært tilkjent sine fulle sakskostnader i medhold av tvisteloven § 20-2 første

         ledd.

(15)     De ankende parter har nedlagt slik påstand:

                 "1. Gulating lagmannsretts omkostningsavgjørelse oppheves.
                  2. C AS og D dømmes – en for begge og begge for en – til å betale sakens omkostninger for
                 tingretten, lagmannsretten og høyesterett."


(16)     Ankemotpartene – C AS og D – har tatt til motmæle og i hovedtrekk anført:

(17)     Lagmannsretten har anvendt tvisteloven § 20-4 bokstav c riktig. I alle fall må sakskostnader
         tilkjennes for tingretten. Dersom saken avgjøres etter § 20-2, må i alle fall

         unntaksbestemmelsen i tredje ledd få anvendelse.

(18)     Lagmannsretten har ikke tatt utenforliggende hensyn. Forliket som ble inngått forut for
         ankeforhandlingen er allerede hensyntatt i partenes sakskostnadsoppgaver.


(19)     Lagmannsretten har holdt seg innenfor partenes påstander og hadde tilstrekkelig faktagrunnlag
         til på eget initiativ å vurdere tvisteloven § 20-4 bokstav c.

(20)     Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:


                 "1. Anken forkastes.
                  2. Ankemotparten tilkjennes fulle saksomkostninger for Høyesterett."

(21)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd
         er begrenset til å prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt

         den utelukkende gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Den konkrete vurderingen
         av om det foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner til å pålegge eller frita for
         kostnadsansvar, kan utvalget som hovedregel ikke prøve.


(22)     Lagmannsretten har tilkjent de tapende parter sakskostnader etter tvisteloven § 20-4 bokstav c,
         som lyder slik:


                 "En part kan uavhengig av sakens utfall helt eller delvis tilkjennes sakskostnader
                  …

                  c) i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser."


(23)     Bestemmelsen er omtalt slik i NOU 2001:32 B side 931:                                                             4


                      "(c) svarer i det vesentlige til § 177. Den vil gjelde så vel aktive handlinger som passivitet i
                      form av trenering mv. Det bør generelt gjelde, som angitt i (c), at hvor omkostninger, for
                      eksempel ved saksforberedelsen, er påført ved forsømmelse fra en part, skal denne parten
                      dekke de merutgifter dette har voldt. Partene har for eksempel uhjemlet motsatt seg å legge
                      frem et dokument som gir faktiske opplysninger, og den annen part har måttet fremskaffe

                      disse opplysningene annetsteds fra med betydelige utgifter til følge. …"

(24)      I Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 447 heter det:


                      "Bokstav c kan etter omstendighetene komme til anvendelse ved forsømmelse av plikter før
                      sak reises etter kapittel 5. Dette kan være aktuelt hvis saksøkere har unnlatt å varsle og
                      opplyse om grunnlaget for kravet eller opplyse om avgjørende bevis, jf §§ 5-2 og 5-3. Det
                      vises for øvrig til merknadene til NOU § 23-4 i utredningen s. 931-32."


(25)      Høyesteretts ankeutvalg har i Rt. 2011 side 1294 avsnitt 37 til 38 uttalt seg om forståelsen av
          tvisteloven § 20-4 bokstav c:

                      "Bestemmelsen åpner altså for også å kunne hensynta forsømmelser før saksanlegget. Den tar

                      etter ankeutvalgets syn likevel primært sikte på merkostnader som skyldes kritikkverdige
                      prosesshandlinger eller unnlatelser som innebærer at saken blir vidløftiggjort eller trukket i
                      langdrag, jf. Rt. 2009 side 1400 avsnitt 31. Dette vil være forsømmelser som en part begår
                      under saken, eller forsømmelse av de forutgående plikter som følger av tvisteloven §§ 5-2
                      og 5-3. Det kan ikke anses som en oppgave for reglene om sakskostnader å sanksjonere
                      forsømmelser før saksanlegget i sin alminnelighet.


                      I denne saken har lagmannsretten imidlertid etter en konkret vurdering kommet til at
                      Ødegårds mangelfulle rutiner er en vesentlig medvirkende årsak til at Bjertnes hadde 'små
                      muligheter til å få saken tilfredsstillende løst utenfor domstolene'. Ankeutvalget kan ikke se at
                      lagmannsretten her har lagt en uriktig lovforståelse til grunn."


(26)      Utvalget viser også til Rt. 2009 side 1400 avsnitt 31.


(27)      Tvisteloven § 20-4 bokstav c tar altså særlig sikte på merkostnader som skyldes kritikkverdige
          prosesshandlinger eller unnlatelser under sakens gang eller forsømmelse av plikter man har

          før sak reises, jf. tvisteloven kapittel 5. Bestemmelsen vil dessuten kunne være anvendelig
          dersom den ene part – på grunn av den andre parts forhold – har hatt små muligheter for en
          tilfredsstillende utenrettslig løsning, jf. Rt. 2011 side 1294. Utvalget finner det klart at

          pliktbrudd og forsømmelser som alene knytter seg til det underliggende materielle forhold,
          ikke kan danne grunnlag for å tilkjenne sakskostnader etter § 20-4 bokstav c.


(28)      Lagmannsrettens begrunnelse for å tilkjenne sakskostnader etter § 20-4 bokstav c lyder slik:


                  "I nærværende sak finner lagmannsretten etter en konkret vurdering at As stadige unnvikende
                  opptreden i relasjon til å få iverksatt og gjennomført salgsprosessen …, ikke bare ledet til en
                  langdryg 'salgsperiode' der tap i relasjon til salgsgevinsten bare ble unngått på grunn av den
                  mellomkommende finanskrisen, men også til en særdeles uryddig salgsprosess hvilket gjorde at D
                  hadde små muligheter til å få saken tilfredsstillende løst utenfor domstolene. …

                  Lagmannsretten har kommet til at As opptreden er så graverende at han skal pålegges å dekke

                  samtlige av D og C AS sine saksomkostninger så vel for tingretten som for lagmannsretten."


(29)      Lagmannsretten har ikke pekt på pliktbrudd eller unnlatelser i forbindelse med prosessen eller
          forhold ved Bies handlemåte som har gjort det vanskelig for C og D å få til en tilfredsstillende
          utenrettslig løsning. De pliktbrudd og unnlatelser lagmannsretten har lagt vekt på, knytter seg                                                        5

         alene til sakens realitet. Lagmannsretten har ved dette bygget på en uriktig forståelse av
         tvisteloven § 20-4 bokstav c, og kostnadsavgjørelsen må oppheves. Opphevelsen må gjelde
         sakskostnadsavgjørelsen for tingretten og lagmannsretten samt avgjørelsen om dekning av
         utgifter til fagkyndige meddommere.


(30)     De ankende parter bør tilkjennes sakskostnader for Høyesterett i medhold av hovedregelen i
         tvisteloven § 20-2. I sakskostnadsoppgaven er det krevd erstattet salærutgifter med 44 371,25
         kroner. Utvalget finner kravet for høyt, og setter nødvendige kostnader til 15 000 kroner,

         jf. tvisteloven § 20-5. I tillegg kommer ankegebyret på 5 160 kroner.

(31)     Kjennelsen er enstemmig.

                                                S L U T N I N G :


         1. Lagmannsrettens dom, slutningens punkt om sakskostnader for tingrett og lagmannsrett
            samt dekning av utgifter til fagkyndige meddommere oppheves.

         2. I sakskostnader for Høyesterett betaler C AS og D én for begge og begge for én 20 160 -
         tjuetusenetthundreogseksti - kroner til A og B AS i fellesskap innen to - 2 - uker fra

         forkynnelsen av denne kjennelsen.



                   Toril M. Øie                    Tore Schei                   Kristin Normann

                      (sign.)                         (sign.)                         (sign.)


         Riktig utskrift: