HR-2014-1530-U - Rt-2014-731
(Omdirigert fra «Rt-2014-731»)
| Instans: | Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2014-07-22 |
| Publisert: | HR-2014-01530-U - Rt-2014-731 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Sakskostnader |
| Sammendrag: | Saken gjaldt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i sak om erstatning for utbetalte forvaltningshonorarer. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2014-01530-U (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse |
| Parter: | A og B (advokat Christian Lund, rettslig medhjelper advokat Sverre E. Koch) mot C AS, D AS (advokat Thor Christian Moen) |
| Forfatter: | Endresen, Normann, Kallerud |
| Lovhenvisninger: | Tvisteloven (2005) §15-6, §19-8, §20-2, §20-3, §20-6, §29-9, §29-21, §30-5, Aksjeloven (1997) §3-8 |
(1) Saken gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i sak om erstatning for utbetalte
forvaltningshonorarer.
(2) E AS (heretter E) ble stiftet i 2000 og hadde som formål å drive forvaltning og utvikling av
eiendoms- og boligprosjekter. B og A var henholdsvis styreleder og styremedlem i E.
Selskapets virksomhet bestod i å identifisere eiendommer med utviklingspotensial og
utarbeide planer for disse. Prosjektene ble finansiert blant annet ved kapital innhentet fra
investorer.
(3) De aktuelle eiendommene som E forvaltet, og utviklingen av disse, ble organisert i egne
selskaper som var opprettet og tilrettelagt for det enkelte prosjekt. E sto for forvaltningen av
selskapene og hadde ansvar for prosjektene fram til ferdigstillelse. C AS, D AS og F AS er tre
slike prosjektselskaper som E forvaltet.
(4) Investorene fikk de første årene svært god avkastning på kapitalen. Markedet endret seg
imidlertid i 2008, og etter hvert gikk en del av prosjektselskapene konkurs. E ble tatt under
konkursbehandling i juni 2011.
(5) Det oppsto tvist mellom disse selskapene og E om forvaltningshonorarer som E mottok i 2008
og 2009.
(6) I november 2010 tok F AS ut søksmål mot E, B og A med krav om betaling av et beløp oppad
begrenset til 1 400 000 kroner. C AS og D AS tok ut stevning i desember 2010 med krav på
henholdsvis 2 450 000 og 3 800 000 kroner. Sakene ble forent til felles behandling i medhold
av tvisteloven § 15-6.
(7) Oslo tingrett avsa dom 19. juli 2012 med slik domsslutning:
"I sak nr. 10-204218TVI-OTIR/03:
1. E AS, B og A dømmes til in solidum og innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen
å betale til C AS kr 2 028 750,- - kronertomillionerogtjueåttetusensjuhundreogfemti -.
2. E AS, B og A dømmes til in solidum og innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen
å betale til D AS kr 2 075 195,- - kronertomillionerogsyttifemtusenetthundreognittifem
-.
3. E AS, B og A dømmes til in solidum og innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen
å betale saksomkostninger til C AS med kr 266 666,- -
kronertohundreogsekstisekstusensekshundreogsekstiseks -.
4. E AS, B og A dømmes til in solidum og innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen
å betale saksomkostninger til D AS med kr 213 333,- -
kronertohundreogtrettentusentrehundreogtrettitre -.
I sak nr. 10-182859TVI-OTIR/03:
1. E AS, B og A dømmes til in solidum og innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen
å betale til F AS kr 470 465 - kronerfirehundreogsyttitusenfirehundreogsekstifem -.
2. E AS, B og A dømmes til in solidum og innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen
å betale saksomkostninger til F AS med kr 266 666,- -
kronertohundreogsekstisekstusensekshundreogseksti-seks -."
(8) B og A anket til Borgarting lagmannsrett som avsa dom 30. april 2014 med slik domsslutning:
"1. A og B dømmes – in solidum – til å betale 327 015 – trehundreogtjuesyvtusenogfemten
– kroner til F AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsestidspunktet
for tingrettens dom og frem til betaling skjer, innen 2 – to – uker etter dommens
forkynnelse.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger for tingretten og lagmannsretten."
(9) A og B har anket over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Anken retter seg mot
lagmannsrettens lovanvendelse. Det er blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten har
oversett bestemmelsen i tvisteloven § 20-6 første ledd. Sakskostnadsspørsmålet må vurderes
separat i forhold til hver part, basert på de påstander disse har fremsatt. De ankende parter har
vunnet fullt ut, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Det er ikke grunnlag for å frita
ankemotpartene for dette ansvaret etter bestemmelsens tredje ledd.
(10) A og B har nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts dom, punkt 2 oppheves for så vidt gjelder C AS og D AS.
Ved ny avgjørelse i lagmannsretten skal saksomkostningsansvaret avgjøres særskilt
for hver av C AS og D AS både for tingretten og lagmannsretten.
2. A og B tilkjennes omkostninger for Høyesterett."
(11) C AS og D AS har inngitt tilsvar og har blant annet gjort gjeldende at anken bør nektes
fremmet, jf. tvisteloven § 30-5. Saken reiser ikke spørsmål av betydning utenfor den
foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn tilsier at anken bør prøves. Lagmannsretten har
ikke foretatt en særskilt vurdering av om de ankende parter vant frem overfor henholdsvis F
AS, D AS eller C AS. En eventuell feil fra lagmannsrettens side må betraktes som en
saksbehandlingsfeil. Det er ikke nærliggende at feilen har hatt betydning for rettens
sakskostnadsavgjørelse og den skal derfor ikke tillegges virkning, jf. tvisteloven § 29-21
første ledd.
(12) C AS og D AS har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Anken nektes fremmet.
Subsidiært:
2. Anken forkastes.
Atter subsidiært:
3. Borgarting lagmannsretts dom punkt 2 oppheves. Ved ny avgjørelse i lagmannsretten
skal omkostningsansvaret avgjøres særskilt for hver av partene både for tingretten og
lagmannsretten.
I alle tilfeller:
4. C AS og D AS tilkjennes omkostninger for Høyesterett."
(13) Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(14) Anken gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Ankeutvalgets kompetanse er
begrenset til å prøve lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt
bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven
§ 20-9 tredje ledd andre punktum.
(15) Utvalget kan dermed prøve om saken er "vunnet" av en part, jf. tvisteloven § 20-2 første og
andre ledd, eventuelt om en part har fått "medhold av betydning", jf. tvisteloven § 20-3, jf.
Rt. 2011 side 699 avsnitt 24 og Rt. 2011 side 1294 avsnitt 18.
(16) Etter tvisteloven § 20-2 andre ledd er en sak vunnet "hvis parten har fått medhold fullt ut eller
i det vesentlige". Alternativet tar først og fremst sikte på tilfeller hvor det krav som utgjør
tvistespørsmålet i saken, for første instans eller etter anke, fullt ut eller i det vesentlige blir
avgjort i den ene partens favør, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2. utgave, side 1269. Spørsmålet
om saken er vunnet fullt ut eller i det vesentlige, må først og fremst avgjøres ut fra hvor stor
del av det eller de krav saken gjelder parten har fått medhold i, jf. Skoghøy op.cit. side 1271-
1272 med videre henvisninger til rettspraksis. Det følger av rettspraksis at det også må tas
hensyn til hvor "tyngdepunktet" i saken ligger, jf. blant annet Rt. 2013 side 674 avsnitt 23 og
Rt. 2013 side 232 avsnitt 21.
(17) Om sakskostnadsavgjørelsen når en dom er anket, heter det i Rt. 2011 side 699 avsnitt 25:
"Etter § 20-8 første ledd skal krav på sakskostnader avgjøres for hver instans i den
avgjørelse som avslutter saken i instansen. Dersom en dom blir påanket, har ankedomstolen
full kompetanse til å prøve avgjørelsen av sakskostnadene for den lavere instansen, jf. § 20-9
første ledd. Ved avgjørelsen av om noen av partene fullt ut eller i det vesentlige har vunnet
saken for underinstansen, skal ankedomstolen legge til grunn sitt domsresultat, jf. § 20-9
andre ledd. Det domsresultat som ankeinstansen er kommet til, må i slike tilfeller
sammenholdes med de påstander som ble nedlagt for den underordnede rett, jf. Rt. 2010
side 623, Rt. 2010 side 627 og Rt. 2010 side 1239."
(18) Det følger av tvisteloven § 20-2 andre ledd at det skal treffes én felles avgjørelse om
sakskostnader for alle krav som er til behandling mellom de samme parter, og at det samlede
utfall av saken er avgjørende, jf. Schei m.fl. Tvisteloven, Kommentarutgave, 2. utgave side
700. Har det skjedd en kumulasjon av flere selvstendige saker til felles behandling i medhold
av tvisteloven § 15-6, må det treffes særskilt avgjørelse om sakskostnadene i hver sak, Schei
op.cit. side 700 og side 739 og Skoghøy op.cit. side 1270.
(19) Lagmannsretten har lagt til grunn at ingen av partene har vunnet saken fullt ut, og at de
ankende parter heller ikke har vunnet frem i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd.
Ankeutvalget er ikke enig i dette. For lagmannsretten krevde C AS erstatning med et beløp
oppad begrenset til 2 181 750 kroner, mens D AS krevde 2 375 127 kroner. Lagmannsretten
kom til at det ikke var grunnlag for å ta kravene til følge.
(20) Domsresultatet innebærer at de ankende parter overfor disse selskapene har fått medhold fullt
ut, og sakskostnadsspørsmålet må da løses etter tvisteloven § 20-2. Ankeutvalget tilføyer at
saken er vunnet fullstendig også der det er anført alternative påstandsgrunnlag for samme
krav, og bare et av grunnlagene har ført frem, jf. Schei, op.cit. side 701 med videre
henvisninger til rettspraksis. De ankende parter har da fått medhold fullt ut selv om
lagmannsretten ikke var enig i anførselen om at unntaket i aksjeloven § 3-8 første ledd nr. 4
kom til anvendelse for de avtalene som ble inngått i 2008.
(21) Ankemotparten gjør gjeldende at det ikke er nærliggende at en eventuell feil fra
lagmannsrettens side har hatt betydning for sakskostnadsavgjørelsen, og at den dermed ikke
skal tillegges virkning, jf. tvisteloven § 29-21. Anførselen kan ikke føre frem.
(22) Utgangspunktet er – som nevnt – at en part som har vunnet saken, har krav på full erstatning
for sine sakskostnader fra motparten, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Motparten kan
imidlertid helt eller delvis fritas for erstatningsansvar dersom tungtveiende grunner gjør det
rimelig, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
(23) Lagmannsretten har imidlertid vurdert om tungtveiende grunner tilsier at de ankende parter
skal tilkjennes sakskostnader, jf. § 20-3 tredje ledd*. Utgangspunktet for denne vurderingen er
feil, og lagmannsrettens lovanvendelse er derfor uriktig.
(24) Det følger av tvisteloven § 29-9 tredje ledd tredje punktum at ankeinstansen har hjemmel til å
treffe ny avgjørelse om sakskostnader for underinstansen i stedet for å oppheve avgjørelsen.
Adgangen til å treffe realitetsavgjørelse skal bare benyttes når saksforholdet er så oversiktlig
at det er temmelig klart hva den nye avgjørelsen skal gå ut på, jf. Ot.prp. nr. 3 (1999-2000)
side 24 og 91 og Rt. 2012 side 209 avsnitt 21. Etter ankeutvalgets oppfatning er dette ikke
tilfellet her. Selv om det ikke er avgjørende, tilføyes at begge parter er enige om at utvalget
ikke har grunnlag for å treffe ny avgjørelse.
(25) Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i saken mot C AS og D AS må etter dette oppheves.
(26) De ankende parter har nedlagt påstand om tilkjenning av sakskostnader på 10 000 kroner med
tillegg av merverdiavgift. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. I tillegg
kommer rettsgebyr med 5 160 kroner.
(27) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens dom – domsslutningen punkt 2 – oppheves.
2. I sakskostnader for Høyesterett betaler D AS og C AS en for alle og alle for en til A og
B 17 660 – syttentusensekshundreogseksti – kroner, innen to uker fra forkynnelsen av
denne kjennelse.
*Rettet 12. august 2014 i medhold av tvisteloven § 19-8. Kristin Normann (sign.)