Vis kilden til LE-1989-206



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1990-08-09
|Publisert=
LE-1989-00206
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Dom av 9. august 1990 i ankesak nr. 206/89, hl. nr. 341/89.
|Parter=
Ankende part: Borghild Brenno (Prosessfullmektig: Adv. Harald Brørby, Hønefoss). Motpart: Sigrid og Edvard Halstensgård (Prosessfullmektig: Adv. Rolf Nybakk, Nesbyen).
|Forfatter=
Lagdommer Anders Bøhn, formann. Ekstraordinær lagdommer Carl Hugo Endresen. Ekstraordinær lagdommer Bjørn Vade
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§41  Forvaltningsloven (1967) §41], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1979-05-18-18/  Foreldelsesloven (1979)]
}}
     
Den 18. juni 1947 ble det under møte i Ål jordstyre inngått følgende avtale: 

"Torleiv Nestegard som eigar av Knutsgarden gnr. 120 bnr. 1 og Oleiv E. Brenno som eigar av Larsgarden gnr. 118 bnr. 3 gjer denne avtale: 

Torleiv Nestegard sel til Oleiv E. Brenno 2 - to - løbel av Knutsgarden sin hamnerett på Torsbu. 

Med i handelen fyljer den delen av Knutsgardskogen som går frå hamnedelet mot Strand opp til vegen ved Drengebakken. 

Prisen vert å fastsetja av pristakstnemnda i Ål. 

Søknaden frå Oleiv E. Brenno om å oreigne Mjåvasstølen gnr. 118 9 fell bort." 

Ifølge skyldskifte av 11. juni 1949 ble det utskilt en del av gnr. 120 bnr. 4 som er beskrevet slik: 

"Luten som vert fråskilt består av beiterett i Torsbu hamnesameige etter 2 - tvo - løbel skyld. Likso ein skogteig - bjørkeskog - som ligg nord for Torsbu og har desse grensene: 

Mot aust grenser skogteigen til Torleiv Sortebergliens skog, - mot syd til Kvinnegardliingernes skoger. 

Mot vest grenser den til kjøparens eigen skogteig og mot nord vert den fråskildt den attverande eigedom av køyrevegen, som går inn over ålen og som her danner grensa." 

Den utskilte del fikk gnr. 120 bnr. 33 og bruksnavnet Oleivsdelen. Hjemmelsinnehaver til gnr. 120 bnr. 4 var Sigrid T. Noss, som under forretningen var representert av Torleiv Nestegard. Ved skjøte av 2. november 1949 overdro Sigrid T. Noss gnr. 120 bnr. 33 til Oleiv E. Brenno for den pris pristakstnemnda hadde fastsatt, kr 900. Kvittering for kjøpesummen er gitt av Torleiv Nestegard 11. februar 1950. 

Det er senere oppstått uenighet om utstrekningen av det areal Torleiv Nestegard ved forliket gikk med på å overdra til Oleiv E. Brenno. Det er enighet om at forliket omfatter en langstrakt teig, som i forbindelse med saken er kalt Stripen. Derimot er det uenighet om hvorvidt forliket også omfatter en tilstøtende trapesformet teig, som i saken er betegnet Trapeset. 

Det er videre uenighet om hvorvidt arealet hører under gnr. 120 eller gnr. 96, og om hvilket bnr. som er det rette. 

Den 4. januar 1977 tok Erik Brenno, som er Oleiv E. Brennos sønn og rettsetterfølger, ut forliksklage mot de nåværende eiere av gnr. 120, bnr. 1 og gnr. 96, bnr. 13 og 15, Sigrid og Edvard Halstensgård. Brenno hevdet at det arealet forliket gjaldt omfattet ikke bare den parsell som ble utskilt ved skyldskiftet 11. juni 1949, men også et skogstykke på 76 da, som hadde gnr. 96 bnr. 15, og som Torleiv Nestegard eide. Søksmål ble imidlertid ikke reist. Etter Erik Brennos død har enken, Borghild Brenno, som sitter i uskiftet bo, reist søksmål. I stevningen av 12. august 1988 gjorde hun prinsipalt krav på å være eier av Trapeset. 

Subsidiært påstod hun Sigrid og Edvard Halstensgård tilpliktet å gjøre det nødvendige for å få Trapeset fradelt og tilskjøtet Borghild Brenno. 

Hallingdal herredsrett avsa dom i saken 20. desember 1988. Domsslutningen lyder: 

"1. Sigrid og Edvard Halstensgård frifinnes. 

2. Borghild Brenno dømmes innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale til Sigrid og Edvard Halstensgård representert ved adv. Rolf B. Nybakk 31600 -trettientusensekshundrede- kroner i saksomkostninger." 

Borghild Brenno har i rett tid påanket dommen, og Sigrid og Edvard Halstensgård har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt 21. og 22. juni 1990. Borghild Brenno nedla slik endelig påstand: 

"1. Erik Brennos uskiftebo ved Borghild Brenno eier "trapeset" på ca 79 mål som grenser inn til g.nr. 95/1, 94/7, 95/3, 95/5 og 8, 120/11 og 117/5 avmerket med grønt på utskiftningskartet av 1934 som følger saken. 

2. Subsidiært dømmes Sigrid og Edvard Halstensgård til å begjære fradeling og å overskjøte sine ideelle andeler i trapeset til Erik Brennos uskiftebo ved Borghild Brenno. 

3. Sigrid og Edvard Halstensgård tilpliktes å betale Erik Brennos uskiftebo ved Borghild Brenno saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. For saksomkostninger i herredsretten kreves 18% morarente pro anno fra 18. januar 1989." 

Sigrid og Edvard Halstensgård nedla slik påstand: 

"1. Herredsrettens dom stadfestes, men slik at det til omkostningsbeløpet tillegges 18 prosent p.a. renter fra 18. januar 1989 til betaling skjer. 

2. Borghild Brenno dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten." 

Under ankeforhandlingen avgav Borghild Brenno og Sigrid Halstensgård partsforklaringer. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. 

Den ankende part har i det vesentlige anført det samme som for herredsretten. 

Avgjørelsen i saken må kunne treffes ut fra forliket av 18. juni 1947. Der står det at den teigen Brenno skulle få kjøpe, "går frå hamnedelet mot Strand". At dette er ment slik det står, er bekreftet ved forklaringene til Storedal og Løkensgard, som begge var til stede da forliket ble inngått. 

Bakgrunnen for forliket var at Brenno hadde fremsatt søknad om ekspropriasjon av Mjåvasstølen, gnr. 118 bnr. 9, som tilhørte Nestegard. Det har formodningen mot seg at Brenno skulle ha frafalt ekspropriasjonsadgangen mot å få kjøpe den lille smale Stripen. Det virker også usannsynlig at Nestegard skulle ha solgt Stripen, som ligger nærmest hans eiendom, og beholdt Trapeset, som ligger lengst borte. Hadde det vært tilfellet, ville det i grensebeskrivelsen ved skylddelingen vært sagt at parsellen i sør grenser til selgerens eiendom og ikke at den grenser til Kvinnegardsliingenes skoger. Nestegard var ikke Kvinnegardsliing. Den fraskilte del er for øvrig i skylddelingsforretningen betegnet som en skogteig. Det var i Trapeset det var skog. Stripen var skogløs. 

Som for herredsretten, vises det til utskiftningsforretningen i 1916-34 over Torsbusetrenes og Kvinnegårdens skogrettigheter. 

Det fremgår av utskiftningskartet at Trapeset - og Stripen - ligger i det området som er betegnet MM, og ble utlagt gnr. 120 bnr. 1. Dette bekreftes av at en summering av arealene i boniteringslistene viser at Trapeset er inkludert. 

At områder merket MM ved en rettelse i forhandlingsprotokollen (s. 102) også er angitt å skulle være utlagt gnr. 96 bnr. 15, må være en feil. Korreksjonen er da også utført på uriktig måte. 

Det er for øvrig grunn til å legge vekt på at Stripen og Trapeset i Økonomisk kartverk er betegnet som gnr. 120 bnr. 1. 

Også størrelsen på arealene taler for at Trapeset er med i den teigen Brenno kjøpte. I kvitteringen av 11. februar 1950 er størrelsen angitt til "nær 160 maal skog". Stripen utgjør bare 57 og Trapeset 79 mål. Uten Trapeset ville for øvrig prisen, kr 900, vært for høy i forhold til andre salg det kan sammenlignes med. 

Det må også tillegges vekt at jaktretten i Trapeset - og Stripen - er utleiet som en del av Torsbuområdet og ikke sammen med Kvinnegårdskogen. 

Uoverensstemmelsen mellom forliket, der det er tale om gnr. 120 bnr. 1, og skylddelingsforretningen der utskillelsen skjer fra gnr. 120 bnr. 4, må være uten betydning når brukene har samme eier. Det har heller ingen betydning om gnr. 96 bnr. 15 - eller som ankemotpartene nå hevder - bnr. 13, skulle være den riktige betegnelse på Trapeset. Skylddelingen er et forvaltningsvedtak, og etter forvaltningsloven §41 blir et vedtak ikke ugyldig når feilen - slik tilfellet er her - ikke har virket bestemmende på innholdet. 

Skulle skylddelingen bli ansett som ugyldig, vil Brenno fortsatt ha krav på Trapeset. Retten til Trapeset er en tinglig rett som ikke foreldes. Det vises i denne forbindelse til [[Rt-1923-202]] og til Stub Holmboe: Foreldelse av fordringer 30 ff og Kjønstad og Tjomsland: Foreldelsesloven 29 - 32. 

Retten kan heller ikke være gått tapt ved passivitet. Ingen av partene har brukt området, og spørsmålet om eiendomsretten oppstod først i 1970-årene. Brenno henvendte seg da til advokat og til jordskiftedommeren. Saken er imidlertid blitt liggende av forskjellige grunner. Sigrid og Edvard Halstensgård må derfor være forpliktet til å sørge for fradeling av Trapeset fra den eiendom det måtte høre under, og utstede skjøte til den ankende part. 

Ankemotpartene har - som den ankende part - i det vesentlige holdt seg til sine anførsler for herredsretten. 

Områdene der Trapeset og Stripen ligger, ligger ca 1000 m over havets overflate. Skogen på teigene er bjerkeskog som ikke har noen verdi på annen måte enn til brensel på setrene. Trapeset, som er på 70,7 da, er ikke brukt av noen av partene fordi de hadde skog som lå nærmere. 

Stripen og Trapeset er to forskjellige skogteiger med forskjellig opprinnelse og forskjellige eierforhold. Det er uklart om den ankende part mener at teigene hører under gnr. 120 bnr. 1 eller bnr. 4. 

Dette er forskjellige eiendommer med forskjellige eiere. 

Søksmålet er rettet mot eierne av gnr. 120 bnr. 1, mens det var gnr. 120 bnr. 4 som avstod et areal til Brenno. Mens gnr. 120 bnr. 4 er en ren setereiendom med rettigheter i Torsbu-området (og som derfor hadde noe å avgi), er gnr. 120 bnr. 1 hovedgården og har seter på Mjåvasstøl. Derimot har den ikke grunn eller rettigheter i Torsbufeltet. Når det i utskiftningen og kartet er sagt at områder er utlagt til gnr. 120 bnr. 1, er dette feilskrift for bnr. 4. En slik feilskrift er uten betydning. 

Utskiftningen 1916-34 foregikk i etapper. Det deltok flere utskiftningsformenn. Dette kan forklare feil i betegnelsene på eiendommene. 

I første etappe, fra 1916 til 1931, ble Torsbusetrenes skogrettigheter utskiftet. Et område med betegnelsen MM er ifølge utskiftningsforretningen utlagt gnr. 120 bnr. 1. Dette er feilskrift for gnr. 120 bnr. 4. Beskrivelsen av den teig som ble utlagt gnr. 120 bnr. 4, viser at den omfattet Stripen. 

I etappen frem til 1934 gjaldt utskiftningen Kvinnegårdskogene. 

Her ble en teig med betegnelsen MM utlagt til Tollef Nestegard, og eiendommen er angitt å være gnr. 96 bnr. 15. Beskrivelsen av teigen passer på Trapeset. Betegnelsen gnr. 96 bnr. 15 er imidlertid feil. Det riktige er bnr. 13. 

Bakgrunnen for Brennos ekspropriasjonssøknad og for forliket av 18. juni 1947 var at Brenno hadde behov for havn. Ved forliket gikk Nestegard med på å overdra en del av Knutsgårdens havnerett i Torsbu og en del av skogen. 

Beskrivelsen av skogteigen er relativt - men ikke helt - eksakt når det heter at den går fra havnedelet mot Strand. Hvis Trape set skulle vært med, måtte det ha stått at grensen gikk langs havnedelet. 

Ved skylddelingen møtte både Brenno, Nestegard og naboen, Sorteberglien. Skulle det fradelte areal omfattet Trapeset, ville grensebeskrivelsen blitt en annen. Da ville knekkpunktene blitt nevnt. 

Det eneste argument av betydning fra den ankende parts side, er kvitteringen av 11. februar 1950. Men også den viser til Oleivdelen, og det må antas å være en skrivefeil når det står 160 og ikke 60 mål. Kvitteringen er for øvrig bare et regnskapsbilag uten rettslig betydning i denne forbindelse. 

Subsidiært anfører ankemotparten at hvis Nestegards mening var å selge mer enn det skylddelingen omfatter, er Brennos krav et obligatorisk krav som er gjenstand for foreldelse. 

Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. 

Avgjørelsen av saken må treffes ut fra en tolking av avtalen av 18. juni 1947. 

Bakgrunnen for avtalen var at Brenno på grunn av sitt behov for havn hadde søkt om adgang til ekspropriasjon fra Nestegard. For å unngå ekspropriasjon, gikk Nestegard med på å overdra til Brenno 2 løbel av sin havnerett på Torsbu, samt en skogteig. Om dette heter det i forliket: "Med i handelen fylgjer den delen av Knutsgårdskogen som går fra hamnedelet mot Strand opp til vegen ved Drengebakken". 

Uttrykksmåten i forliket er upresis når det gjelder skogteigen, men for partene og medlemmene av jordstyret, var den utvilsomt klar nok. De visste hvilken teig det var tale om og hvor den lå. 

At havneretten nevnes først, viser at den var det viktigste ledd i forliket. Skogteigen hadde ikke den samme betydning, noe som fremgår både av at den nevnes sist, og av ordene "med i handelen fylgjer". 

Forliket ble iverksatt ved at det 11. juni 1949 ble holdt skylddeling og at skjøte ble utferdiget 2. november 1949. 

Ved skylddelingsforretningen var både Nestegard og Brenno til stede. Beskrivelsen av den fraskilte del av eiendommen må derfor være i samsvar med det de mente da forliket ble inngått. 

Grensebeskrivelsen i skylddelingsforretningen omfatter etter lagmannsrettens mening bare Stripen. Stripen grenser mot vest til kjøperens - Brennos - eiendom. Det gjør derimot ikke Trapeset. Det går langs havnedelet mot Strand - Strandadelet. 

Mot øst grenser Stripen mot Sorteliens eiendom, mens Trapeset ikke gjør det. Hadde meningen vært at også Trapeset skulle høre til den del som skulle skilles ut, måtte også Trapesets øst- og vestgrense vært beskrevet. Likeledes ville vinkelen der Stripen og Trapeset støter til hverandre, vært nevnt. 

Mens det i forliket er sagt at teigen "går frå hamnedelet mot Strand", nevnes ikke Strandadelet i skylddelingsforretningen. 

Denne uoverensstemmelse forklares etter lagmannsrettens mening ved at det i forliket bare skulle gjøres klart hvilken teig det var tale om og hvor den lå. Selv om teigen lå ca 38 m fra Strandadelet, kunne det da være naturlig - og tilstrekkelig - å si at den gikk fra hamnedelet mot Strand. Ved skylddelingsforretningen skulle det gis en klar og nøyaktig grensebeskrivelse. Da var det ikke naturlig å nevne Strandadelet når teigen ikke grenset inn til dette på noe punkt. Hadde Trapeset vært med, måtte Strandadelet derimot vært nevnt. 

Mot dette står forklaringene til Storedal og Løkensgard, som var til stede da forliket ble inngått. Løkensgards forklaring er opptatt av lensmannen i Ål i 1977, altså 30 år etter at forliket ble inngått, antakelig i forbindelse med at saken skulle behandles i forliksrådet. Ingen av partene var representert da forklaringen ble avgitt. Også Storedal hadde måttet beskjeftige seg med saken i 1977, idet han var formann i forliksrådet. Både Storedal og Løkensgard deltok i mange år i det politiske liv i kommunen og hadde en rekke viktige tillitsverv. De har derfor i årenes løp måttet behandle et meget stort antall saker. Selv med meget god hukommelse, må det da være nærmest umulig etter 30 år å huske detaljene i en så vidt liten sak som dette. Storedal har da også i sin forklaring for lagmannsretten opplyst at han måtte gjennomgå og gjenoppfriske saken i 1977. Forklaringen nå synes å bygge på gjennomgåelsen i 1977. Lagmannsretten finner etter dette å måtte tillegge forklaringene begrenset vekt. 

Den ankende part viser også til kvitteringen av 11. februar 1950, der størrelsen av Oleivsdelen er angitt til nær 160 mål. Ankemotpartene hevder at dette er feilskrift for 60 mål. Kvitteringen er i fotokopi fremlagt og dokumentert. Kvitteringen er maskinskrevet, og det er ikke noe mellomrom mellom ordet "nær" og tallet "160". Dette kan tyde på at det foreligger en feilskrift. 

Så usikkert som dette er, kan kvitteringen ikke tillegges vekt som bevis, verken for den ankendes eller ankemotpartenes påstander. 

Herredsrettens dom vil etter dette bli stadfestet. Det gjelder også omkostningsavgjørelsen, som lagmannsretten er enig i. 

Ankemotpartene har påstått seg tilkjent renter av saksomkostningene for herredsretten med 18% p.a. fra 18. januar 1989 til betaling skjer. Den ankende part har ikke reist innsigelser mot dette. Påstanden vil derfor bli tatt til følge. 

Anken har vært forgjeves, og lagmannsretten kan ikke finne at det foreligger omstendigheter som kan gjøre det berettiget å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Borghild Brenno vil derfor bli pålagt å erstatte Sigrid og Edvard Halstensgård deres saksomkostninger for lagmannsretten. Prosessfullmektigen har levert omkostningsoppgave, der han krever salær med kr 30000 og dekning av utgifter med kr 1300. Oppgaven legges til grunn ved avgjørelsen. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. Herredsrettens dom stadfestes, men slik at omkostningsbeløpet tillegges 18 -atten- % p.a. renter fra 18. januar 1989 til betaling skjer. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Borghild Brenno til Sigrid og Edvard Halstensgård i fellesskafødt xx.xx.00 -trettientusentrehundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]