LF-1999-136
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-17 |
| Publisert: | LF-1999-00136 |
| Stikkord: | Gjeldsordning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stjør- og Verdal namsrett - Frostating lagmannsrett LF-1999-00136. |
| Parter: | Kjærende part: A, (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Kvello). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Terje Bårseth, lagmann Kjell Buer, lagdommer Olaf Jakhelln |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsordningsloven (1992) §6-1, Gjeldsordningsloven (1992) |
Saken gjelder endring av tvungen gjeldsordning etter begjæring fra en fordringshaver, jf gjeldsordningsloven §6-1 tredje ledd.
Stjør- og Verdal namsrett åpnet ved kjennelse av 8. juli 1994 gjeldsforhandling hos A. A fremsatte den 5. oktober 1994 begjæring om tvungen gjeldsordning. Etter at forslaget hadde vært sendt kreditorene til uttalelse, åpnet namsretten ved kjennelse av 7. november 1994 tvungen gjeldsordning hos skyldneren. Gjeldsordningsperioden ble bestemt til fem år, og skulle vare fra 7. november 1994 til 7. november 1999. A skulle ikke betale dividende i løpet av gjeldsordningsperioden. Den 18. juni 1998 krevde skattefogden i NordTrøndelag omgjøring av gjeldsordningen, jf gjeldsordningsloven §6-1 tredje ledd. Stjør- og Verdal namsrett avsa 22. desember 1998 kjennelse med slik slutning:
Den tvungne gjeldsordninga av 07.11.94 for A, Stjørdal, født xx.xx.57, blir omgjort i tråd med forslaget av 25. november 1998 inntatt på side 6 i denne rettsboka."
A har påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Ingen kreditor har tatt til motmæle. Namsretten har avgitt uttalelse i anledning kjæremålet. Uttalelsen er sendt A til orientering.
A har i det vesentlige gjort gjeldende:
Namsretten har gjort seg skyldig i saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen, da namsretten ikke har vurdert As prinsipale forslag til gjeldsordning.
I anledning skattefogdens omgjøringsbegjæring tilskrev A namsretten ved brev av 18. august 1998 og redegjorde for hvorfor gjeldsordningen ikke måtte oppheves. Hun fremsatte også forslag til endringer. I brev av 7. oktober 1998 til namsretten la hun frem to forslag til endringer i den tvungne gjeldsordning. Det prinsipale forslaget gikk ut på at hun skulle beholde den stadfestede gjeldsordning ved å innbetale til kreditorene det beløp hun etter sin inntekt skulle ha betalt. Dette ville gi kreditorene en dividende på 12,4 %. Hun fremla også samme dag et subsidiært forslag til endringer etter råd fra namsmannen og sin advokat. Dette forslaget ville innebære en forlengelse av gjeldsordningen til 31. oktober 2002 og gi kreditorene en dividende på 11,1 %.
Skattefogden i Nord-Trøndelag aksepterte i brev av 30. oktober 1998 As prinsipale forslag til endring av gjeldsordningen. Det ble avholdt muntlig forhandling i namsretten den 23. november 1998. A bestrider at hennes prinsipale endringsforlag ble trukket i møtet. Dersom dette var tilfelle, burde dette ha fremgått av rettsboken. Namsretten har kun tatt stilling til hennes subsidiære forslag til endring av gjeldsordningen.
Namsretten har derfor gjort en saksbehandlingsfeil når hennes prinsipale forslag til endring i gjeldsordningen ikke er vurdert. Hun følte seg utsatt for sterkt press fra namsretten da dommeren ga uttrykk for at hennes prinsipale forslag stred mot gjeldsordningslovens ånd. På tross av dette trakk hun allikevel ikke sitt prinsipale forslag.
Namsrettens kjennelse må oppheves og saken behandles på nytt i samsvar med hennes prinsipale forslag til endring av gjeldsordningen.
A har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse av 22.12.98 oppheves.
2. A tilkjennes saksomkostninger som i tillegg til rettsgebyr utgjør kr 3000,- i salær til undertegnde."
Lagmannsretten bemerker:
A fremsatte i brev av 7. oktober 1998 til sorenskriveren i Stjør- og Verdal forslag om at hun skulle beholde den stadfestede gjeldsordning ved å innbetale kreditorene det beløp som skulle vært fordelt på dem etter gjeldsordningens betingelser. Hun har i brevet benevnt dette som forslag 1.
I annet brev av samme dag fremla hun et alternativt forslag til endring av gjeldsordningen, benevnt som forslag 2. Dette forslag gikk ut på en forlengelse av ordningen til 31. oktober 2002 og en dividende til kreditorene på 11,1 %. Skattefogden i Nord-Trøndelag aksepterte As prinsipale forslag i brev av 30. oktober 1998. Andre kreditorer, Creditreform Norge AS, Sparebanken NOR, Sparebank 1 Midt-Norge og Statens lånekasse for utdanning har imidlertid ikke akseptert dette forslag. Creditreform Norge AS og Sparebanken NOR aksepterte at deres forslag om opphevelse av gjeldsordningen ble trukket dersom forslaget ble vedtatt.
Namsretten avholdt muntlig forhandling 23. november 1998. Av rettsboken fremgår følgende:
"Etter at namsretten hadde tilkjennegitt sitt syn i saka, foreslo A at gjeldsordninga blir forlenga med fire år slik at den varer til 31. oktober 2002."
Namsretten har etter henvendelse fra lagmannsretten, den 16. februar 1999 avgitt følgende uttalelse i tilknytning til dette:
"Begge dei to kreditorane som hadde satt fram krav om oppheving av A si gjeldsordning, gjekk med på å trekke kravet om oppheving viss "Forslag 2" blei vedtatt (dok 16 og 19). Ut frå dette forstod namsretten A si uttale i brevet av 07.10.98 slik at bare "Forslag 2" var att da saka vart handsama av namsretten. Så vidt underteikna kan minnast vart det også under dei munnlege forhandlingane sagt av underteikna at namsretten oppfatta det som eit vilkår for at dei to kreditorane skulle trekke forslaget om oppheving av A si gjeldsordning, at "Forslag 2" vart lagt til grunn ved endringa av A si gjeldsordning. I og med at namsretten tidlegare, både munnleg og skriftleg, hadde orientert A om at opphevingskrava måtte handsamast før forslag om endring av gjeldsordninga viss opphevingskrava vart oppretthalde av kreditorane, gjekk namsretten ut frå at A var innforstått med sakshandsaminga og såg derfor ingen grunn til å gå nærmare inn i den under dei munnlege forhandlingane.
Dette må forstås slik at A har trukket sitt prinsipale forslag. Det er ikke dokumentert at hun har vært utsatt for utilbørlig press under rettsmøtet.
At det prinsipale forslag må anses oppgitt, fremgår også av namsrettens rettsbok av 22. desember 1998, hvor As reviderte forslag av 25. november 1998 er sitert. I tråd med hennes forslag har lensmannen i Stjørdal satt opp betalingsplan for hennes kreditorer til år 2002. Det subsidiære forslag er verken omhandlet i namsrettens rettsbok eller i forslaget av 25. november 1998.
Det må derfor være på det rene at det ikke er begått saksbehandlingsfeil av namsretten.
Kjæremålet blir å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves, og det er ikke grunnlag for å tilkjenne A erstatning for saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.