Vis kilden til LF-2001-240



{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2001-03-21
|Publisert=
LF-2001-00240
|Sammendrag=

|Stikkord=
Jordskifterett, Grensegangssak, Saksomkostninger
|Saksgang=
Romsdal og Søre Nordmøre jordskifterett nr. 10/2000 - Frostating lagmannsrett LF-2001-000240 K.
|Parter=
Kjærende part: Bjørn Ketil Myrset, Molde. Motpart: Bjarne Røvikhagen, Skåla. (Prosessfullmektig: Advokat Audun Nakken, Molde.)
|Forfatter=
Lagdommer Mats Stensrud. Lagdommer Ole Johan Lund. Lagdommer Nina Mår Tapper
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176  Tvistemålsloven (1915) §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/§81  Jordskifteloven (1979) §81], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§175 §175], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§300 §300], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/§12 §12]
}}
         
Kjæremålet gjelder jordskifterettens avgjørelse om saksomkostninger etter at krav om grensegang ble trukket tilbake. 

Bjarne Røvikhagen reiste 7. desember 2000 krav om grensegang for Romsdal og Søre Nordmøre jordskifterett. Tilsvar innkom fra motpart Bjørn Ketil Myrset 27. desember 2000. Etter ytterligere saksforberedelse trakk rekvirenten sitt krav 14. februar 2001, hvoretter jordskifteretten avsa kjennelse 19. februar 2001 med slik slutning: 

«1. Sak 10/2000, krevd av Bjarne Røvikhagen v/adv. Audun Nakken den 7.12.2000, blir hevet, og saken avsluttes uten realitetsbehandling. 

2. Rekvirenten, Bjarne Røvikhagen, bærer alle jordskiftekostnadene ved denne saken. 

3. Bjørn K. Myrset tilkjennes ikke egne saksomkostninger.» 

Bjørn Ketil Myrset har påkjært kjennelsen, slutningens pkt 3, idet han mener jordskifteretten har tatt feil når den ikke finner særlige grunner for å gi ham erstatning for saksomkostninger. 

Røvikhagen begjærte grensegang for jordskifteretten etter at grensetvist var brakt inn for herredsretten. Både Røvikhagen og hans advokat var kjent med dette. Litispendensreglene tilsa at jordskifteretten avviste saken, men det skjedde ikke. Først da han - Myrset - gjorde oppmerksom på det i prosesskrift, trakk motparten grensegangssaken. Jens Edvin Skoghøy skriver i «Tvistemål» (Universitetsforlaget 1998) side 1014 at det kan kreves erstatning for partens eller den lovlige stedfortreders eget arbeid med saken, dersom det foreligger særlige omstendigheter som gjør det rimelig. Som eksempel nevnes at vedkommende i betydelig grad har utført arbeid som ellers ville måtte gjøres av en advokat eller annen person med sakkyndighet. Det er tilfellet her. Myrset er selv advokat. Det vises også til Tore Schei's kommentarutgave til tvistemålsloven side 366-367 og [[Rt-1975-777]]. 

Han har nedlagt slik påstand: 

«1. Bjørn Ketil Myrset tilkjennes saksomkostninger for eget arbeid for jordskifteretten med kr 3.000,- og for lagmannsretten med kr 1.200,-.» 

Bjarne Røvikhagen v/advokat Audun Nakken har inngitt tilsvar til kjæremålet. 

Der redegjøres for sak Bjarne Røvikhagen reiste for Romsdal herredsrett i 2000, herunder stevning i motsøksmål datert 27. november 2000 fra Myrset. Det var usikkert om Myrsets stevning fylte de formelle krav etter tvistemålsloven §300. 

Grensegangssak ble begjært ca 10 dager etterpå motsøksmålet. 

Jordskifterettens kjennelse er korrekt. Subsidiært gjøres gjeldende at det ikke er adgang til å tilkjenne Myrset, som part, noen saksomkostninger. 

Røvikhagen har nedlagt slik påstand: 

«Prinsipalt: Romsdal og Søre Nordmøre jordskifterettes kjennelse i sak 10/2000 stadfestes. 

Subsidiært. Bjarne Røvikhagen frifinnes for å betale saksomkostninger. 

For begge tilfelle, Bjarne Røvikhagen, tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, med kr 5.000.» 

Lagmannsretten bemerker: 

Jordskifteretten må vurdere saksomkostninger etter bestemmelsen i jordskifteloven §81 første ledd: 

«Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i tvistar blir avgjorde etter reglane i kap.13 i lov 13 august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål.» 

Jordskifteretten har vist til jordskifteloven §12 siste ledd hvoretter rekvirenten har anledning til å trekke sitt krav så lenge vedtak om å fremme skifte ikke er ført inn i rettsboken. På denne bakgrunn er grensegangssaken hevet. Når det gjelder Myrsets saksomkostninger, skriver jordskifteretten i sin kjennelse: 

«Bjørn K. Myrset har også i tilsvar mottatt 27.12.2000 (dok.nr. 2) og i prosesskrift av 14.02.2001 (dok.nr. 5) lagt ned påstand om avvising av saken. I tillegg har han i prosesskriftet lagt ned påstand om tilkjenning av «... sakens omkostninger som settes til kr 3.000,- dersom avvisningskjennelse avvises uten at det blir nødvendig med ytterligere arbeid.» Bjørn K. Myrset er selv part i saken. Han har ikke benyttet seg av prosessfullmektig så langt i denne saken. Omkostningene på kr 3.000,- må derfor regnes som dekking av partens eget arbeid, siden det ikke er vedlagt spesifisering som viser annen kostnad med saken. 

Tvistemålsloven §176 omhandler erstatning av saksomkostningene. Etter rettspraksis kan en som selv er part ikke kreve erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det må i så fall foreligge særlige omstendighet. En kan ikke se at slike omstendigheter foreligger i denne saken som hittil har krev minimal arbeidsinnsats. Retten vil her bemerke at en part i vid utstrekning må finne seg i å arbeide med egen sak uten å kunne belaste motparten for utgiftene. Bjørn K. Myrset tilkjennes ikke egne saksomkostninger.» 

Etter tvistemålsloven §181 annet ledd har lagmannsretten begrenset adgang til å overprøve underinstansens omkostningsavgjørelse. Lagmannsretten kan vurdere om omkostningsspørsmålet er avgjort «i strid med loven». 

Når en sak heves fordi saksøkeren trekker den, kommer normalt tvistemålsloven §175 første ledd til anvendelse på nødvendige omkostninger. 

I dette tilfellet har ikke jordskifteretten funnet at Myrset har hatt nødvendige omkostninger. Den relevante bestemmelse, §176, er drøftet og lagmannsretten kan ikke se at jordskifterettens lovtolking er uriktig, jf sitatet ovenfor. 

Det fremgår at jordskifteretten var klar over at Myrset var advokat og at han hadde hatt noe arbeid med saken sin. Det forutsettes også at jordskifteretten har lest hans innlegg om litispendens. Selve den skjønnsmessige vurdering av om omkostninger skulle tilkjennes Myrset i denne saken kan ikke lagmannsretten sette til side, så lenge vurderingen ligger innenfor det spillerom loven gir. Jordskifteretten anses å ha holdt seg innenfor dette spillerommet. 

Jordskifterettens omkostningsavgjørelse må etter dette stadfestes. 

Kjæremålet har ikke ført frem, og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd jf §176 første ledd må Myrset erstatte Røvikhagens saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Nakken har fremsatt krav på kr 5.000, som i sin helhet må antas å være salær. Det er inngitt et kort tilsvar vedlagt kopier av saksdokumenter for herredsretten. Omkostningskravet er etter lagmannsrettens mening for høyt, og erstatning tilkjennes med kr 2.000 som anses å ha vært en nødvendig utgift. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Jordskifterettens kjennelse punkt 3 stadfestes. 

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler Bjørn Ketil Myrset saksomkostninger til Bjarne Røvikhagen med 2.000 - totusen - kroner. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]