Vis kilden til LB-2000-1763 - RG-2001-690



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
2000-11-17
|Publisert=
LB-2000-01763 - RG-2001-690 (100-2001)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Straffesak
|Saksgang=
Ytre Follo herredsrett Nr 00-00174 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-01763 M/02.
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Politiadjutant Knut Inge Stavang) mot A (Forsvarer: Advokat Oscar Ihlebæk).
|Forfatter=
Lagdommer Dag Stousland, formann. Kst. lagdommer Astrid Gjelsvik. Herredsrettsdommer Rolf Ytrehus
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§229  Straffeloven (1902) §229], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§436  Straffeprosessloven (1981) §436]
}}
    
Statsadvokatene i Oslo har ved tiltalebeslutning av 8. mars 2000 satt A under tiltale ved Ytre Follo herredsrett for overtredelse av: 

Straffeloven §229, 1. straffalternativ, 

for å ha skadet en annen på legeme. 

Grunnlag er følgende forhold: 

Lørdag 23. januar 1999 ca kl. 2230 i - - stien på X i Y kommune slo han med knyttet hånd og/eller sparket, flere ganger til B, f. *.*..80 i ansiktet og på kroppen, slik at B ble påført brudd i nesebenet. 

Ytre Follo herredsrett avsa 28. april 2000 dom med slik domsslutning: 

A, født *.*. 81, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 30 -tretti- dager. 

A dømmes til å betale det offentlige saksomkostninger med kr 1500 -kronerfemtenhundre-. 

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. 

Domfelte har i rett tid påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. 

Ved lagmannsrettens beslutning av 2. juni 2000 ble anken henvist til ankeforhandling. 

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 17. november 2000. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. 

Forsvareren har påstått siktede ansett på mildeste måte. 

Aktor har nedlagt slik påstand: 

1. Anken forkastes. 

2. A, f.*.*..81 dømmes til å betale sakens omkostninger etter rettens skjønn. 

Domfelte har gjort gjeldende at straffen på 30 dager fengsel er for streng. Det foreligger særegne omstendigheter som tilsier enten betinget fengselsstraff eller samfunnstjeneste. 

Det er vist til hans unge alder på gjerningstiden og at handlingen skyldes at han ble provosert av fornærmede idet han forsøkte å hindre denne i å øve vold mot en av hans beste venner. 

Videre er det anført at saken er blitt alt for gammel. Den var ferdig etterforsket i mars 1999 og lå ubehandlet hos politiet i omtrent ett år. Tiltalebeslutningen ble tatt ut 8. mars 2000. 

Aktor har gjort gjeldende at almennpreventive hensyn tilsier streng reaksjon når det som her dreier seg om vold i et ungdomsmiljø. Han har vist til Høyesteretts praksis hvor det er gitt ubetinget fengsel i slike saker. Det foreligger ikke grunnlag etter rettspraksis for å sette straffen til betinget fengsel eller samfunnstjeneste. 

Lagmannsretten bemerker: 

A er 19 år og 2 måneder gammel. Han bor hjemme hos sine foreldre med adresse - - faret 20, X. Han er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han har i et halvt års tid arbeidet som lærling innen tømrerfaget og har en brutto årslønn på ca kr 85.000. 

Han er tidligere bøtlagt for trafikkforseelse. 

Det straffbare forhold ble begått lørdag 23. januar 1999, det vil si da domfelte var 17 år og 4 måneder gammel. Etter herredsrettens beskrivelse og domfeltes forklaring for lagmannsretten var han på vei fra en fest til en annen da han traff fornærmede som sto og dyttet til en av hans aller beste kamerater. Domfelte gikk bort og stilte seg mellom dem. Fornærmede ba ham gå vekk hvilket han ikke gjorde, hvoretter fornærmede slo domfelte på haken med knyttet hånd. Domfelte slo tilbake, men traff ikke fordi fornærmede mistet balansen og falt i bakken. Mens fornærmede lå på bakken fortsatte domfelte å slå og sparke ham, dels i ryggen og dels i hodet 5 - 6 ganger. 

Slagene og sparkene påførte fornærmede brudd i nesebenet. Han ble brakt til sykehus hvor han ble utskrevet dagen etter. Fornærmede var beruset ved anledningen. 

Domfelte har for lagmannsretten forklart at han også var alkoholpåvirket etter å ha drukket noen flasker øl, men at han ikke følte seg beruset. Han kan ikke huske noe fra hendelsen etter at han gjengjeldte fornærmedes slag mot ham. 

Høyesterett har i en lang rekke avgjørelser uttalt at overtredelse av straffeloven §229 må straffes med ubetinget fengselsstraff, med mindre helt særegne forhold gjør seg gjeldende i saken, jf. [[Rt-1995-1007]] og [[Rt-2000-1]]. Av dommen i [[Rt-1998-1313]] fremgår at når saken gjelder voldsbruk i ungdomsmiljøer under alkoholpåvirkning må hensynet til allmennprevensjonen veie tungt ved utmålingen av straffen, og videre at det må vises tilbakeholdenhet med å idømme betinget fengsel eller samfunnstjeneste i slike saker. 

Fornærmedes slag mot domfelte ga ham ikke noen rimelig foranledning til å fortsette voldsutøvelsen mens fornærmede lå forsvarsløs på bakken. Det må betegnes som et hell at skadene ikke ble mer alvorlig enn et brukket neseben. 

Selv om det har gått over ett år fra den straffbare handling ble begått til dommen i herredsretten, kan ikke saken sees å være blitt så gammel at det kan sies å foreligge et særegent tilfelle. Dette gjelder også når tidsforløpet, domfeltes unge alder og innslaget av provokasjon sees i sammenheng. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at disse forhold må få større innvirkning ved straffutmålingen enn herredsretten har kommet til. Lagmannsretten mener straffen bør settes til 21 dager fengsel og har funnet støtte for sitt resultat i dommen i [[Rt-1998-1313]]. 

Etter lagmannsrettens vurdering foreligger ingen sterke personlige hensyn som gjør det berettiget å anvende samfunnstjeneste. Domfeltes arbeid som tømrerlærling vil ikke bli berørt av soningen av en fengselsstraff av den lengde lagmannsretten har fastsatt. Soningen av en fengselsstraff vil heller ikke berøre en eventuell befalsskolegang i forsvaret. Denne synes å være spolert allerede som følge av selve voldshandlingen. Dom på samfunnstjeneste i en sak som denne vil under en hver omstendighet gi et galt signal. 

Anken har etter dette delvis ført frem. 

Saksomkostninger blir således ikke å idømme, jf. straffeprosessloven §436 siste ledd. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til herredsrettens omkostningsavgjørelse. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 21 -tjueen- dager. 

2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]