Vis kilden til LE-1988-368



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1990-04-18
|Publisert=
LE-1988-00368
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Kjennelse av 18. april 1990 i ankesak nr. 368/88 hl.nr. 565/88.
|Parter=
Ankende part: Olav Lien (Prosessfullmektig: Ingen). Motpart: Lars Thygesen (Prosessfullmektig: Advokat Dag Holmen, Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Nils Moe, formann. Lagdommer Wilhelm Omsted. Lagdommer Egil F. Jensen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§48  Husleieloven (1939) §48], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§175  Tvistemålsloven (1915) §175], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§38 §38]
}}
       
Oslo husleierett avsa 7. juni 1988 dom med slik domsslutning: 

"1. Pantobligasjonen av 19 sept 1980 er uoppsigelig fra Olav Liens side. oppsigelsen av 20 nov 86 kjennes ugyldig. 

2. Olav Lien dømmes til å betale saksomkostninger til Lars Thygesen med kr 13 600 - kronertrettentusensekshundre - innen fjorten dager regnet fra forkynnelsen av denne dom." 

Olav Lien har ved prosessfullmektig advokat Geir Langhelle i rett tid påanket dommen. Advokat Langhelle har senere meddelt lagmannsretten at han ikke lenger er prosessfullmektig for Lien. 

I brev av 24. september 1988 har Lien meddelt at han trekker anken tilbake. Tilbaketrekningen er forkynt for motparten som har krevet saksomkostninger tilkjent med kr 5500,-. 

Lagmannsretten bemerker: 

Da anken er trukket tilbake blir saken å heve. 

Med hensyn til saksomkostningsspørsmålet bemerker retten at det ved husleierettens dom ble lagt til grunn at Thygesen hadde en uoppsigelig leieboerobligasjon, og at husleieforholdet derfor ikke lovlig kunne sies opp, jfr. husleieloven §48 tredje ledd. 

Saken må da antas ikke å gjelde husleieloven §38, og omkostningsspørsmålet må bli å avgjøre etter tvistemålsloven alminnelige regler. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §175 første ledd vil Lien måtte betale saksomkostninger til Thygesen. 

Thygesens prosessfullmektig har begrunnet omkostningskravet slik: 

"Selv om ankebehandlingen ikke har medført noe omfattende arbeid har den avstedkommet 11 nye dokumenter i tillegg til en rekke konferanser med ankemotparten så vel som den ankende parts prosessfullmektig. På sistnevntes oppfordring har det også vært ført forhandlinger om en minnelig løsning. Ankemotparten utarbeidet i denne forbindelse så sent som 22 august et forlikstilbud." 

Lien er forelagt oppgaven, og han har avgitt uttalelse der han protesterer mot omkostningsbeløpet. 

Lagmannsretten bemerker at også omkostninger som er forbundet med forliksforhandlinger under saken kan tas med i de omkostninger som skal tilkjennes etter tvistemålsloven §176, jfr. [[Rt-1966-1545]] og [[Rt-1982-1838]]. Retten har vurdert omkostningsoppgaven, men finner etter de opplysninger som er gitt at beløpet bør godtas. Saksomkostninger blir etter dette å tilkjenne med kr 5500,- som i sin helhet er salær til prosessfullmektigen. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Saken heves. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Olav Lien 5.500 -femtusenfemhundre- kroner til Lars Thygesen innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]