Vis kilden til LE-1995-1220



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1995-06-06
|Publisert=
LE-1995-01220
|Sammendrag=

|Stikkord=
Tvangsfullbyrdelse, Borettslagsloven, Husleieloven
|Saksgang=
Oslo namsrett Nr. T94/2574 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01220 K.
|Parter=
Kjærende part: Knut Løvdal (Prosessfullmektig: Advokat Geir S. Dahlskås). Kjæremotpart: Ensjøsvingen Borettslag (Prosessfullmektig: Advokat Wiggo Tanding).
|Forfatter=
1. Lagmann Jørgen Wilberg 2. Lagdommer Wilhelm Omsted 3. Lagdommer Erik Møse
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§38  Husleieloven (1939) §38], [https://lovdata.no/lov/1960-02-04-2/§34  Borettslagsloven (1960) §34], [https://lovdata.no/lov/1960-02-04-2/§36 §36], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§13-11  Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-11], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§13-2 §13-2], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§286 §286], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§384 §384], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§234  Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234]
}}
           
Oslo namsrett avsa den 7 april 1995 kjennelse med slik slutning: 

1. Ensjøsvingen borettslags begjæring om fravikelse av den 1. februar 1994 tas til følge. Saksøktes klage av 8. mars 1994 tas ikke til følge. 

2. Knut Løvdal betaler i saksomkostninger til Ensjøsvingen borettslag kr 24 000,- - kronerfireogtyvetusen 00/00 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. 

Knut Løvdal har ved sin prosessfullmektig advokat Geir S. Dahlskås i rett tid påkjært kjennelsen og nedlagt slik påstand: 

1. Ensjøsvingen borettslags begjæring om fravikelse av den 1. feb. 1994 tas ikke til følge. 

2. Knut Løvdal tilkjennes saksomkostninger både i namsretten og for lagmannsretten. 

Ensjøsvingen Borettslag har ved sin prosessfullmektig advokat Wiggo Tanding tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand: 

1. Oslo Namsretts kjennelse stadfestes. 

2. Knut Løvdal tilpliktes å betale sakens omkostninger ved Eidsivating Lagmannsrett til Ensjøsvingen Borettslag. 

Løvdal ble oppsagt fra sin leilighet ved brev av 29 november 1993. Han reiste ikke husleiesak innen lovens frist som var angitt i oppsigelsen. Borettslaget begjærte ham tvangsutkastet. Namsmannen tok begjæringen til følge. Løvdal påklaget denne beslutning, men Oslo namsrett tok ikke klagen til følge. Namsrettens kjennelse ble påkjært til lagmannsretten som opphevet den og hjemviste saken til ny behandling for namsretten. Av premissene i kjennelsen siteres: 

Selv om oppsigelsen av Løvdal formelt sett skulle være i orden, noe lagmannsretten etter det standpunkt man kommer til ikke behøver å ta standpunkt til, kan det tenkes tilfelle hvor en oppsigelse etter sitt innhold er så klart ulovlig at en leieboer ikke kan være forpliktet til å reise søksmål etter husleieloven vanlige regler, jf [[Rt-1980-894]]. I nevnte avgjørelse, som ble avgjort på grunnlag av den tidligere tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd, hadde leietakeren latt være å reise søksmål for å få prøvet oppsigelsen. I lovforarbeidene til den nåværende tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 tredje ledd litra c, er det uttalt (prp side 261) at man tar sikte på å lovfeste en ordning som i praksis er blitt utledet av den tidligere tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Lagmannsretten antar at den begrensning i utkastelsesadgangen som følger av foran nevnte kjennelse, fortsatt gjelder, jf Falkanger, Flock og Waaler: Tvangsfullbyrdelsesloven side 692-693. 

Da namsretten overhodet ikke har vurdert Løvdals andre anførsel, og da det her står påstand mot påstand uten nærmere underbygging, er lagmannsretten avskåret fra å vurdere om lovanvendelsen er riktig. Kjennelsen bør derfor oppheves og hjemvises til ny behandling, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5, jf §286. Namsretten har da anledning til eventuelt å bestemme bruk av søksmåls former. 

Ensjøsvingen Borettslag påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet ved kjennelse av 8 september 1994. 

Saken fortsatte deretter for namsretten med utveksling av prosesskrift. Det ble også avholdt muntlig forhandling. Sakens nærmere sammenheng fremgår for øvrig av namsrettens kjennelse og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. 

Den kjærende part, Knut Løvdal, har ved sin prosessfullmektig i det vesentlig gjort gjeldende: 

Namsretten har begått feil både ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Den opprinnelige oppsigelse var klart ulovlig og av den grunn var det ikke nødvendig å reise søksmål. 

Namsretten har tatt feil når den har funnet at den ikke behøver å ta standpunkt til om oppsigelsen var gyldig eller ikke. Dette spørsmål må retten ta standpunkt til. 

Ensjøsvingen Borettslag har under saksforbedelsen og rettsmøtet trukket inn en rekke nye grunnlag til støtte for oppsigelsen. Det er det ikke adgang til. 

Oppsigelsen er sjikanøs og fullstendig grunnløs. Det er ikke riktig at den kjærende part har utøvet vold mot styrets medlemmer og slett ikke styrelederen. Det motsatte er tilfelle. 

Namsretten har tatt feil når den har lagt vekt på at den kjærende part skal ha innrømmet forhold av betydning for oppsigelsen. Det er kun innrømmet at han kan ha oversett å ha vasket trappen ved enkelte anledninger. 

Det er utvilsomt gjeldende rett at en utkastelse ikke kan fremmes dersom en leieboer ikke var forpliktet til å reise søksmål. Det for så vidt vist til [[Rt-1980-894]], [[Rt-1965-1360]] og [[Rt-1988-485]]. 

Kjæremotparten, Ensjøsvingen Borettslag, har ved sin prosessfullmektig i det vesentligste henholdt seg til namsrettens kjennelse. Det er særlig gjort gjeldende: 

Det foreligger en lovlig og gyldig oppsigelse. Husleiesak er ikke reist innen fristen. På tross av dette foregikk for namsretten full bevisførsel om oppsigelsen var saklig begrunnet og gyldig. Det ble klarlagt at de klager som var fremmet mot den kjærende part var berettigede. Under enhver omstendighet er det ingen slike feil ved oppsigelsen at den ikke får full rettsvirkning. 

Lagmannsretten har funnet at det ikke foreligger slike særlige grunner som gjør det nødvendig å avholde muntlig forhandling. 

Det er på det rene at det foreligger en formelt gyldig oppsigelse. Det er videre ubestridt at det ikke foreligger noe saksanlegg innen fristen. Et brev den kjærende part skrev til borettslaget finnes ikke å ha virket fristavbrytende. Dette er en anførsel som først er fremkommet under den muntlige forhandling 20 mars for namsretten. Den sees ikke opprettholdt i kjæremålserklæringen. 

Lagmannsretten finner godtgjort at oppsigelsen etter sitt innhold ikke var så klart ulovlig at en leieboer ikke var forpliktet til å reise søksmål etter husleieloven vanlige regler. Tvert imot finner lagmannsretten sannsynliggjort at de påberopte oppsigelsesgrunner foreligger. 

Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Lagmannsretten er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse. Kjæremålet er anvendt forgjeves, og den kjærende part finnes å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten i overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Disse fastsettes skjønnsmessig til kr 3 000. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Namsrettens kjennelse stadfestes. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Knut Løvdal å betale til Ensjøsvingen Borettslag 3 000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]