Vis kilden til LF-1996-692



{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1996-08-30
|Publisert=
LF-1996-00692
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Skjønnsprosess, Saksomkostninger
|Saksgang=
Namdal herredsrett nr. 95-00489 b - Frostating lagmannsrett LF-1996-00692 K.
|Parter=
Kjærende part: Gunnar Valhaug, Jaren (Prosessfullmektig: Advokat Svein J. Ruud Johansen, Oslo). Motpart: Vikna kommune v/ordføreren, Rørvik (Prosessfullmektig: Advokat Rolf Christensen, Steinkjer).
|Forfatter=
Lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Ole Johan Lund
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181  Tvistemålsloven (1915) §181], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§2  Skjønnsprosessloven (1917) §2], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54b §54b]
}}
       
Saken gjelder spørsmål om saksomkostninger. 

Ved begjæring til Namdal herredsrett 9. oktober 1995 krevet Gunnar Valhaug skjønn til fastsettelse av erstatning, etter klausulering til vannverk, overfor Vikna kommune. 

Namdal herredsrett avhjemlet den 18. juli 1996 skjønn med slik skjønnsslutning: 

"1. Gunnar Valhaug tilkjennes ikke erstatning. 

2. Vikna kommune v/ordføreren betaler til Gunnar Valhaug saksomkostninger med kr 25663,- - kronertjuefemtusensekshundreogsekstitre 00/100 - med oppfyllelsesfrist innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen." 

Gunnar Valhaug påkjærte saksomkostningsavgjørelsen til Frostating lagmannsrett og har i det vesentlige anført: 

Herredsretten har feilaktig lagt til grunn en dagsats på kr 5000,- ved fastsettelse av saksomkostningene. Det utelukkes ikke at en slik dagsats kan være benyttet av enkelte skjønnsretter, men det er rettslig sett tvilsomt om det er adgang til å foreta en slik standardisering. Skal satsen anvendes må den i hvert fall være høyere. Etter de opplysninger som forefinnes har dagsatsen på kr 5000,- stått fast fra ca 1992/93. 

Skjønnet for Namdal herredsrett var opprinnelig berammet til to dager. Skjønnet lot seg imidlertid gjennomføre på én dag, men bare fordi prosessfullmektigene og retten var enige om å benytte én lang dag i stedet for også å ha møte dagen etter. Dette innebar imidlertid at rettsmøtet varte langt ut over de seks timene som antas å ligge til grunn for satsen. 

Dette skjønnet var dessuten helt spesielt. 

Omkostningsoppgaven som er inngitt til herredsretten er basert på nøyaktig førte timer og gir derfor uttrykk for riktig timebruk og omkostningsnivå. Dersom herredsretten skjønnsmessig skal redusere dette, må det i alle fall gis en begrunnelse for hvorfor timeforbruket anses unødvendig. 

Avslutningsvis anføres at det er klart urimelig at Valhaug, som var den som måtte begjære skjønnet fremmet, også skal sitte igjen med et udekket krav når det gjelder utgifter til juridisk bistand. 

Gunnar Valhaug har nedlagt slik påstand: 

"1. I sak nr. 95-00489 B for Namdal herredsrett dømmes Vikna kommune til å betale Gunnar Valhaugs saksomkostninger med kr 56663,-. 

2. I saksomkostninger for kjæremålet betaler Vikna kommune kr 2000,- til Gunnar Valhaug." 

Vikna kommune v/ordføreren har i det vesentlige anført: 

I Frostating lagdømme er det sikker praksis for at det i skjønnssaker anvendes en dagsats på kr 5000,-. Herredsrettens vurdering på dette punkt er følgelig korrekt. Den aktuelle sak for herredsretten dreide seg dessuten om en høyst ordinær skjønnssak hvor temaet i all hovedsak var begrenset til om det skulle gis erstatning for tapte oppdyrkningsmuligheter ved en drikkevannsregulering. 

Rettsmøtet varte fra kl 1000 til ca kl 1800 og kommunen kan ikke se at den omstendighet at rettsmøtet varte noe ut over en normal arbeidsdag kan gi grunnlag for å fravike den skjønnsmessig fastlagte dagsatsen. 

Det erkjennes at kommunen nok hadde plikt til å begjære skjønn, selv om at man var av den oppfatning at grunneieren ikke var påført noe økonomisk tap. Kommunen aksepterer derfor at det gis en viss kompensasjon for det merarbeid det har medført for Valhaug at han måtte begjære skjønnet. Herredsretten har imidlertid ivaretatt dette hensynet ved å gi et påslag stort kr 5000,-. 

Vikna kommune har nedlagt slik påstand: 

"1. Namdal herredsretts skjønnsslutning pkt. 2 stadfestes. 

2. Vikna kommune v/ordføreren tilkjennes dekning av saksomkostninger for lagmannsretten for kr 1500,-." 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Saken gjelder Namdal herredsretts omkostningsavgjørelse i ett skjønn, og lagmannsrettens kompetanse er begrenset som angitt i tvistemålsloven §181 annet ledd jf skjønnsprosessloven §2. Lagmannsretten kan i utgangspunktet ikke prøve den skjønnsmessige del av utmålingen av saksomkostningene, men kan tilsidesette skjønnet dersom det fremtrer som klart uforsvarlig, eller hvis den utmålte erstatning åpenbart er utilstrekkelig. Det vises til [[Rt-1992-159]]. Selve den skjønnsmessige vurderingen av hvilke utgifter som har vært nødvendige, rimeligheten av prosessfullmektigens salær, og i det hele de skjønnsmessige elementer ved utmålingen, kan lagmannsretten følgelig ikke prøve. Det vises til Tore Schei, Tvistemålsloven bind I, [[Rt-1990-388]]. 

Gunnar Valhaug v/hans prosessfullmektig fremsatte et krav om saksomkostninger på kr 56663,-. Herredsretten reduserte kravet i medhold av skjønnsprosessloven §54 til kr 25663,-. Lagmannsretten oppfatter reduksjonen som herredsrettens konkrete vurdering av hvilke utgifter som samlet sett ble ansett nødvendig i anledning av skjønnssaken. Lagmannsretten kan ikke se at vurderingen er klart uforsvarlig eller åpenbart utilstrekkelig. Lagmannsrettens vurdering av utmålingen av saksomkostningene må ta sitt utgangspunkt i det samlede beløp som er tilkjent. På hvilken måte herredsretten skjønnsmessig har fordelt utgiftene til forberedende arbeid og til rettsmøte er av mindre betydning for vurderingen. Lagmannsretten kan ikke se at det reduserte salæret fremstår som åpenbart utilstrekkelig, sett hen til skjønnssaken og omfanget av denne. 

Kjæremålet må bli å forkaste. 

For ordens skyld nevnes avslutningsvis at selv om lagmannsretten hadde funnet grunnlag for å tilsidesette saksomkostningsavgjørelsen, hadde lagmannsretten ikke hatt kompentanse til å fastsette omkostningsbeløpet for herredsretten. Lagmannsretten måtte ha nøyet seg med å oppheve og hjemvise til ny avgjørelse. Det vises til [[Rt-1988-454]] og til Tore Schei, Tvistemålsloven bind I, [[Rt-1990-390]]. 

Kjæremålet har ikke ført frem. Saksomkostningsspørsmålet i anledning kjæremålssaken avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd, jf henvisningen i skjønnsprosessloven §54b første ledd 3. punktum. De kjærende parter ilegges saksomkostninger for lagmannsretten med samlet kr 1500,-. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Kjæremålet forkastes. 

2. Gunnar Valhaug betaler til Vikna kommune v/ordføreren kr 1.500 - kronerettusenfemhundre - i saksomkostninger for lagmannsretten innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelse av denne kjennelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]