Vis kilden til LF-2000-155



{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2000-07-31
|Publisert=
LF-2000-00155
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Trondheim namsrett nr. 99-1249 - Frostating lagmannsrett LF-2000-00155 K.
|Parter=
Kjærende part: Pizza NO AS, Oslo (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA ved advokat Georg Panzer, Oslo). Motpart: Uninett FAS AS, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Schjødt AS ved advokat Cecilie Amdahl, Trondheim).
|Forfatter=
Lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Hans O. Kveli, lagdommer Olaf Jakhelln
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§175  Tvistemålsloven (1915) §175], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-14  Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-14]
}}
       
Kjæremålet omhandlet namsrettens avgjørelse om ikke å ta en midlertidig begjæring om å få registrert domenenavn til følge. Etter at kjæremålet kom inn til lagmannsretten er domenenavnet registrert, og saken gjelder saksomkostninger. 

Firma Pizza NO AS søkte i perioden september/oktober 1999 Uninett FAS AS om å få registrere domene-navnet «www.pizza.no» på internett. Søknaden ble avslått. Avslaget ble opprettholdt etter klage. 

Pizza NO AS begjærte 9. desember 1999 midlertidig forføyning for Trondheim namsrett med krav om å få registrert domenenavnet til fordel for seg. 

Trondheim namsrett avsa 10. januar 2000 kjennelse i saken med slik slutning: 

«1. Begjæringen taes ikke til følge. 

2. I saksomkostninger betaler Pizza NO AS til Uninett FAS AS v/adv. Cecilie Amdahl kr 32.000,- trettitotusenkroner 00/100 innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen.» 

Pizza NO AS påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett ved kjæremål av 25. januar 2000. Uninett FAS AS imøtegikk kjæremålet. 

Den 4. mai 2000 fjernet Norsk registreringstjeneste for Internett (Norid), som drives av Uninett FAS AS, begrensningene som navnepolitikken så langt hadde lagt på registreringen av generelle ord og uttrykk under .no. Pizza NO AS var den første som fikk sin søknad registrert hos Norid etter endringen og Pizza NO AS har nå fått registrert det omsøkte domenenavnet. Saken er etter dette bortfalt som gjenstandsløs, jf tvistemålsloven §54, og saken heves. Det vises til Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, bind I, 2.utg. side 294 hvorfra siteres: 

«Er det avsagt realitetsavgjørelse i førsteinstansen og den rettslige interesse er falt bort etter førsteinstansavgjørelsen, er det klart at ankesaken ikke skal realitetsbehandles, jf som eksempler [[Rt-1991-21]] og [[Rt-1990-131]]. Hvor saken på grunn av utviklingen er blitt «gjenstandsløs», er heving av saken (§100) mer nærliggende enn avvisning, jf [[Rt-1994-1510]]... .» 

Til spørsmålet om saksomkostninger ved heving av saken har Pizza NO AS i det vesentlig anført: 

Spørsmålet om saksomkostninger må avgjøres i tråd med tvistemålsloven §175 annet ledd jf tvangsloven §15-14. Det vises til at det ble tatt ut begjæring om midlertidig forføyning mot Uninett FAS AS, Norid ettersom Pizza NO AS var av den oppfatning at det forelå en forpliktelse til å registrere det omstvistede domene. Oversikten over registreringene i oktober 1999 viser at Norid systematisk har tillatt registrering av generelle/generiske betegnelser og har følgelig vist en diskriminerende praksis overfor Pizza NO AS. 

For behandlingen av kjæremålet kreves erstattet et salær med kr 32.578,50 og omkostninger og utlegg med kr 564,- i alt kr 33.102,50. I tillegg kreves salær og omkostninger til behandling for namsretten med kr 36.525,75 samt rettsgebyr for namsretten med kr 3.180 og rettsgebyr for kjæremålet. 

Uansett må saken anses som så tvilsom at det var grunn til å frita den kjærende part for forpliktelsen til å erstatte saksomkostningene dersom retten skulle ha en annen oppfatning når det gjelder materielle spørsmål, jf tvistemålsloven §175 første ledd 2. alternativ. 

Saken er den første av sitt slag når det gjelder domenenavn i Norge. Saken reiser vanskelig spørsmål når det gjelder kontraheringsplikt for et privat selskap som Norid. Disse forhold bidrar til å gjøre saken meget tvilsom og prinsipiell. 

Pizza NO AS har nedlagt slik påstand: 

«1. Kjæremålet i sak 00-155 K for Frostating lagmannsrett heves. 

2. Prinsipalt: Pizza NO AS tilkjennes sakens omkostninger. 

3. Subsidiært: Hver av partene dekker sine omkostninger.» 

Uninett FAS AS har i det vesentlige anført: 

Det forhold at kjæremålet begjæres hevet på grunn av manglende rettslig interesse, må innebære at namsrettens avgjørelse blir stående og da slik at det ikke kan gjøres endringer i saksomkostningsavgjørelsen. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (Oslo 1998) på side 574 og [[Rt-1997-1983]] hvor dette er klart forutsatt. 

Hva angår saksomkostninger ved kjæremålet er partene enige om at lagmannsretten her må ta stilling til realiteten i saken, nærmere bestemt om avslaget på registreringssøknaden kan overprøves og om den i så fall må omgjøres. Denne avgjørelsen må ta utgangspunktet i navnepolitikken som var gjeldende på det tidspunkt søknad ble behandlet. 

En slik vurdering vil ikke gi grunnlag for å tilkjenne Pizza NO AS saksomkostninger under henvisning til bestemmelse i tvistemålsloven §175 annet ledd. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer (Oslo 1998) side 577, hvorfra siteres: 

«Bestemmelsen er bare anvendelig hvor det etter de opplysningene som foreligger ved avsigelsen av hevingskjennelsen, må anses helt på det rene at forpliktelsen har bestått... .» 

Saken har ikke reist prinsipielle spørsmål og det kan ikke være grunnlag for å frita Pizza NO AS fra plikten til å erstatte Uninett FAS AS sakens omkostninger, jf tvistemålsloven §175 første ledd. 

Uninett FAS AS har nedlagt slik påstand: 

«Pizza NO AS erstatter Uninett FAS AS saksomkostninger for lagmannsretten med kr 17.550,-.» 

Lagmannsretten bemerker: 

Den rettslige interessen i saken har falt bort etter at saken var bragt inn for lagmannsretten. Dette innebærer at underinstansens avgjørelse, også omkostningsavgjørelsen, blir stående. Det vises til Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentarer bind I 2. utg. side 574 og [[Rt-1997-1983]] og [[Rt-1991-21]] hvor dette er forutsatt. 

Når saken selv ikke kan bringes inn for retten er prøving av saksomkostningsavgjørelsen for namsretten begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd til spørsmålet om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Det kan være tvilsomt om saksomkostningspåstanden i kjæremålserklæringen omfatter omkostningene for namsretten, men forhold som nevnt i §181 annet ledd er i hvert fall ikke påberopt. 

Saken heves for lagmannsretten og etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd skal det på legges Pizza NO AS å erstatte motpartens saksomkostninger, så fremt unntaksreglen i bestemmelsen ikke kommer til anvendelse. 

Ved vurderingen av om tvistemålsloven §175 annet ledd kommer til anvendelse har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagdommer Hans O. Kveli og lagdommer Olaf Jakhelln, mener at tvistemålsloven §175 annet ledd gir det riktige grunnlag for avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet. 

Motparten har oppfylt det krav som kjærende part har fremsatt. Tvistemålsloven §175 annet ledd kommer da til anvendelse uten at det er nødvendig å ta standpunkt til kravets berettigelse. Det henvises til Tore Schei Tvistemålsloven med kommentarer til tvistemålsloven side 577 og til [[Rt-1994-1510]]. Selv om vilkårene for å benytte tvistemålsloven §175 annet ledd er til stede, står retten meget fritt til å vurdere om saksomkostninger skal tilkjennes eller ikke. 

Ut fra det forhold at den kjærende parts krav i utgangspunktet fremsto som tvilsomt, og når oppfyllelse fra kjæremålsmotparten skyldtes regelendringer, synes det mest rimelig at hver at partene dekker sine egne omkostninger. 

Mindretallet lagdommer Nina Mår Tapper er kommet til at tvistmålsloven §175 første ledd regulerer spørsmålet om omkostninger i saken. 

Etter tvistemålsloven §175 annet ledd kan saksøkeren tilkjennes omkostninger hos saksøkte hvis forpliktelsen er falt bort ved etterfølgende omstendigheter. Bestemmelsen forutsetter at det faktisk har bestått en forpliktelse. Mindretallet kan ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort i denne saken. Mindretallet legger ved sin vurdering av om en forpliktelse har bestått, til grunn at forpliktelsen refererer seg til hovedtemaet i saken, nemlig om Pizza NO AS hadde et rettslig krav på å få registrert navnet som domene. Tvisten om domenenavnet er ikke avgjort ved domstolene. Spørsmålet må fremstå som tvilsomt, og i hvert fall ikke sikkert i en slik grad som tvistemålsloven §175 annet ledd forutsetter. Det vises til Tvistemålsloven med kommentarer av Tore Schei, 2.utgave side 577. 

 [[Rt-1994-1510]] omhandler en tvist hvor debitor etter saksanlegget betalte hele det beløp kreditor fremsatte krav om. Høyesteretts uttalelser på side 1512 blant annet: 

«Når kravet i saken på denne måten er bortfalt ved oppfyllelse, må tvistemålsloven §175 annet ledd få anvendelse på omkosningsavgjørelsen». Understrekingen er foretatt av mindretallet. 

Etter mindretallet vurdering stiller saken seg annerledes når kravet faller bort som følge av etterfølgende rettsendring. Oppfyllelse fra debitor, uten noen mellomliggende endring i rettsforholdet mellom partene, gir en langt sterkere presumsjon for at det forelå en forpliktelse enn hvor oppfyllelse skjer som følge av en regelendring. I angjeldende sak gir oppfyllelsen ingen veileding med hensyn til om det forelå en forpliktelse da saken ble anlagt. 

Etter §175 første ledd kan det gjøres unntak fra hovedregelen « på grund av rettsforholdet tvilsomhet». Tvilen refererer seg som utgangspunkt til det prosessuelle grunnlaget for avvisning eller hevningskjennelsen. Det vises til [[Rt-1966-1545]] og Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentarer 2. utgave side 576. På samme side fremgår imidlertid at man ikke kan ta dette «rent bokstavelig». Etter mindretallet syn tilsier hensynet til det materielle rettsforholdets tvilsomhet og sakens prinsipielle karakter at saksomkostninger ikke tilkjennes. 

For ordens skyld nevnes at partene har lagt til grunn at lagmannsretten ved omkostningsavgjørelsen må ta prejudisiell stilling til det omtvistede materielle spørsmål i saken. Lagmannsretten er ikke enig i det. En slik løsning ville innebære at lagmannsretten i realiteten tok stilling til et spørsmål, som partene ikke lenger har rettslig interesse i å få prøvet, og som i denne saken heller ikke er prøvet for første instans. 

Lagmannsretten finner etter dette enstemmig at hver part bør bære sine omkostninger. 

Slutning: 

1. Sak nr. LF-2000-00155 K heves. 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]