Vis kilden til LG-2001-246



{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2001-02-15
|Publisert=
LG-2001-00246
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Bergen byrett nr. 00-2469 A/1 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00246.
|Parter=
Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Roar Vegsund, Bergen). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Bjarne Ingebrigtsen, Bergen).
|Forfatter=
Lagdommer Christophersen. Lagdommer Sjong. Lagdommer Sjøvoll
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§41  Barneloven (1981) §41], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179  Tvistemålsloven (1915) §179]
}}
    
Kjæremålet gjelder byrettens beslutning om å nekte å oppnevne psykologisk sakkyndig i sak vedrørende samværsrett med felles barn. 

Den 14. september 2000 tok B ut stevning mot A med påstand om at B skal ha vanlig samværsrett i henhold til barneloven med partenes felles barn, C, født **1994 og D, født **1996. A har i tilsvar av 10. oktober 2000 nedlagt påstand om at far ikke skal gis rett til samvær med sønnene, subsidiært at samværet skal skje på dagtid og under tilsyn. I tilsvaret fremmet A dessuten begjæring om oppnevnelse av sakkyndig begrunnet med mors mistanke om at far har begått seksuelle overgrep mot den eldste gutten, samt at barna gir uttrykk for at de ikke ønsker å ha kontakt med sin far. Saksøker har motsatt seg oppnevnelse av sakkyndig. 

Bergen byrett avsa den 7. desember 2000 kjennelse med slik slutning: 

«Saksøktes begjæring om oppnevning av psykologisk sakkyndig i sak 00-2469 A/01 blir å forkaste» 

A har rettidig påkjært har rettidig påkjært byrettens kjennelse, og har i hovedsak gjort gjeldende: 

Saksøkte er kjent med Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser inntatt i [[Rt-2000-83]], [[Rt-2000-314]] og [[Rt-2000-487]], og som legger opp til en restriktiv praksis ved oppnevning av sakkyndige. 

I denne saken foreligger det imidlertid slike særlige forhold som tilsier oppnevnelse av sakkyndig, jfr barneloven §41. Barna har selv uttalt at de ikke ønsker å være alene eller å ha kontakt med sin far. Dette bør barna kunne uttale seg nærmere om gjennom en sakkyndig. Det er ikke slik at den sakkyndige skal drive etterforskning hvorvidt det har foregått grenseoverskridende atferd overfor C, men det kan være hensiktsmessig å få avklart barnets motstand mot samvær med sin far. 

Saksøkte vil dessuten hevde at de påstander som er fremmet hva angår seksuelle overgrep, ikke kan avklares og opplyses ut fra et alminnelig skjønn. Man kommer heller ikke utenom det faktum at retten må ta stilling til disse omtvistede tema. På dette grunnlag mener den kjærende part at det i denne saken bør oppnevnes sakkyndig. 

Den kjærende part har nedlagt slik påstand: 

«Det oppnevnes psykologisk sakkyndig i sak nr 00-2469 A/01.( LG-2000-02469)» 

B har i tilsvar av 25. januar 2001 nedlagt påstand om stadfestelse av byrettens kjennelse, og anfører at avgjørelsen er basert på en korrekt anvendelse av barnel §41. Retten må foreta en selvstendig bevisvurdering i forhold til incestproblematikken og til påstandene om at barna ikke vil ha samvær med far. Den kjærende part mener for øvrig at en sakkyndig kunne bidratt med å få i gang en tilnærmelsesprosess mellom far og barna. Dette med bakgrunn i mors påstander om at barna ikke ønsker å ha kontakt med faren. Mor ønsker nok ikke at barna skal ha kontakt med far, og dermed er det for kjæremotparten lite interessant å få forsinket saken ytterligere i påvente av en sakkyndig undersøkelse. 

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: 

«Bergen byretts kjennelse av 07.12.00 i sak 00-2469 stadfestes.» 

Lagmannsretten finner kjæremålet forgjeves og skal bemerke: 

I saker om bl.a samværsrett kan retten, når det trengs, oppnevne sakkyndig, jf barneloven §41. Lovens forutsetning er at sakkyndighetsoppnevnelser begrenses til de tilfeller hvor det foreligger et særskilt behov, jf [[Rt-1984-762]]. 

I denne saken er det spørsmål om oppnevnelse av en sakkyndig vil være nødvendig av hensyn til sakens opplysning først og fremst når det gjelder omstendigheter som kan belyse mors mistanke om at far har begått seksuelle overgrep mot den eldste sønnen. A anmeldte forholdet til politiet i juni 1997. Det er opplyst at saken er henlagt. A påklaget henleggelsesbeslutning til Riksadvokaten som stadfestet politiets henleggelsesbeslutning. 

Mors påstand om at far har begått seksuelle overgrep mot den eldste sønnen er etter lagmannsrettens oppfatning et forhold som kan tale for at det bør oppnevnes sakkyndig i saken. Lagmannsretten ser det imidlertid slik at forhold av betydning for vurderingen av påstanden om seksuelle overgrep må antas å bli tilstrekklig opplyst gjennom den utredning som har funnet sted som ledd i politiets etterforskning, og etter mors eget initiativ. 

Av sakens dokumenter fremkommer bl.a at Bergen politikammer har innhentet uttalelse fra psykolog Aud Helen Mørkdal v/ Barne - og undomspsykiatrisk poliklinikk i Åsane som har observert gutten. Det har vært foretatt dommeravhør av C, og utskrift av mors opptak av samtale med gutten er fremlagt i saken. Oppnevnelse av en sakkyndig for ytterligere utredning av forholdet anses ikke nødvendig av hensyn til sakens opplysning, i alle fall ikke på nåværende tidspunkt. 

Det skal forøvrig bemerkes at mors anførsel om at begge barna vegrer seg mot å ha kontakt med far, antas å ville bli tilstrekkelig belyst gjennom den øvrige bevisførsel. Andre forhold som som eventuelt skulle tilsi oppnevnelse av sakkyndig foreligger ikke. 

Byrettens beslutning blir etter dette å stadfeste. 

Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179. 

Slutning: 

Kjæremålet forkastes. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]