Vis kilden til LG-2001-299



{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Overskjønn
|Dato=
2002-06-24
|Publisert=
LG-2001-00299
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Sunnhordland herredsrett 96-00478 B - Gulating lagmannsrett LG-2001-00299 B og LG-2001-00300 B-
|Parter=
Saksøker: Stord kommune (Prosessfullmektig: Advokat Karsten Solberg, Bergen). Saksøkt: Kirsten og Knut Horneland (Prosessfullmektig: Advokat Tore Leiros, Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Jon Atle Njøsen. Skjønnsrettsmedlemmene: Agroteknikar Berit Hallaråker. Bonde Knut Hveem. Byggmester Ola Hope. Rekneskapsførar Bjarne Lunde
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1984-04-06-17/§5  Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§105  Grunnloven (1814) §105], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§48  Skjønnsprosessloven (1917) §48], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54a §54a], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54b §54b], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§35  Plan- og bygningsloven (1985) §35]
}}
         
Saken gjelder fastsettelse av erstatning. 

Ved skjønnsbegjæring av 26.05.1999 til Sunnhordland herredsrett fremsatte advokat Solberg på vegne av Stord kommune krav om skjønn for fastsettelse av erstatning for grunn i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplan for Heiane næringsområde. Arealet gjelder et ca 48 dekar stort område på Kirsten og Knut Hornelands eiendom, gnr. 46 bnr. 7 og 82 i Stord. Etter aksept fra Kirsten og Knut Horneland fremsatte advokat Solberg på vegne av Stord kommune skjønnsbegjæring til fastsettelse av erstatning for ytterligere to dekar på samme eiendom. Arealene, til sammen ca 50 dekar, er regulert for industri/kontor/forretning. Av dette utgjør ca 28 dekar netto tomteareal, mens det øvrige utgjør lebelter, tilførselsvei samt båndlagt område på grunn av kraftlinjer. 

Sunnhordland herredsrett avsa 30.11.2000 enstemmig skjønn med slik slutning: 

«Sak 99-276 B: 

1. Stord kommune overtar grunn og rettar mot vederlag til Kirsten og Knut Horneland slik det går fram av skjønnsgrunnane. 

2. Stord kommune betalar sakskostnader til Kirsten og Knut Horneland med kr 90.861,- nittitusenåttehundreogskestienkroner. 

3. Stord kommune ber dei lovfesta kostnader ved skjønnet. 

Sak 00-411 B: 

1. Stord kommune overtar grunn og rettar mot vederlag til Kirsten og Knut Horneland slik det går fram av skjønnsgrunnane. 

2. Stord kommune betaler sakskostnader til Kirsten og Knut Horneland med kr 30.000,-trettitusenkroner. 

3. Stord kommune ber dei lovfesta kostnadene ved skjønnet.» 

Når det gjelder skjønnets bakgrunn, skjønnsforutsetningene og partenes anførsler for Sunnhordland herredsrett og hva denne la til grunn, vises det til underskjønnet. 

Kirsten og Knut Horneland fremsatte begjæring om overskjønn, prinsipalt over at skjønnet ble fremmet, subsidiært over underskjønnets fastsettelse av erstatning. Stord kommune fremsatte begjæring om overskjønn over underskjønnet fastsettelse av erstatning. 

Gulating lagmannsrett avholdt overskjønnsforhandlinger i Grand Hotell i Leirvik i Stord den 28. og 29. mai 2002. For saksøker møtte utviklingssjef i Stord kommune, Tore Bjelland med advokat Karsten Solberg. Saksøkte, Kirsten og Knut Horneland, møtte med advokat Tore Leiros. Det ble avholdt befaring på arealet som er gjenstand for ekspropriasjon, samt flere andre tomter som har vært solgt i Leirvik/Sagvåg området. Partene fikk under befaringen anledning til å uttale seg. Det ble videre foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. 

Under skjønnsforhandlingene frafalt advokat Leiros på vegne av Kirsten og Knut Horneland, kravet om å nekte skjønnet fremmet. Overskjønnet begrenser seg følgelig til å ta stilling til underskjønnets fastsettelse av erstatning. For så vidt gjelder dette spørsmålet står saken i det vesentlige i samme stilling som for skjønnsretten. 

Stord kommune v/ordføreren har i det vesentlige gjort gjeldende: 

Stord kommune har tidligere tilbudt saksøkte kr 35,- pr. m2 for det areal som kan bebygges og kr 4,- for det areal som ikke kan bebygges. For å løse saken i minnelighet ga kommunen saksøkte et endelig tilbud på kr 50,- pr. m2 for hele arealet. 

Det foreligger en gyldig vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen angir hva som er lovlig påregnelig utnyttelse av området. Reguleringsplanen må legges til grunn i sin helhet, og det kan ikke gis erstatning for annet enn det er regulert til, jf. [[Rt-1993-577]] og [[Rt-1997-1465]]. Områdene i reguleringsplanen som er regulert som bebyggelig skal erstattes som bebyggelig, mens områder som er regulert ubebyggelig skal erstattes som ubebyggelig. Det skal erstattes som strøkspris for bebyggelig og ubebyggelig areal. Det har tidligere vært lansert en alternativ utnyttelse av området. Erstatningen må uansett fastsettes på bakgrunn av hva eiendommen er regulert til. 

Ved fastsettelsen av erstatning er det fire forhold som særlig må vektlegges. Det ene er om det større eller mindre etterspørsel etter næringstomter enn det man kan tilby. Det annet er hva koster det å bygge ut og hva det kan selges for. Dernest må det ses hen til hva andre eiendommer er solgt for som det er naturlig å sammenligne med. Endelig må det gjøres fradrag for verdiøkningen av arealet på grunn av det offentliges investeringer i vei, vann og kloakk i området. 

Det er på det rene at det er større etterspørsel etter næringstomter i Heianeområdet enn det kommunen kan tilby når en ser bort fra de 50 dekar som nå eksproprieres. Det er ikke mulig å fastslå eksakt hva kostnadene ved utbygging av arealet vil beløpe seg til. Det er på det rene at det er påløpt kostnader med kr 950.000,- for framføring av ledningsnett til eiendommen. Ca. 8,5 dekar av arealet er nedplanert og kostnadene med dette har beløpt seg til kr 238,- pr. m2. I tillegg må eiendommen belastes kostnader med gangvei langs hovedvei og en oppgradering av veikrysset inn til eiendommen. Ferdige prosjekterte kostnader til dette beløper seg til ca 2 millioner, og for det som ikke er prosjektert forventes kostnader i millionklassen. I tillegg vil det påløpe kostnader ved interne veianlegg avhengig av hvordan eiendommen blir arrondert. Det vil for Heianeområdet i sin helhet påløpe kostnader for avledning av forurenset sigevann. Disse er estimert til ca kr 15 millioner for hele feltet. Arealet, som nå er gjenstand for ekspropriasjon, må ta sin del av kostnadene med dette. Kommunen har som prinsipp å selge tomtene for selvkost dersom det er mulig. I Heianeområdet har selvkost beløpt seg til kr 165,- for tomter som ikke nedplanert og kr 265,- for tomter som er nedplanert ved grunnkjøpskostnader på 28,- + kr 1,- pr. m2. 

De mest relevante prisene som det er naturlig å sammenligne med er tidligere priser fastsatt ved skjønn for Heianeområdet og trekantsambandet, samt frivillige avståelser i Heianeområdet. 

Gulating lagmannsrett fastsatte erstatningen til kr 50,- pr. m2 ved overskjønn av 21.06.01 for avståelse av veiarealer på andre siden av hovedveien til Heianeområdet. Takseringen var basert på omsetningsverdi som industritomt, inklusiv trevirke på eiendommen. I overskjønnet er det ikke foretatt korreksjon for verdiøkning på grunn av det offentliges investeringer i området. Det er ingen saklig grunn for lagmannsretten å vurdere prisfastsettelsen annerledes da det er tale om fastsettelse av erstatning i samme området regulert til samme formål. 

Det gjøres gjeldende at det ved fastsettelsen av erstatning skal gjøres fradrag for verdiøkning som følge av det offentliges investeringer i området. Investeringene er foretatt innenfor 10-års fristen. Skjæringstidspunktet er 7. november 2000 da skjønnet ble inkaminert for herredsretten. Avgjørende er når de tomtetekniske arbeider er endelig avsluttet. Det vil si når arbeidet fysisk er avsluttet i marken. Hovedentreprenørens arbeid ble avsluttet senere enn 7.11.1991. Subsidiært gjøres gjeldende at området sannsynligvis ikke har øket i verdi som følge av tomtetekniske investeringer i naboeiendommene. Dette begrunnes ut fra den pris som ble fastsatt i overskjønnet for trekantsambandet samt andre avtaler om overdragelser og skjønn i området. De kommunale investeringer i området har ikke øket prisnivået som er etablert. Dersom lagmannsretten kommer til at 10-års fristen er overskredet, og at det har betydning for verdifastsettelsen, krever kommunen alternativt skjønn hvor det fastsettes pris med fradrag for verdiøkningen med hjemmel i skjønnsprosessloven §48. Stord kommune vurderer eventuelt å reise erstatningssak mot det offentlige/Kirsten og Knut Horneland med krav om erstatning som følge av at 10-års fristen er overskredet idet Kirsten og Knut Horneland/det offentlige er å bebreide at skjønnet to ganger er blitt utsatt til tross for protester fra Stord kommune. Takseringen er ment å danne grunnlag for det krav som kommunen vil fremme. 

Herredsretten har etter krav fra partene fastsatt en alternativ takst for lebeltet for det tilfellet at Kirsten og Knut Horneland ønsker å beholde dette. Underskjønnsretten har fastsatt verdien til kr 5,-pr. m2. Etter Stord kommunes syn kan verdien ikke være forskjellig avhengig av hvem arealet avstås til. Det er det individuelle økonomiske tap som skal dekkes. Arealet må ses i sammenheng med tilstøtende arealer som er angitt som friarealer og LNF-område. Verdien skal fastsettes som strøkspris for ubebyggelig område. For lebelte vil det være bruksverdien som vil gi høyest verdi. 

På bakgrunn av den statistikk som Norges Bank fører over rentenivået mener Stord kommune at avsavnsgodtgjørelsen må fastsettes inntil 7,25 % p.a. 

Det er nedlagt slik påstand: 

«I herredsrettens sak 99-276 B: 

1. Overskjønnet fremmes. 

2. Erstatningen i underskjønnet reduseres. 

3. Kirsten og Knut Horneland tilkjennes nødvendige saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett. 

I herredsrettens sak 00-411 B: 

1. Overskjønnet fremmes 

2. Erstatningen i underskjønnet reduseres. 

3. Kirsten og Knut Horneland tilkjennes nødvendige saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.» 

Kirsten og Knut Horneland har i hovedtrekk gjort gjeldende: 

Saksøkte har krav på full erstatning, jf. grunnloven §105. Selve utmålingen skal skje slik det er nærmere regulert i ekspropriasjonserstatningsloven §5. Skjønnsforutsetningene tilsier at det skal foretas to alternative bedømmelser av eiendomsprisene. Det ene er å fastsette strøkspris etter parkprinsippet. Det annet er å fastsette alternativ takst/pris for lebelte (under forutsetning av at Hornelands eventuelt vil beholde dette). Strøkspris er en utjevnet pris for å forhindre tilfeldig forskjellsbehandling av grunneiere som har fått sine eiendommer regulert til henholdsvis vei, friareal og tomtegrunn. I dette tilfellet er det samme eier av bebyggelig og ubebyggelig areal. Herredsretten har fastsatt en enhetspris til kr 95,- pr. m2 som utlignet på selve tomtearealet (inkl. veiarealene) utgjør ca kr 150,- pr. m2. Alle private investeringer som er gjort i tilsvarende eiendommer og som har medført verdistigning på denne eiendom, skal hensyntas og komme Hornelands til gode. De offentlige investeringer som har funnet sted mer enn 10 år tilbake skal Horneland dra nytte av. Det er på det rene at det offentliges tomtetekniske investeringer i Heiane II var ferdigstilt 1. november 1990. Det er således rimelig klart at 10-års fristen er utløpt. Det er ikke sannsynliggjort at det etter 07.11.1990 er gjort arbeider som omfatter den kommunal- tekniske infrastruktur. Verdien skal fastsettes med fradrag fra eventuell verdiøkning av investeringer knyttet til trekantsambandet, eventuelt andre offentlige tilbud - ellers ikke. Eiendommen er en næringstomt på Heiane som er uplanert, pent og sentralt beliggende, med utbygd veinett og infrastruktur i et etablert næringsområde. Herredsretten har tatt feil når det gis fradrag på grunn av sigevann. Det gjøres prinsipalt gjeldende at sigevannsinvesteringene er opprydding av gamle miljøsynder ved det allerede utbygde arealet, og at det ikke skal belastes nærværende eiendom. Subsidiært gjøres det gjeldende at grunnkostnadene for denne delen av eiendommen er beskjeden idet samlet tomteareal utgjør 365 dekar. Fordeles kostnadene på hele området utgjør dette til sammen kr 41,- pr. m2. Det er omsatt tre tomter som frivillig salg, henholdsvis gnr. 46 bnr. 136, bnr. 154 og bnr. 274. Prisene som ble oppnådd ved frivillige salg er de som klart er mest relevante å sammenligne med. Øvrig sammenligningsgrunnlag er andre salg av næringstomter i Leirvikområdet samt salg av boligtomter. 

Det er nedlagt slik påstand: 

«I herredsrettens sak 99-276 B: 

1. Overskjønnet fremmes. 

2. Erstatningen i underskjønnet økes. 

3. Kirsten og Knut Horneland tilkjennes nødvendige saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett. 

I herredsrettens sak 00-411B: 

1. Overskjønnet fremmes. 

2. Erstatningen i underskjønnet økes. 

3. Kirsten og Knut Horneland tilkjennes nødvendige saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.» 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Saksøkte har frafalt innsigelsen mot fremme av skjønnet. Overskjønnet blir etter dette å fremme i overensstemmelse med saksøkers påstand. Kravet om skjønn er basert på vedtak i Stord kommunestyre av 29.04.99 om ekspropriasjon i henhold til plan- og bygningsloven §35 nr.1. 

Lagmannsretten legger til grunn at saksøkte skal ha full erstatning etter grunnloven §105 og at erstatningen skal utmåles i samsvar med ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984. Det er tale om et område som er regulert til næringsformål (industri/kontor/forretning) i henhold til reguleringsplanen av 18.12.97. Saksøkte har krav på å få erstattet tomtesalgsverdien, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §5. Det må tas utgangspunkt i hva det «må reknast med at vanlege kjøparar ville gje for eigedomen ved friviljug salg». Henvisningen til «vanlege kjøparar» innebærer at det skal ses bort fra hva en spekulasjonskjøper eller kjøper med spesielle behov kunne tenkes å betale. Ved verdsettingen skal det legges vekt på «kva slag eigedom det gjeld, kvar eigedomen ligg og den påreknelege utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden», jf. ekspropriasjonserstatningsloven §5, andre ledd. 

Stord kommune erverver arealet for å utvide Heianefeltet, som er et etabler utbygd næringsområde, beliggende langs E 39 like ovenfor Leirvik sentrum. Arealet har en meget god beliggenhet inntil og sørøst for det eksisterende Heiane II. Der er en etablert infrastruktur, og der er fremført vei og ledningsnett til arealet. Det er opplyst at det er god etterspørsel etter areal til næringsformål blant næringsdrivende i området. Arealet er regulert til næringsformål, og ved verdsettelsen legger lagmannsretten i likhet med herredsretten til grunn omsetningsverdien etter byggegrunn til næringsformål. Området er regulert til dette, og det er da den eneste lovlige og påregnelige utnytting av arealet, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §5 annet ledd. 

Det er enighet om at skjønnet ble inkaminert 07.11.00, og at ti årsfristen etter ekspropriajonserstatningsloven §5 fjerde ledd må regnes tilbake fra dette tidspunkt. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tilretteleggingsarbeidet på Heiane II var gjennomført ti år før skjønnet ble inkaminert. Det vises til herredsrettens begrunnelse som lagmannsretten tiltrer. Det er ikke fremkommet noe under overskjønnet som tilsier en annne vurdering. Det vises for øvrig til at ferdigbefaring ble holdt 01.11.90. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at investeringer i form av økonomiske uttellinger ved fysiske tiltak var foretatt før dette tidspunkt fra kommunens side, jf. for øvrig [[Rt-1990-335]] om forståelsen av §5 fjerde ledd. 

Det påløper kostnader med ca kr 950.000 til ledningsnett inn til arealet. Videre vil det påløpe kostnader til interne veger. Kostnadene med utplanering utgjør for de 8,5 dekar som allerede er utplanert kr 238 pr. m2. Det må påregnes kostnader med oppgradering av veien som passerer langs arealet. Det er opplyst at disse hittil er prosjektert med ca kr 2 millioner, men at det vil påløpe ytterligere kostnader. Disse kostnadene skal ikke arealet her bære, men noe av kostnadene må påregnes vil bli belastet nærværende areal. Det er på det rene at fylkesmannnen stiller krav til avledning av forurenset sigevann fra Heiane feltet. I reguleringsforskriftene for Heiane næringsområde er det i §13 fastsatt at det skal etableres et system for kanalisering av sigevann fra steinfyllingene til et godkjent utslippunkt.Disse kostnadene er stipuler til ca kr 15.000.000. Lagmannsretten finner det sannsynligjort at at forurrenset sigevann dannes naturlig som følge av kjemiske forbindelser mellom begartene og regnvann i forbindelse med at området er sprengt/sprenges ut. Disse pålagte kostnader vil også en frivillig kjøper måtte forholde seg til. Kostnadene utgjør ca kr 41 pr. m2 fordelt på hele Heianeområdet. 

I forbindelse med tidligere ekspropriasjon av areal i Heianefeltet fastsatte Gulating lagmannsrett i overskjønn av 05.09.1989 erstatningen til kr 28,- pr. m2. I overskjønn av 21.06.2001 fastsatte Gulating lagmannsrett erstatningen til kr 50,- pr. m2 for arealer som ble avgitt i forbindelse av utvidelsen av E-39 og utbyggingen av trekantsambandet. Området ligger på motsatt side av E-39 i forhold til Heianefeltet og ble erstattet som industritomt, inklusiv trevirke på eiendommen. Av frivillige omsetninger i området er fremlagt følgende fra saksøkte: 

46/151 29/3-2000 kr 308,- pr. m2 

46/154 28/12-99 kr 285,- pr. m2 

46/174 2/3-2000 kr 201,50 pr. m2. 

Det skal bemerkes at tomten som ble solgt til Fylkesnes Bil, 146/51 synes å være den mest sammenlignbare tomten. Prisen pr. m2 er her angitt til kr 308,- og er inkludert kostnader til vei, vann og kloakk samt nedplanering. Med de påslag som kommunen har operert med i forbindelse med salget av tomter i Heiane II finner lagmannsretten at prisen ikke adskiller seg særskilt fra de priser som Stord kommune har operert med for uplanert tomt med en grunnkjøpskostnad på kr 28,- + 1 pr. m2. Det skal også tilføyes at tomten 46/154 gjelder en nedplanert tomt med masse. 

For en kjøper er det byggbart areal som er interessant. Lebeltet er imidlertid en integrert del av hele arealet og lagmannsretten er enig med herredsretten i at det bør fastsettes en felles erstatning pr. m2 for hele arealet. Lagmannsretten vil bemerke i forhold til overskjønnet av 21.01.01 at nærværende areal har en bedre plassering ved sin beliggenhet i Heianefeltet enn det arealet som ble avstått til vei som ligger på motsatt side av E -39. 

Med bakgrunn i at investeringene i Heiane II ble foretatt mer enn 10 år før skjønnet ble inkaminert, er lagmannsretten enig med herredsretten i at grunneieren får nyte godt av tidligere investeringer, og at dette får innvirkning på erstatningen. 

Erstatningen fastsettes etter en samlet vurdering for hele arealet til kr 75,- pr. m2. 

Som det fremgår av underskjønnet, har Kirsten og Knut Horneland et stående tilbud om å beholde lebeltet hvorav et område i syd er båndlagt pga. kraftlinje. De har enda ikke tatt stilling til dette, men partene er enig om at retten skal fastsette en alternativ takst for lebelte i tilfelle Kirsten og Knut Horneland vil overta det med de begrensninger i bruken som er fastsatt i reguleringsforskriftene. Selv om lebeltet ikke kan brukes til utbygging er det en integrert tilpasset del av et område som skal bygges ut. Det er uansett en del av et utbyggingsområdet de eventuelt kjøper tilbake selv om det for dem kun har bruksverdi. Erstatningen kan ikke fastsettes forskjellig avhengig av hvem som er kjøper. Erstatningen må på denne bakgrunn settes i samsvar med den takst som er fastsatt for hele arealet, nemlig kr 75,- pr. m2. 

Saksøker har mer enn 13 måneder etter utløpet av §375 - fristen fremsatt krav om alternative takster for det tilfellet at det ikke gis reduksjon i det offentliges investeringer i Heiane II. Begrunnelsen for kravet er at Stord kommune vurderer å saksøke det offentlige /Kirsten og Knut Horneland for det evt. tap som kommunen er påført som følge av det ikke gis fradrag for verdiøkningen. Herredsretten har ikke fastsatt alternative takster da spørsmålet om dette ikke ble tatt opp under herredsrettens behandling. Lagmannsretten skal overprøve herredsrettens skjønn, og finner ikke at fastsettelse av alternative takster pga. et hypotetisk søksmål fra Stord kommune er gjenstand for behandling i denne sak. Skjønnsprosessloven §48, som påberopes, regulerer tvister vedrørende «retten til eller betingelsene for ekspropriasjon eller om hva som er gjenstand for ekspropriasjon «. Lagmannsretten finner ikke taksering med tanke på et hypotetisk søksmål å ligge innenfor rammen av det som kan behandles i overskjønnet. Det fastsettes følgelig ikke alternative takster. 

Det følger av skjønnsforutsetningen at Stord kommune overtok arealet i Sunnhordland herredsretts sak 99-276 B den 01.11.99 og arealet i sak 00-411 B den 15.11.00. Avsavnsrente fastsettes slik som av herredssretten til 6 % årlig rente fra tiltredelsestidspunktet til betaling skjer. 

Saksøker har begjært overskjønn. Begjæringen omfatter det samme som saksøkte har begjært overskjønn over, nemlig verdsettelsen all den tid kravet om å nekte skjønnet fremmet ikke blir opprettholdt av saksøkte. Kirsten og Knut Horneland har krevd dekket sine saksomkostninger for lagmannsretten. Saksomkostningsspørsmålet reguleres etter skjønnsprosessloven §54 jf. §54b. Adv. Leiros har inngitt omkostningsoppgave på kr 91.932 hvorav kr 8.332,20 utgjør påløpte utgifter, kr.14.599,80 merverdiavgift og det øvrige salær. Stord kommune har innvendt mot oppgaven at kommunen ikke skal dekke merkostnadene ved at Hornelands advokat reiser fra Oslo for å prosedere skjønnssaken på Stord. Stord kommune er dessuten blitt påført unødvendige kostnader til forberedelse av ekspropriasjonsskjønnet for lagmannsretten ved at kommunen først under innledningsforedraget ble varslet at innsigelsene mot gyldigheten av de to ekspropriasjonsvedtakene ble frafalt. Dette burde vært varslet om på et langt tidligere tidspunkt. Slik skjønnet fremsto under hovedforhandlingen for lagmannsretten, og under hensyntagen til det foran anførte mener Stord kommune at også advokat Leiros honorarkrav må reduseres. Adv. Leiros har innvendt mot dette at omkostningsoppgaven ikke omfatter arbeid med ugyldighetsinnsigelsen, og at disse utgifter bærer Horneland selv. Dersom Stord kommune ville kreve seg tilkjent saksomkostninger for forbreredelse av ugyldighetsspørsmålet måtte dette skjedd i tilsvaret, senere prosesskriv eller eventuelt under overskjønnet. Dette har ikke Stord kommune gjort, og kan følgelig ikke tilkjennes saksomkostninger for denne del. Det kan synes som at Stord kommune mener at ovennevnte forhold kan gi rett til «rabatt» i omkostningene tilknyttet prisspørsmålet. Dette er i så fall ikke riktig. Stord kommune er forpliktet til å dekke Hornelands omkostninger knyttet til prisspørsmålet ihht. §54a, 4. ledd. Kommunen har tapt sin mulighet for å få erstattet omkostningene knyttet til egen saksforberedelse av ugyldighetsspørsmålet. Dette kan ikke repareres ved den foreskrevne «rabattordning». 

Lagmansretten legger advokat Leiros omkostningsoppgave til grunn som nødvendige omkostninger i anledning saken. Lagmannsretten kan ikke se at det er adgang til å redusere adv. Leiros salær på det grunnlag at motparten har forberedt seg mer enn det som viste seg å være nødvendig. Valg av en advokat utenfor Stord kan ikke ses gir grunnlag til å redusere hans omkostningsoppgave. Det vises til at saksøkte tidligere var representert med en lokal advokat, men at man måtte skifte pga. at han gikk over i ny stilling. I en slik situasjon må det aksepteres at advokat utenfor distriktet engasjeres, også om han kommer fra Oslo. 

Stord kommune må i tillegg dekke de lovpålagte kostnader ved overskjønnet. 

Overskjønnet er enstemmig. 

Slutning: 

1. Stord kommune betaler erstatning som fastsatt i overskjønnet med tillegg av 6 - seks - prosent årlig rente fra tiltredelsestidspunktet til betaling skjer. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stord kommune kr 91.932 - nittientusennihundreogtrettito 00/100 til Kirsten og Knut Horneland innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet. 

3. Stord kommune bærer de lovpålagte kostnader ved overskjønnet. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]