Vis kilden til LH-1994-267



{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Dom
|Dato=
1994-12-02
|Publisert=
LH-1994-00267
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00267. Anket til Høyesterett - utfall ???
|Parter=
Ankende part: S/L Nord-Norges Salgslag, 9401 Harstad (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Iversen, 9401 Harstad). Ankemotpart: Ståle Bøe, 9230 Bakkehaug (Prosessfullmektig: Advokat Knut Skjærgård, 9001 Tromsø).
|Forfatter=
Lagdommer Ellen Mo, formann. Kst. lagdommer Eystein F. Huseby. Kst. lagdommer Wenche Elizabeth Arntzen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§61  Arbeidsmiljøloven (1977) §61], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172  Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§60 §60], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§61C §61C], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/  Arbeidsmiljøloven (1977)]
}}
        
Saken gjelder gyldighet av oppsigelse i arbeidsforhold. 

Den 02. september 93 ble Ståle Bøe oppsagt fra sin stilling som fagarbeider ved S/L Nord-Norges Salgslag. Oppsigelsen ble begrunnet med at Bøe ikke hadde møtt på slaktehygienekurset 18. august 93, og at det var registrert ulegitimert fravær den 23. s.m. Det ble dessuten vist til tidligere advarsler. Det ble avholdt forhandlingsmøte vedrørende oppsigelsen, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 2, men oppsigelsen ble opprettholdt. Ståle Bøe tok ut stevning mot S/L Nord-Norges Salgslag den 30. november 93 med påstand om at oppsigelsen kjennes ugyldig. Det ble dessuten fremmet et erstatningskrav som senere er frafalt. Trondenes herredsrett avsa 25. mai 94 dom i saken med slik slutning: 

"1. Oppsigelsen av Ståle Bøe er ugyldig. 

2. Hver av partene bærer sine omkostninger." 

For så vidt gjelder saksforholdet og anførslene for herredsretten vises til herredsrettens dom. 

S/L Nord-Norges Salgslag, ved advokat Steinar Iversen, har rettidig påanket herredsrettens dom. Anken gjelder såvel bevisbedømmelsen som lovanvendelsen. Ståle Bøe, ved advokat Knut Skjærgård, har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt 22. november 94. Partene og retten var enige om at meddommere var unødvendige, jf arbeidsmiljøloven §61C. S/L Nord-Norges Salgslag var representert ved disponent Bjarne Olsen, og møtte med sin prosessfullmektig, advokat Steinar Iversen. Ståle Bøe møtte med sin prosessfullmektig, advokat Knut Skjærgård. Det ble foretatt partsavhør og forøvrig slik bevisførsel som rettsboken viser. 

S/L Nord-Norges Salgslag har i det vesentlige gjort gjeldende: 

Oppsigelsen av Ståle Bøe er saklig begrunnet, jf arbeidsmiljøloven §60 nr 1. Ved å unnlate å møte før kl. 13.00 på den teoretiske delen av slaktehygienekurset ved bedriften den 18. august 93 gjorde Bøe seg skyldig i ordrenekt. Herredsrettens bevisvurdering er i det alt vesentlige riktig, bortsett fra at Arne Kristiansen ga Bøe beskjed ca kl. 09.30 om å møte på kurset. En ordrenekt er et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som gir grunnlag for avskjed, og derved også for oppsigelse, jf. arbeidsreglement for S/L Nord-Norges Salgslag §11a og b. Ved vurderingen av om det foreligger ordrenekt anføres prinsipalt at herredsretten har lagt gal rettsanvendelse til grunn ved å stille krav om at arbeidstaker skal være gjort uttrykkelig oppmerksom på hvilke konsekvenser bedriften vil trekke av ordrenekten. Til støtte for dette ble det vist til dommen inntatt i [[Rt-1965-1075]]. Ståle Bøe må ha vært inneforstått med konsekvensene på bakgrunn av tidligere advarsler, samt gjennom arbeidsreglementet som han mottok ved ansettelsen. Subsidiært gjøres det gjeldende at han ble gjort oppmerksom på konsekvensene av ordrenektelsen, og at det krav herredsretten stiller opp følgelig er oppfylt. 

Den ankende part gjorde videre gjeldende at man ved saklighetsvurderingen må se ordrenektelsen i sammenheng med arbeidstakers tidligere forhold. Det ble i denne forbindelse vist til dommene inntatt i [[Rt-1963-1013]] og [[Rt-1971-310]]. Oppsigelsens saklighet må vurderes ut fra forholdene på oppsigelsestidspunktet. Det at det i ettertid ikke er noe å bemerke til Bøes opptreden har ingen juridisk relevans. 

Det ble nedlagt slik endelig påstand: 

"1. S/L Nord-Norges Salgslag frifinnes. 

2. Ståle Bøe dømmes til å betale S/L Nord-Norges Salgslag sakens omkostninger for lagmannsretten og herredsretten." 

Ståle Bøe har idet vesentlige anført: 

Det er ikke saklig grunnlag for å si opp Ståle Bøe, idet det ikke foreligger noen ordrenekt. Etter bevisførselen må det legges til grunn at Bøe ikke var kjent med at det skulle avholdes kurs i bedriften den 18. august 93, før på selve kursdagen. Om formiddagen den 18. august 93 mottok han kun tvetydige meldinger om kurset, som han oppfattet dithen at han kunne gjøre seg ferdig med det han holdt på med før han kom. Den første beskjeden om å møte på kurset fikk Bøe først ca kl. 12.30 av hovedtillitsvalgte, Arne Kristiansen. Til tross for at han heller ikke oppfattet dette som en entydig ordre, dro han da straks opp til møtesalen hvor kurset ble holdt. Ved vurderingen av om det foreligger ordrenekt må det tas hensyn til at bedriftens ledelse aldri gjorde Bøe oppmerksom på at det var en ordre, ei heller at han risikerte å bli oppsagt dersom han unnlot å møte på kurset. Eventuell tvil om at det er gitt en ordre og om det var meddelt hvilke konsekvenser en ordrenekt ville få, må gå ut over arbeidsgiver. All den stund det ikke foreligger en ordrenekt, faller grunnlaget for hele oppsigelsen bort. Partene er enige om at det angivelig ulegitimerte fravær den 23. august 93, senere ble avdekket å være en misforståelse på grunn av en feildatert legeerklæring. 

Det ble videre anført at det ikke er rettslig adgang til å ta de tidligere advarsler i betraktning ved vurderingen av oppsigelsens saklighet. Dette fordi advarslene gjelder forhold av en annen karakter enn ordrenekten som dannet grunnlaget for oppsigelsen av 02. september 93. Det må under enhver omstendighet ses bort fra advarslene gitt 01. september 92 og 12. februar 93, som ikke hadde noe med Bøes arbeidsinnsats å gjøre. Den førstnevnte advarselen var foranlediget av underbemanning ved slakteavdelingen, og ble senere tatt opp i møte med bedriften og fagforeningen. De tillitsvalgte var av den oppfatning at brevet til Bøe var uberettiget, noe bedriftens representanter riktignok ikke var enig i. De øvrige advarslene lå mer enn to år tilbake i tid, og kan av den grunn ikke komme i betraktning. Det ble i denne forbindelse vist til dommene inntatt i RG-1950-626, RG-1955-42 og RG-1968-622. Dertil kommer at advarslene for en stor del gjelder bagatallmessige overtredelser av arbeidstiden. Forøvrig ble det vist til at Ståle Bøe får det best skussmål fra sine arbeidskolleger. Det ble nedlagt slik endelig påstand: 

"1. Herredsrettens dom stadfestes. 

2. S/L Nord-Norges Salgslag dømmes til å betale sakens omkostninger både for herredsretten og for lagmannsretten." 

Lagmannsretten er kommet til at anken må føre frem. 

Den rettslige problemstilling saken reiser er om oppsigelsen av Ståle Bøe er saklig begrunnet i hans forhold, jf arbeidsmiljøloven §60 nr 1. Det er forholdene på oppsigelsestidspunktet som er avgjørende for bedømmelsen av oppsigelsens lovlighet. Oppsigelsen bygger på at Bøe unnlot å møte på slakthygienekurset 18. august 93 før kl. 13.00, samt på tidligere advarsler. Fraværet 23. august 93, som i oppsigelsen ble karakterisert som ulegitimert, viste seg senere å være legitimert, og ble derfor trukket tilbake som grunnlag for oppsigelsen. 

Lagmannsretten er langt på vei enig i herredsrettens bevisvurdering for så vidt gjelder omstendighetene rundt uteblivelsen fra slaktehygienekurset 18. august 93. Det finnes således bevist at Ståle Bøe var tilstede på møtet i slakteavdelingen den 16. august 93, hvor det ble gitt informasjon om kurset. Informasjonen ble gitt av slaktebas Svein Inge Jacobsen, som er Bøes nærmeste overordnede. Da Bøe kom på arbeid 18. august gikk han løs på sine vanlige gjøremål i bedriften, til tross for at han måtte forstå at deltakelse på kurset ble forventet av ham. Dette fortsatte han med også etter å ha mottatt utvetydige beskjeder om å møte frem på kurset. Lagmannsretten finner det bevist at avdelingsleder Oddgeir Mosli, etter oppfordring fra disponent Bjarne Olsen, oppsøkte Bøe ca kl. 09.15. Mosli ga Bøe beskjed om å komme på kurset, samtidig som han ga uttrykk for at det var viktig at han kom. Bøe reagerte med skuldertrekk og hoderisting på denne beskjeden. Da Bøe stadig ikke innfant seg på kurset, ble hovedtillitsvalgte i NNN, Arne Kristiansen, bedt om å hente ham. Lagmannsretten finner det bevist at Kristiansen ca kl. 09.30 ba Bøe om å komme på kurset, og ga uttrykk for at det ville bli et "helvete" om han ikke kom. Til dette svarte Bøe at han "måtte skjære hoder". Under lunsjpausen ca kl. 11.00 - 11.30, fikk Bøe beskjed av slaktebas Jacobsen om å møte frem på kurset. Jacobsen gjorde det klart for Bøe at kurset var like viktig for ham som for de andre. Først kl. 13.00 innfant Bøe seg, to timer før kursets slutt. 

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at Bøe gjorde seg skyldig i ordrenekt ved å unnlate straks å etterkomme påleggene om å møte på kurset. På dette punkt vises det til begrunnelsen i herredsrettens dom 6 siste avsnitt med fortsettelse på 7, som lagmannsretten tiltrer med de presiseringer som fremgår av redegjørelsen ovenfor. I motsetning til herredsrettens flertall finner lagmannsretten det ikke er nødvendig å ta stilling til om Bøe har gjort seg skyldig i ordrenekt i "egentlig forstand", d.v.s. ordrenekt som i seg selv gir grunnlag for avskjed. Det er arbeidsmiljøloven saklighetskriterium som er avgjørende for vurderingen av oppsigelsens lovlighet. 

Ved saklighetsvurderingen legger lagmannsretten vekt på at Bøe gjorde seg skyldig i en relativt grov ordrenekt. Ved å utebli fra store deler av kurset gikk han glipp av bedriftens hygieneopplæring, og satte seg derved også utenfor bedriftens program for ISO sertifisering og eventuell EU godkjenning. Tatt i betraktning at han som bas hadde ansvaret for arbeidet på innmatavdelingen, blir forholdet desto mer alvorlig. På bakgrunn av den informasjon som ble gitt om kurset den 16. august 93 må Bøe ha vært klar over hvilken betydning kurset hadde for bedriften. På selve kursdagen ble han under enhver omstendighet flere ganger gjort oppmerksom på at også hans tilstedeværelse var viktig. Bøe har selv forklart at han forsto alvoret i situasjonen etter å ha blitt kontaktet av Arne Kristiansen. Som allerede nevnt legger lagmannsretten til grunn at denne kontakten fant sted ca kl. 09.30. 

Lagmannsretten legger videre vekt på at Bøe i perioden 26. september 88 til 12. februar 93 mottok 6 skriftlige advarsler og en oppsigelse, som senere ble trukket tilbake og erstattet med en 4 månders prøvetid. I samtlige advarsler ble Bøe gjort oppmerksom på at videre forsømmelser fra hans side ville kunne få betydning for hans ansettelsesforhold i bedriften. I advarselen av 01. september 92 uttalte dessuten arbeidsgiver: "Det må være helt klart at du er underlagt arbeidsleder på slakteriet, og må innrette deg etter de ordrer du får fra ham". Lagmannsretten finner at Bøe på denne bakgrunn hadde særlig oppfordring til å rette seg etter pålegget om å møte på kurset den 18. august 93. 

Partene er uenige om hvilken betydning de tidligere forhold som foranlediget advarslene skal tillegges ved vurderingen av oppsigelsens lovlighet. Det følger av rettspraksis at det er en temmelig vid adgang til å foreta en samlet vurdering av gamle og nye forhold. Det vises i denne forbindelse til dommene inntatt i [[Rt-1963-1013]], [[Rt-1971-310]] og [[Rt-1982-1729]]. Det var ikke meningen å gjøre endringer i selve saklighetskriteriet ved vedtakelsen av arbeidsmiljøloven av 1977, selvom det i forarbeidene presiseres at domstolene må være varsomme med å legge eldre rettspraksis i arbeidstakers disfavør til grunn, jf. Ot.prp.nr.41 (1975-76) 72. Fanbust uttaler i "Oppsigelse i arbeidsforhold" (1989) 245 - 246 at det må bero på en konkret vurdering i hvilken utstrekning det skal legges vekt på tidligere advarseler, hvor bl.a. advarselens alder og sammenheng med de nye forhold er av betydning. 

I angjeldende sak dreier det seg om advarsler som ligger inntil 5 år tilbake i tid. De fleste advarslene gjelder temmelig bagatellmessige overtredelser av arbeidstiden, samt noen tilfeller av ulegitimert fravær fra arbeidsstedet. Den siste advarselen ble gitt etter utilbørlig opptreden under en sosial sammenkomst i bedriften og rettet seg således ikke mot Bøes arbeidsinnsats som sådan. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til hvilken vekt denne advarselen skal tillegges ved saklighetsvurderingen. Lagmannsretten finner nemlig at Bøes øvrige forsømmelser sett i sammenheng med ordrenekten den 18. august 93 ga arbeidsgiver saklig grunn til å si ham opp. Lagmannsretten legger vekt på at advarslene ble gitt med jevne mellomrom over lengre tid. Det alvorlige ligger ikke først og fremst i forholdenes karakter, men i alle gjentakelsene. Selv om problemet med overtredelser av arbeidstiden og ulegitimerte fravær har bedret seg i den senere tid, viser den aktuelle ordrenekt at Bøe stadig ikke innretter seg etter direktiver fra arbeidsgiver. 

Anken har etter dette ført frem og ankemotparten pålegges i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §172 jf §180, å erstatte den ankende parts saksomkostninger i begge retter. Lagmannsretten legger advokat Iversens omkostningsoppgaver til grunn, som utgjør kr 33.387,50 for herredsretten og kr 37.870,00 for lagmannsretten, inklusive ankegebyr. 

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

1. S/L Nord-Norges Salgslag frifinnes. 

2. I saksomkostninger betaler Ståle Bøe kr 71.257,50 - syttientusentohundredeogfemtisyvkronerogfemtiøreinnen to uker fra dommens forkynnelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]