Vis kilden til RG-1938-84



{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1937-12-15
|Publisert=
RG-1938-84 (20 1938)
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Ankesak nr. 36/1937.
|Parter=
Ankende part: O. T. Solvis konkursbo. (Overrettssakfører Stumpe, Sogndal.) Motpart: Harald Madsen, Bergen. (Overrettssakfører Reidar Jahnsen, Bergen.)
|Forfatter=
Lagdommerne Iversen, Jynge, Erdal
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1863-06-06/§44  Konkursloven (1863) §44], [https://lovdata.no/lov/1863-06-06/§44a §44a], [https://lovdata.no/lov/1863-06-06/§49 §49]
}}
     
O. T. Solvis konkursbo av Luster nar innen ankefristens utløp påanket Bergens Byretts dom av 30. januar 1937 ved hvilken Harald Madsen blev frifunnet for den ankendes tiltale og hos denne tilkjent 200 kroner i saksomkostninger. 

Den ankende har ved konkursboets bestyrer, overrettssakfører J. Stumpe, nedlagt sådan påstand: 

«Motparten dømmes til å betale den ankende part kr. 580,30 med lovlige renter fra 28/10 1935. 

Subsidiært: Motparten dømmes å betale den ankende part kr. 147,60 + renter som nevnt. M, h, t, kr, 432,70 fastsettes det at boet kan benytte disse som motfordring krone for krone overfor saksøktes krav mot boet. 

Atter subsidiært: Det fastsettes at boet kan benytte kr. 580,- som motfordring overfor den % boet vil gi motpartens fordring i boet. 

I alle tilfeller: Boet tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og byretten.» 

Motparten, kjøpmann Harald Madsen, Bergen har ved sin prosessfullmektig, Overrettssakfører Jahnsen, påstått byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. 

Bergens byrett. (Justitiarius Eid). 

Landhandler O. T. Solvi som siden 1927 hadde drevet forretning i Gaupnefjord, Solvorn i Sogn» sendte sin gamle forbindelse kolonialgrossist Harald Madsen, Bergen, følgende varer mottatt av ham til følgende tider: 

25/1 1934. Ryper etc. 	kr.  95,10 

14/2 1934 Smør 	kr.  89,70 

5/4 1934 Ryper etc. 	kr.  58,60 

24/3 1934 Smør 	kr. 188,90 

som blev avskrevet på hans konto med de ovennevnte beløp. 

12/4 1934 skrev Solvi til Kreditorforeningen i Bergen at han 14/4 vilde innstille sine betalinger. 21/4 overtok Kreditorforeningen behandlingen av hans bo på betingelser som inneholdes i bil. 1 ad. dok. 2. 24/4 meldte Madsen sin fordring i boet, hvori var fratrukket de ovennevnte beløp for varer med tilsammen kr. 432,30. Solvi fortsatte efter betalingsinnstillingen sin forretning med Kreditorforeningens samtykke, men bare mut kontant-salg. Herunder opstod det 2 vareposter til Madsen 12/4 (mottatt efter betalingsinnstillingen) for kr. 29,85 og 25/4 for kr. 117,75, tilsammen kr. 147,60, som blev betalt 8/5 1934 derved at Fiskehandler A. Follesø i Bergen som skyldte Solvi penger 

Side:86 

efter anmodning av denne innbetalte beløpet til Madsen for hans regning. 

Kreditorforeningen opgav sin behandling av boet og begjærte det 28/6 1934 tatt under skifterettens behandling som konkursbo, hvorefter konkurs blev åpnet 2/7 1934. 

1/9 1934 blev det holdt møte til prøvelse av fordringene i boet. 12/10 1935 fikk bobestyreren, o.r. sakfører J. Stumpe, Sogndal, kunnskap om Follesøs innbetaling 8/5 1934 av kr. 147,69 til Madsen. - - 

Saksøkeren bygger sitt søksmål på konkurslovens §44a, idet han hevder at såvel varepostene for kr. 432,30 som Follesøs betaling av kr. 147,60 = kr. 579,90 er betaling med usedvanlige betalingsmidler. Men dernest bygges også på NL 5-13-44. 

Saksøkte benekter at de materielle betingelser foreligger for begge søksmålsgrunnlag og gjør dessuten gjeldende de formelle innsigelser vedkommende konkurslovens §44a, at transaksjonen med varene faller utenfor 3-månedersfristen i samme bestemmelse, idet den siste varepost 24/3 1934 ligger over 3 måneder førenn konkurs blev forlangt 28/6 1934 - og at søksmålet ikke er reist innen den i konkurslovens §49 nevnte frist av 4 uker fra møtet til fordringenes prøvelse 1/9 1934, idet forliksklagen er uttatt 28/10 1935. 

Saksøkeren: 3-måneders fristen må regnes fra Kreditorforeningens overtagelse av boet 12/4 1935 og varetransaksjonene faller da innenfor fristen, idet den første post er fra 25/1 1934, og 3 måneder forut for overtagelsen blir 12/1. 4-ukers fristen efter §49 regnes først fra bobestyrerens kunnskap om transaksjonen, nemlig 13/10 1935 og er da overholdt ved forliksklagens uttagelse 28. s. m. 

Da transaksjonene faller utenfor den frist av 3 måneder for Varepostene smør og ryper kr. 432,30. forlangende om konkurs som konkurslovens §44 opstiller fordi siste transaksjon foregikk 24/3 1934 og konkurs blev forlangt 26/2 1934 og fordi nevnte bestemmelse i konkursloven ikke finnes å kunne gis analogisk anvendelse på Kreditorforeningens behandling av boet som begynte 12/4 1934 og sådan anvendelse ikke er vedtatt, hvad den her ikke finnes å være - vil søksmålsgrunnlaget bli å forkaste og saksøkte å frifinne for ethvert krav på de kr. 432,30. 

A. Follesøs innbetaling 8/5 1934 av kr. 147,60. 

Det kan ikke antas her å foreligge nogen betaling med asedvanlige betalingsmidler, idet den her omhandlede ordning mellem de 3 forretningsdrivende, Madsen, Solvi og Follesø er en mellem forretningsmenn naturlig og regulær ordning av opgjør ved, hjelp av muntlig advis. 

Varepostene 12/4 og 25/4 1934 som denne innbetaling gjelder faller i det tidsrum da Solvi med sine kreditorers samtykke fortsatte sin forretning utelukkende mot kontant salg. De 2 vareposter er regulære. Betalingen er jevngod med kontantbetaling. 

Side:87 

Det er derfor utelukket at boet eller kreditorene nu kan påberope sig NL. 5-13-44. 

Saksøkte vil således bli å frifinne også for ethvert krav på de kr. 147,60. 

* * * 

Lagmannsretten kommer til samme resultat som byretten. 

Forsåvidt angår de av motparten mottagne varer, smør og ryper kr. 432,30, antar lagmannsretten, at der ikke foreligger betaling med usedvanlige betalingsmidler. Efter den stedfundne partsavhøring og vidneførsel, finner lagmannsretten det bevist, at motpartens firma, i likhet med flere andre større kolonialforretninger i Bergen, i mange år og i stor utstrekning, har måttet motta landbruksvarer i betalings sted fra landhandlere. Motparten har endog, som også andre kolonialfirmaer, en egen avdeling for mottagelse og omsetning av sådanne varer. Det er oplyst, at motparten også tidligere år en eller to ganger har mottatt landmannsprodukter i betalings sted fra Solvi. Efter hvad der er oplyst om forholdet i motpartens forretning, og lignende forretninger i Bergen, antar man at mottagelsen av heromhandlede varer må betegnes som en ganske regulær fremgangsmåte fra motpartens side, der ikke inngår under bestemmelsen i konkurslovens §44 1. ledd post a. Lagmannsretten finner heller ikke det godtgjort, at motparten ved å motta disse varer på nogen måte har gjort sig skyldig i noget rettsstridig forhold, der skulde kunne begrunne noget krav fra boets side. 

Med hensyn til A. Follesøs innbetaling den 8. mai 1934 av kr. 147,60 til motparten, er forholdet det, at Follesø skyldte Solvi dette beløp, at denne anmodet Follesø om å innbetale beløpet til motparten og at Follesø efterkom denne anmodning. Lagmannsretten finner, at motparten herved har mottatt betaling i rede penger. Den ankende kan ikke gis medhold i, at motparten ved det stedfundne har mottatt som betaling Solvis fordring på Follesø. At en kreditor ved å motta betaling i penger har handlet helt rettmessig, slev om debitor er insolvent, må ansees fastslått i praksis, se f.eks. Høiesteretts dom i [[Rt-1926-657]] flg. 

Efter det anførte finnes det unødvendig å inngå på de 

Side:88 

reiste spørsmål om beregningen av fristene i konkursloven §44 og §49. 

Hverken den ankendes principale eller subsidiære påstander kan efter det anførte tas tilfølge. 

Saksomkostninger for lagmannsretten finnes den ankende å måtte tilsvare med 300 kroner. 

Dommen er enstemmig. 

DOMSSLUTNING: 

Byrettens dom stadfestes. 

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler O. T. konkursbo til Harald Madsen kr. 300 - tre hundrede - - kroner. Opfyllelsesfristen er 2 - to - uker efter forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]