Vis kilden til TOIN-2021-103937

{{Tingretter
|Instans=Østre Innlandet tingrett - Dom
|Dato=2021-08-12
|Publisert=TOIN-2021-103937
|Stikkord=Strafferett, Karanteneplikt, Karantenehotell, Korona
|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om forelegg kunne ilegges for å ha unnlatt å reise på karantenehotell etter helgetur til Sverige. Spørsmålet var om pålegg om hotelkarantene var uforholdsmessig og i strid med Smittevernloven (1994) § 1-5, Grunnloven og menneskerettighetene.

Tingretten kom til at tiltaltes brudd på ilagt karanteneplikt var straffbar og dømte ham til å betale en bot på kr 24.000.
|Saksgang=Østre Innlandet tingrett TOIN-2021-103937 (sak nr. 21-103937MED-TOIN/TELV)
|Parter=Påtalemyndigheten (politiadvokat Mali Svendsen) mot [A-mann]
|Forfatter=Tingrettsdommer Bjørn Erik Serkland
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§1-5 Smittevernloven (1994) §1-5], [https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§4-3 §4-3], [https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/§7-12 §7-12], [https://lovdata.no/forskrift/2020-03-27-470/§4 Covid-19-forskriften (2020) §4], [https://lovdata.no/forskrift/2020-03-27-470/§5 §5], [https://lovdata.no/forskrift/2020-03-27-470/§5a §5a], [https://lovdata.no/forskrift/2020-03-27-470/§24 §24], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17 Grunnloven (1814)], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn Menneskerettsloven (1999) EMKN], [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§78 Straffeloven (2005) §78]
}}
[A], er født xx.xx.1945 og bor i [Stedsnavn].

Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Innlandet den 10. mai 2021, som ikke er vedtatt, er han i medhold av straffeprosessloven § 268 satt under tiltale ved Østre Innlandet tingrett for overtredelse av:

<span id="rp-innrykk"><b><u>Smittevernloven § 7-12, jf. covid-19-forskriften § 24, jf. smittevernloven § 4-3, jf. covid-19- forskriften § 4, jf. § 5, jf. § 5a</u></b></span><br />
<span id="rp-innrykk">for forsettlig eller grovt uaktomt å ha overtrådt bestemmelsen om at personer er underlagt karanteneplikt, med mindre de ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19</span><br />
<span id="rp-innrykk">a) Innreisekarantene: personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt som fastsatt i vedlegg A, skal i karantene i 10 døgn. Dette gjelder også ved mellomlanding i områder som fastsatt i vedlegg A. Kommer personen via et område uten karanteneplikt forkortes karantenetiden med den tiden som personen har oppholdt seg i det karantenefrie området. Dersom landet eller området ikke lenger omfattes av karanteneplikt etter vedlegg A, oppheves karanteneplikten.</span>

<span id="rp-innrykk">jf § 5, 1. 4. 5. og 7. ledd - innreisekarantene</span><br />
<span id="rp-innrykk">Personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden.</span><br />
<span id="rp-innrykk">Personer som unntas etter andre ledd, skal ved innreisen kunne dokumentere egnet oppholdssted for å gjennomføre karantenen.</span><br />
<span id="rp-innrykk">Personer i innreisekarantene kan bare oppholde seg utenfor oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med. De som er i karantene, kan ikke være på en arbeidsplass der også andre oppholder seg, på skole eller i barnehage. Det er ikke tillatt å bruke offentlig transport.</span><br />
<span id="rp-innrykk">Personer som utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust i karantenetiden, skal kontakte helse- og omsorgstjenesten for å testes. Selv om testen er negativ, skal de fortsatt være i karantene resten av karantenetiden.</span>

<span id="rp-innrykk"><b><u>Grunnlag:</u></b></span><br />
<span id="rp-innrykk">Søndag 9. mai 2021 ca. kl. 13.30 ved Østby kontrollplass i Trysil reiste han fra Sverige til Norge. Til tross for at han skulle være i innreisekarentene på karantenehotell, unnlot han å reise til karantenehotellet Kjølen hotell.</span>

Hovedforhandling ble holdt 9. august 2021. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig. Retten har i medhold av straffeprosessloven § 276 første ledd funnet det ubetenkelig å sette rett uten meddommere.

Retten mottok forklaring fra ett vitne, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Side:2

Aktor la ned følgende <u>påstand</u>:

<span id="rp-innrykk">1. [A], f. xx.xx.1945 dømmes for overtredelse av - smittevernloven § 7-12, jf. covid-19-forskriften § 24, jf. smittevernloven § 4-3, jf. covid-19- forskriften § 4, jf. § 5, jf. § 5a til å betale en bot stor kr 24 000, subsidiært 18 dager fengsel.</span>

<span id="rp-innrykk">4. [A], f. xx.xx.1945 dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 800.</span>

Tiltalte ba om at han frifinnes.


<span id="premiss"><span id="rp-tittel">Rettens vurdering</span></span>

<span id="rp-tittel2">Skyldspørsmålet</span>

Retten finner det bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte søndag 9. mai 2021 ca. kl. 13.30 ved Østby kontrollplass i Trysil reiste fra Sverige til Norge, men unnlot å reise til karantenehotellet Kjølen hotell, som han var pålagt.

Tiltalte erkjente i retten at han hadde vært i Sverige, og at han ble pålagt å reise til karantenehotellet, etter at han passerte grensen til Norge ved Østby kontrollplass i Trysil.

Tiltalte erkjente at han reiste hjem, og ikke til karantenehotellet. Tiltalte ringte til hotellet og sa at han ikke kom. Dette for at hotellet ikke skulle bruke ressurser på en person som ikke kom.

Tiltalte erkjente at han hadde vært i Sverige denne helgen (overnattet). Bakgrunnen for at han reiste til Sverige var dels at han skulle se etter sin hytte, og dels at han foretok filming av brunbjørner, som et prosjekt han jobbet med.

Tiltalte forklarte at han var fullvaksinert før reisen til Sverge, tok test for Covid-19 før han reiste til Sverige, og ny test før innreise i Norge, og at testene var negative.

Tiltalte forklarte at han ville ta karantene hjemme og at han fulgte alle forholdsregler i forhold til smittevern. Tiltalte viste til at hans enebolig har egen sokkeletasje og bad. Videre at tiltalte testet seg 7 dager etter at han kom hjem.

Bakgrunnen for at tiltalte droppet karantenehotellet, var at han tok karantenen hjemme, og at karantenehotell fremstod som unødvendig og uforholdsmessig. Tiltalte forklarte at han ved sin fremgangsmåte ivaretok smittevernhensynene fullt ut.

Side:3

Tiltalte viste også til at teststasjonen ved tollstasjonen ikke fremstod som tilfredsstillende i forhold til smittevern. Han måtte inn i et rom, der det hadde vært to østeuropeere rett før han.

Tiltalte forklarte at han hadde fulgt debatten om karantenehotell i media, og at tunge juridiske eksperter, som Graver, Woxholth og Elden, har fremholdt at dette er et uforholdsmessig inngrep. Tiltalte viste til smittevernloven § 1-5, Grunnloven og menneskerettighetene om at tvangsmessige inngrep ikke må være uforholdsmessige.

Tiltalte viste også til at forskriften er blitt endret en rekke ganger, og at det få uker etterpå ble gjort unntak fra karantenehotell for fullvaksinerte.
Retten bemerker at tiltalte objektivt sett har forholdt seg slik som beskrevet i forelegget. På daværende tidspunkt forelå det ikke unntak fra karanteneplikten for fullvaksinerte. På et senere tidspunkt ble det gjort unntak fra hotellkarantene for fullvaksinerte.

Tiltaltes handling rammes av Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 4, jf. § 5, jf. § 5a slik som den lød på handlingstidspunktet.

Tiltalte har gjort gjeldende at pålegg om hotelkarantene fremstod som uforholdsmessig og i strid med smittevernloven § 1-5, Grunnloven og menneskerettighetene.

Spørsmålet om forholdsmessigheten av myndighetens smitteverntiltak og påbud om karantenehotell etter innreise til Norge er drøftet i dom fra Borgarting lagmannsrett av 7. juni 2021, sak [[LB-2021-41600 - LB-2021-43037|LB-2021-43037]]. Gyldigheten av covid-19-forskriften ble drøftet i lys av EMK og Grunnloven. Dommen er ikke rettskraftig, men anket til Høyesterett. Tingretten finner veiledning i denne dommen. Borgarting lagmannsrett kom frem til at covid-19-forskriftens regler om innreisekarantene ikke var ugyldige. Inngrepene var forholdsmessige og rettferdiggjort av hensyn til å beskytte liv, helse og økonomi.

Borgarting lagmannsrett uttalte blant annet følende:

<span id="rp-innrykk">«Ved vurderingen av om et inngrep er nødvendig og forholdsmessig, har det også betydning om formålet kan oppnås med mildere inngrep. Men det er ikke noen automatikk i at et mer tyngende inngrep vil være uforholdsmessig selv om det kan pekes på et mildere inngrep som varetar de legitime formålene. Ved vurderingen av om et mer tyngende inngrep er forholdsmessig, kan en rekke forhold spille inn, blant annet hvilken grad av måloppnåelse som anses nødvending, hvor sikker eller usikker måloppnåelsen er ved ulike tiltak og hvor mye mer inngripende tiltaket er. I de mer renskårne tilfellene, for eksempel et individuelt inngrep hvor to ulike tiltak i tilsvarende grad varetar formålet, uten andre kostnader, vil menneskerettigheten normalt alltid måtte anses krenket dersom ikke staten velger det minst inngripende alternativet. Men særlig ved generelle reguleringer som involverer ulike rettigheter,</span>

Side:4

<span id="rp-innrykk">hensyn og interesser, og hvor også kryssende menneskerettigheter kan være involvert, vil det ofte heller være spørsmål om den generelle reguleringen i seg selv treffer en rimelig og rettferdig balanse, jf. for eksempel <i>Vavřička m.fl. v. Tsjekkia</i> [EMD-2013-47621], sitert over, avsnitt 310. I denne vurderingen vil det være av betydning om en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle, eller grupper av tilfeller, i motsetning til den generelle reguleringen, på en mer hensiktsmessig måte kan oppnå det eller de legitime formålene, også vurdert i lys av negative konsekvenser som individuelle vurderinger kan ha, for eksempel usikkerhet vedrørende virkninger, kostnader og mulig forskjellsbehandling og vilkårlighet, jf. for eksempel <i>Animal Defenders v. UK</i>, storkammer 22. april 2013 (nr. 48876/08) [EMD-2008-48876] avsnitt 108 og sml. <i>Lacatus v. Sveits</i>, 19. januar 2021 (nr. 14065/14) [EMD-2014-14065] avsnitt 114.</span>

<span id="rp-innrykk">Både ved vurderingen av og på grunn av slike og andre forhold, kan EMD overlate statene en viss skjønnsmargin. Bakgrunnen er blant annet at statene normalt er nærmere og bedre plassert til å vurdere lokale behov og forhold, jf. for eksempel <i>Chapman v. UK</i>, storkammer 18. januar 2001 (nr. 27238/95) [EMD-1995-27238] avsnitt 91. Ved generelle reguleringer for å beskytte liv og helse, overlater EMD normalt statene en vid skjønnsmargin, jf. for eksempel <i>Vavřička m.fl. v. Tsjekkia</i> [EMD-2013-47621], sitert over, avsnitt 274-275 og 289. Denne skjønnsmarginen er et verktøy for EMD til å regulere hvor intensivt EMD prøver de anførte menneskerettsbruddene. Det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom denne skjønnmarginen og den prøvingsintensiteten som nasjonale domstoler bør anvende når de prøver anførsler om menneskerettsbrudd på nasjonalt nivå, jf. for eksempel Jens Edvin A. Skoghøy, Nasjonal skjønnsmargin etter EMK, Lov og Rett 2011, side 189-190. Hvem som nasjonalt er best plassert til å vurdere lokale behov og forhold, kan variere fra område til område og de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak. I saken her vil det for eksempel, ved vurderingen av hvilke tiltak som er nødvendige for å vareta smittevern og hensynet til liv og helse, være naturlig for nasjonale domstoler å utvise noe tilbakeholdenhet ved prøvingen av de faglige vurderingene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og som ligger til grunn for de omtvistede forskriftsreguleringene. På den annen siden er det ingen grunn for domstolene til å være tilbakeholdne ved vurderingen av hvor tyngende inngrepene er for hytteeierne».</span>

Borgarting lagmannsrett kom deretter, etter en nærmere drøftelse, frem til at ingen bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) eller Grunnloven, var krenket.

Retten bemerker at myndighetene forløpende har endret Covid-19 forskriften basert på faglige vurderinger. Endringene er fortløpende foretatt for at inngrepene på ethvert tidspunkt ikke skal være uforholdsmessige og mer inngripende enn nødvendig.

Ved vurderingen av hvilke tiltak som er nødvendige for å vareta smittevern og hensynet til liv og helse, skal domstolene utvise noe tilbakeholdenhet ved prøvingen av de faglige vurderingene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og som ligger til grunn for de omtvistede forskriftsreguleringene. På handlingstidspunktet hadde myndighetene ikke

Side:5

funnet grunnlag for gjøre unntak i forskriften for fullvaksinerte. Myndighetene fant først grunnlag for å gjøre unntak for dette på et senere tidspunkt. Dette beror på faglige vurderinger som myndighetene forløpende har foretatt, og som domstolene skal vise tilbakeholdenhet med å overprøve.

Retten bemerker at fullvaksinerte også kan bli smittet av Covid-19, og dermed også bringe smitten videre til andre. Kontrollhensyn kan også tilsi at det tok noe tid før myndighetene kunne gjøre unntak for fullvaksinerte, herunder at det tok noe tid å etablere ordningen med Koronasertifikat.

Retten legger til grunn at forskriften slik den lød på handlingstidspunktet ikke er ugyldig, og finner støtte for dette i dommen fra Borgarting lagmannsrett.

Retten må i den konkrete saken vurdere om inngrepet er uforholdsmessig og i strid med EMK og Grunnloven overfor den enkelte borger. Ved vurderingen av hvilken betydning inngrepet har for den enkelte borger, kan retten foreta en mer inngående vurdering av forholdsmessigheten. Det er ikke opplyst om forhold i denne saken som tilsier at karantenehotell overfor tiltalte var mer byrdefullt enn for andre som krysset grensen på samme tidspunkt. Retten bemerker at karantenehotell for andre var like byrdefullt som for tiltalte.

Den omstendighet at tiltalte mente at karantenehotell var unødvendig, gjør det ikke mer byrdefullt for han enn for andre. Dette boer på at tiltalte var uenig i forskriftsreguleringen på daværende tidspunkt. Som nevnt ovenfor bygde forskriften på helsefaglige vurderinger som domstolene skal vise noe tilbakeholdenhet med å overprøve. Helsemyndighetene hadde på daværende tidspunkt ikke funnet grunnlag for å gjøre unntak for fullvaksinerte.

Retten har kommer frem til at tiltaltes brudd på ilagt karanteneplikt er straffbar.

Tiltalte handlet forsettlig. Tiltalte visste at han var ilagt karanteneplikt og tiltalte var klar over at han ikke overholdt pålegget om karanteneplikt på hotell. Tiltalte handlet med viten og vilje.

Tiltalte dømmes for overtredelse av smittevernloven § 7-12, jf. covid-19-forskriften § 24, jf. smittevernloven § 4-3, jf. covid-19- forskriften § 4, jf. § 5, jf. § 5a.

Side:6


<span id="straffutmåling"><span id="rp-tittel2">Straffutmåling</span></span>

Tiltalte er 76 år, alderspensjonist, gift og bor i [Stedsnavn]

Påtalemyndigheten har foreslått at straffen settes til en bot på kr. 24 000, subsidiært 18 dager fengsel.

Retten tar utgangspunkt i den standardiserte bøtesatsen.

Den standardiserte bøtesatsen for brudd på karanteneplikten er på kr. 20 000. Dette er bøtesatsen ved vedtagelse av forelegg.. I denne bøtesatsen er det innebygd en tilståelsesrabatt etter straffeloven § 78 bokstav f.

Der forholdet ikke tilstås, men må avgjøres av retten, har tiltalte ikke krav på slik tilståelsesrabatt.

Retten er kommet frem til at boten settes til kr 24 000, subsidiært fengsel i 18 dager dersom boten ikke betales / inndrives.


<span id="sakskostnader"><span id="rp-tittel2">Sakskostnader</span></span>

Tiltalte dømmes i samsvar med forelegget, og retten finner ikke grunnlag for å gjøre unntak fra plikten til å betale sakskostnader.

Tiltalte dømmes til å betale sakskostnader med kr. 800.

Side:7


<span id="slutning"><span id="rp-tittel"><center>DOMSSLUTNING</center></span></span>


1. [A], født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av smittevernloven § 7-12, jf. covid-19-forskriften § 24, jf. smittevernloven § 4-3, jf. covid-19- forskriften § 4, jf. § 5, jf. § 5a, til et bot på 24 000 - tjuefiretusen- kroner, subsidiært 18 – atten – dager fengsel.

2. I saksomkostninger til det offentlige betaler han 800 –åttehundre– kroner.

[[Kategori:Tingretter]]