Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder rettslig prøving av forelegg etter plan- og bygningsloven (pbl.) §114. Tor Pytten oppførte sommeren 1981 en fritidshytte på en heieiendom i Åseral kommune uten at det var gitt byggetillatelse. Åseral kommune har ved forelegg krevd hytta fjernet. Tor Pytten reiste søksmål mot Åseral kommune ved Mandal herredsrett med påstand om at forelegget prinsipalt skulle kjennes ugyldig, subsidiært at forelegget skulle oppheves. Mandal byrett (skal være herredsrett) avsa 30. oktober 1992 dom med slik domsslutning: "1. Saksøkte frifinnes. 2. Hver av partene bærer sine omkostninger." Tor Pytten har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder herredsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Ankeforhandling ble holdt i Ljosland i Åseral 19. og 20. september 1995. Tor Pytten møtte og ga forklaring. For Åseral kommune møtte teknisk sjef Lars Odin Engeli som forklarte seg som vitne. Det ble for øvrig avhørt ett vitne. Lagmannsretten, partene og prosessfullmektigene foretok befaring i heiterrenget og så på hytta som er krevd fjernet. Dokumentasjonen under ankeforhandlingen fremgår av rettsboken. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten. Når det gjelder sakens bakgrunn, viser lagmannsretten til herredsrettens dom. Den ankende part, Tor Pytten, har for lagmannsretten i det vesentlige anført: Forelegget om fjerning av hytta er ugyldig fordi Tor Pytten ikke skulle fått avslag på sin søknad om byggetillatelse i 1989. Kommuneplanen for Åseral fra 1988 ga rom for dispensasjon fra det generelle byggeforbudet i heiområdene. Landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF-områdene) i kommuneplanen er delt i to kategorier som er angitt på plankartet med henholdsvis lysegrønn og mørkere grønn farge. I de "mørkere grønne" områdene er det tillatt å føre opp fritidshytter i medhold av godkjent utbyggingsplan, mens det i de "lyse grønne" områdene ikke er tillatt å føre opp fritidshytter. I retningslinjene for praktisering av reglene i kommuneplanen heter det under avsnittet om LNF-områdene blant annet: "I område der det ikkje er forbod mot fritidshytter kan det gis dispensasjon for oppføring av inntil 3 einskildhytter pr. bruk/brukseining utan godkjent plan dersom dette ikkje er i strid med sektorlovgjevinga. Tidligare oppførte hytter blir å taka med i dette talet (inntil 3). Det same gjeld i områda der det er forbode mot fritidshytter dersom bruk/brukseining i si heilhet ligg innafor forbodssona." Eiendommen som Tor Pytten eier sammen med sine tre søsken, er et heiområde på ca 4000 dekar som i sin helhet ligger i et "lysegrønt" område, der det ikke er tillatt med fritidshytter. På eiendommen er det tidligere ført opp to hytter, og dispensasjonsadgangen gjaldt for tre hytter. Tor Pytten hadde derfor en berettiget forventning om at han ville få byggetillatelse under henvisning til dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven §7. Det forelå "særlige grunner" for bygningsrådet til å gi Tor Pytten tillatelse til å føre opp en liten jakt- og fritidshytte på egen eiendom. Eiendommen er vanskelig tilgjengelig på grunn av avstanden fra kjørevei, og det er nødvendig med overnattingsmulighet for å kunne utnytte jaktterrenget på en rimelig måte. Naturen ved Storrfjelltjønna, der hytta er oppført, er ikke lenger uberørt. To hytter som eies av Tor Pyttens far og bror, ligger der allerede. Området er derfor på et vis privatisert, og en hytte i tillegg - den tredje - vil ikke øke kollisjonsfaren overfor almenhetens interesser i disse heiområdene. Ved denne interesseavveiningen bør det legges avgjørende vekt på at Tor Pyttens sterke behov som grunneier for jakt- og fritidshytte ikke i vesentlig grad kommer i konflikt med almenhetens interesser i å kunne ferdes i uberørt natur, og at dette er en "særlig grunn" i forhold til pbl. §7. Det er ikke grunn til å avslå søknad på byggetillatelse når det er en så klar interesseovervekt for å gi dispensasjon fra byggeforbudet. Avslaget på søknaden om byggetillatelse er dessuten ugyldig fordi det ikke er tilstrekkelig begrunnet. Det er dermed ikke mulig å avgjøre om loven er anvendt på riktig måte. Begrunnelsen er helt generell uten noen konkret vurdering. Åseral kommune har ikke hatt noen retningslinjer for praksis i dispensasjonsaker i henhold til pbl. §7 og søknader om byggetillatelse. Det er derfor blitt en tilfeldig forskjellsbehandling som har ført til at andre har fått tillatelse til å bygge drifts- og fritidshytter i heiområder mens Tor Pytten har fått avslag. Subsidiært anfører Tor Pytten at forelegget om fjerning av hytta må oppheves fordi det er en uforholdsmessig reaksjon i forhold til Tor Pyttens subjektive situasjon. Reaksjonen er dessuten uforholdsmessig streng i forhold til andre lignende saker som er behandlet i Åseral kommune. Dette innebærer en usaklig forskjellsbehandling. Tor Pytten har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: Åseral bygningsråds forelegg av 19. desember 1991 kjennes ugyldig. Subsidiært: Åseral bygningsråds forelegg av 19. desember 1991 oppheves. I begge tilfelle: Åseral kommune erstatter Tor Pyttens omkostninger for byrett og lagmannsrett." Ankemotparten, Åseral kommune, hevder at herredsrettens dom er riktig i resultatet og har forøvrig i det vesentlige gjort gjeldende: Det har i de senere år vært en nasjonal målsetting å holde friområdene i høyfjellet fri for bebyggelse, og kommuneplanen for Åseral fra 1988 har som utgangspunkt at det ikke skal tillates oppført flere fritidshytter i LNF-områdene (landbruks, natur- og friluftsområder) som er merket med lyse grønt i kommuneplankartet. Det er i planen gitt plass for en dispensasjonsadgang under henvisning til pbl. §7, men det har vært forutsatt at dispensasjon ikke skal være lett å få. Det er allerede oppført to såkalte driftshytter ved Storrfjelltjønna. De eies av Tor Pyttens far og bror. Heieiendommen, som Tor Pytten eier sammen med tre søsken, er på ca 4000 dekar. Det er en relativt liten eiendom for jakt, og det er ikke behov for ytterligere driftshytter. Det har Tor Pytten innsett idet han i 1989 ikke søkte om tillatelse til å føre opp driftshytte men ei overnattingsbu som må anses som fritidshytte. Når det i retningslinjene for praktisering av reglene for kommuneplanen er angitt at det kan gis dispensasjon for inntil tre hytter på en eiendom i område der det er forbud mot fritidshytter, er det ikke ment at hver eiendom har krav på å få godkjent tre hytter. Dette vil bare unntaksvis kunne tenkes innvilget, og Tor Pytten hadde ingen foranledning til å regne med at dispensasjon ville bli gitt i hans tilfelle. Bygningsrådets avslag på Tor Pyttens byggesøknad var enstemming og overensstemmende med bygningssjefens innstilling. Det er ikke tatt utenforliggende hensyn, og det har ikke vært tale om urimelig forskjellsbehandling. I begrunnelsen og vedtaket er det vist til kommuneplanen for Åseral som gir hjemmel for å nekte hyttebygging i dette heiområdet. Bygnignsrådet har vurdert dispensasjonsadgangen i forbindelse med avslaget. Det er ikke grunnlag for lagmannsretten å overprøve vedtaket om nekting av byggetillatelse. Tor Pytten hadde fått avslag på byggesøknad for driftshytte på det samme stedet i 1987, og han kjente godt til formalitetene. Før han fikk svar på den nye søknaden i 1989, gikk han til innkjøp av hyttematerialer som han med helikopter fikk fløyet inn til Storrfjelltjønna. Uten å undersøke nærmere om når søknaden hans skulle behandles i bygningsrådet, ble hytta ført opp i begynnelsen av juli 1989. Etter at avslaget var meddelt ham, fortsatte han innredningsarbeidene og fullførte hyttebyggingen. Dette er et klassisk eksempel på en person som tar seg selv til rette og trosser seg frem overfor bygningsmyndighetene som skal ivareta almenhetens og samfunnets interesser i slike spørsmål. Hytta er oppført mot bedre vitende og bygnigsrådets forelegg om fjerning av hytta i medholod av pbl. §114 er overensstemmende med en entydig rettspraksis i slike saker. Åseral kommune her nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens dom punkt 1 stadfestes. 2. Åseral kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett." Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke: Retten kan prøve både lovligheten og rimeligheten av bygningsrådets forelegg etter plan- og bygningsloven §114. Dessuten kan retten prøve lovligheten av vedtaket som ligger til grunn for forelegget. Dette omfatter spørsmålet om skjønnsutøvelsen har vært vilkårlig. Anken retter seg først og fremst mot herredsrettens vurdering av bygningsrådets vedtak om å nekte byggetillatelse for fritidshytte. I avslagsvedtaket som var enstemmig i samsvar med bygningssjefens forslag, er det vist til bygningssjefens merknader til en tidligere søknad fra Tor Pytten i 1987 og til kommuneplanen for Åseral. I bygningssjefens merknader til avslagsvedtaket 6. juli 1989 heter det: "Det er tidligare gitt løyve til oppføring av hytte for drift av eigedommen. Dette ble gjort 8. april 81, sak 32/81 til nåværande eigar Ådne Pytten. Søkaren seier at denne hytta er overteken av Per T. Pytten. Bygningssjefen vil hevda at det bør vera nok med ei hytte for drift av denne eigedomen. Det kan ikkje vera naudsynt at kvar eigar i eit sameige må ha kvar si driftshytte (her er 4 eigarar). Kva vil då eventuelt resultatet vera med eit aksjeselskap? Dette området er i kommuneplanen avsett som hyttefritt område. Det kan gis dispensasjon når særlege grunnar ligg føre. Etter retningsliner for praktisering av reglane kan det gis dispensasjon for inntil 3 hytter pr. brukseining dersom bruket/brukseininga i si heilhet ligg innafor forbudssona slik som her. I dette området er det generelt lite ønskeleg med fritidshytter noko som bør gå klart fram av kommuneplankartet. Når dispensasjon kjem på tale, bør dette generelt ikkje vera langt utanom der hyttebygging er tillatt. Ein må heller ikke gløyma at det er bygt mykje hytter i kommunen og at dette vil fortsetta. Det er då farleg å tillate sprett hyttebygging som vil vera med på å svekka naturområda. Bygningssjefen kan her ikkje sjå at det er til stades særleg grunn for å gi dispensasjon for vanlege hytter etter tillatelse til oppføring av driftshytte." Lagmannsretten er enig med herredsretten som la til grunn at bygningsrådets vurdering var i tråd med bygningsloven og kommuneplanen for Åseral kommune. I bygningsrådets begrunnelse er det lagt vekt på at området der hytta er oppført, i kommuneplanen er satt av som hyttefritt område. Lagmannsretten legger til grunn at dette er en oppfølgning av en nasjonal målsetting om å holde høyfjellet fri for bebyggelse så langt dette er mulig. Det er gjennom pbl. §7 gitt mulighet for å dispensere fra generelle byggeforbud når særlige grunner foreligger. I retningslinjene for praktisering av reglene i kommuneplanen fra Åseral er dispensasjonsadgangen ytterligere regulert. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at bygningsrådet har vurdert dispensasjonsspørsmålet på en korrekt måte. De "særlige grunnene" som er påberopt av Tor Pytten som grunnlag for dispensasjon, er veid mot de hensyn som er kommet til uttrykk i kommuneplanen. Det er ikke noe som tyder på at denne avveiningen har vært vilkårlig eller uriktig. Dette gjelder uten hensyn til om avveiningen benevnes som skjønnsutøvelse eller rettsanvendelse. Det er ikke holdepunkter for å kunne fastslå at det har vært tatt utenforliggende hensyn ved bygningsrådets vurdering og vedtak, og det er heller ikke grunnlag for å hevde at Tor Pytten har vært utsatt for en usaklig eller vilkårlig forskjellsbehandling fra bygningsrådets side. Lagmannsretten er etter dette kommet til at bygningsrådets vedtak om å nekte byggetillatelse ikke er ugyldig. Når det gjelder bygningsrådets forelegg etter plan- og bygningsloven §114 om fjerning av hytta, legger lagmannsretten til grunn at hytta er oppført ulovlig idet det ikke forelå byggetillatelse da byggearbeidet ble påbegynt, og byggearbeidet fortsatte og ble avsluttet etter at det forelå avslag på søknaden om byggetillatelse. Tor Pytten hadde fått avslag på søknad om byggetillatelse for driftshytte på samme sted i 1987, og han søkte på ny i mars 1989 etter at kommuneplanen for Åseral var vedtatt. Det legges til grunn at Tor Pytten var kjent med formalitetene ved bygningsmyndighetenes saksbehandling av byggesøknaden, og at han var klar over at han ikke hadde grunn til å anta at søknaden han sendte inn i mars 1989 ville bli godtatt uten videre. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at bygningsrådets forelegg etter pbl. §114 er lovlig og at forelegget ikke er urimelig strengt. Det er lagt avgjørende vekt på de generalpreventive hensyn som tilsier at det må reageres strengt mot overtredelser av denne art, og det vises til at Høyesterett har ført en konsekvent og streng linje. Anken har ikke ført frem, og i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd dømmes Tor Pytten til å betale saksomkostninger til Åseral kommune for lagmannsretten. Advokat Helge Tofte har som prosessfullmektig for Åseral kommune inngitt omkostningsoppgave som beløper seg til kr 42141,- hvorav kr 40000,- er salær for juridisk bistand. Omkostningsoppgaven legges til grunn ved omkostningsfastsettelsen. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Mandal herredsretts dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Tor Pytten til å betale 42141,- - førtitotusenetthundreogførtien - kroner til Åseral kommune innen 2 - to -uker fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
