Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Tiltalte A, X, Y, for tiden i varetekt i Sarpsborg kretsfengsel, er født xx.xx.1974. Han er arbeidsledig, ugift og uformuende. Tiltalte er tidligere straffedømt flere ganger, siste gang ved Fredrikstad forhørsretts dom av 13 april 1994. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 11 april 1995 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating - nå Borgarting - lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter: I Straffeloven §233 første ledd for å ha forvoldt en annens død. Grunnlag: Natt til tirsdag 22. november 1994 i en leilighet i - - -4, Y i Fredrikstad, slo han B flere ganger i hodet med en vedkubbe og strammet et belte om halsen hennes, slik at hun døde. II Straffeloven §162 første ledd for ulovlig å ha ervervet eller overdratt narkotika, jfr. forskrift om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 med narkotikalisten, som bl.a. bestemmer at MDMA er å anse som narkotika. Grunnlag: a) Torsdag 17. november 1994 ved Z klubbhus i Fredrikstad kjøpte han 1 stk. Exstacy tablett, inneholdende MDMA, for kr 400,- samt mottok ca 50 gram hasjisj av en person. b) Mandag 21. november 1994 ca kl. 1700 på Z i Fredrikstad, kjøpte han ca 20 gram hasjisj av en person for kr 1.600,-. c) Mandag 21. november 1994 ca kl. 2030 i - - -vei 8, Fredrikstad, solgte han 1 stk. Exstacy tablett, inneholdende MDMA, for kr 400,-. d) Mandag 21. november 1994 ca kl. 2315 i - - -vei 13, Fredrikstad, kjøpte han 2 stk. Exstacy tabletter, inneholdende MDMA, for kr 700,-. III Straffeloven §258, jfr. §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Tyveriet er grovt særlig fordi det er forøvet ved innbrudd. Grunnlag: I midten av november 1994 i - - -vei, Æ i Fredrikstad, banet han seg adgang til Æ Skytterhus ved å ta ut en vindusrute. Fra stedet borttok han 2 stk. rifler, 1000 cal. 22 skudd, 100 6,5 mm skudd, 2 kg Raufoss nitrocellulose, 1 kg svartkrutt og 1 stk. Otus Sein kikkert. IV Straffeloven §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. Grunnlag er følgende forhold: Lørdag 26. november 1994 ca kl. 2200 fra Cs fjøs, Os i Østerdalen, borttok han en maskinpistol av type MP5. V Straffeloven §260, første og tredje ledd for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn. Grunnlag: Natt til onsdag 23. november 1994 fra - - -gt. 8, Y i Fredrikstad, tok han Ds Toyota Corona Mark 2 personbil med kjennetegn ** ***** og kjørte med denne til Røros hvor den senere ble forlatt. VI Straffeloven §260, første og tredje ledd, jfr. §49 for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, å ha forsøkt å ta og bruke en motorvogn. Grunnlag er følgende forhold: a) Natt til onsdag 23. november 1994 i - - -gt. 18, Y i Fredrikstad, forsøkte han å ta Es Ford Sierra personbil med kjennetegn ** ***** ved å ødelegge rattlåsen, men oppga dette fordi rattstammen brakk. b) Natt til torsdag 24. november 1994 i Os sentrum, Østerdalen, forsøkte han å ta Fs Saab 900 med kjennetegn ** ***** ved å bryte på låsen, men oppga dette fordi han ikke fikk opp bildøren. VII Straffeloven §291 for rettsstridig å ha ødelagt eller skadet en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Grunnlag: Natt til torsdag 24. november 1994 i Os sentrum i Østerdalen knuste han et vindu i forretningen R. Dølgaard A/S. Straffeloven §62 første ledd, §260 fjerde ledd og §263 får anvendelse. Straffeloven §54 nr. 3, jfr. fengselsloven §41 kommer også til anvendelse. Allmenne hensyn krever påtale for post VII. Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt. Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning stillet 11 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål. Samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte A blir etter dette å dømme for ett tilfelle av forsettlig drap, for å ha kjøpt og solgt narkotika av ulike slag ved flere anledninger, for flere bilbrukstyverier og forsøk på dette, og for innbruddstyverier hvor det ble tatt våpen og ammunisjon. Ved straffutmålingen er det det forsettlige drapet som er helt dominerende. Lagmannsretten legger til grunn at drapet av B skjedde på en grov og brutal måte under påvirkning av hasj og exstacy. Etter tiltaltes egen forklaring, som er detaljert og sammenhengende, og som bestyrkes av de øvrige opplysninger i saken, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte drapsnatten hadde kjøpt to exstacy-tabletter av en venn for kr 700. Han tok tablettene med seg til B, som han tidligere hadde hatt et forhold til og som han fortsatt ofte besøkte. Tidligere samme dag hadde han røkt hasj flere ganger, slik at han var temmelig påvirket av dette stoffet da han kom opp til B. Hun på sin side var påvirket av amfetamin, som hun periodevis misbrukte. Kort tid etter at han kom, ga han henne den ene exstacy-tabletten mens han selv tok den andre. Etter vel en halv time, kom "kicket". De ble begge eksaltert, snakket usammenhengende og hadde vanskelig for å sitte stille. Hun ba ham fyre på peisen, og mens han holdt på med dette, fortalte hun ham at hun ved en anledning, da de begge var på besøk hos en felles bekjent i Oslo, hadde fått denne bekjente til å gi A en amfetaminsprøyte. A hadde aldri tidligere tatt amfetamin intravenøst, og han hadde lovet sin mor at uansett hva han ellers måtte finne på, skulle han ikke gjøre seg avhengig av sprøyter. Da han fikk høre at B hadde medvirket til dette første "skuddet", svartnet det for ham. Han grep et vedtre, og slo henne en rekke ganger slik som beskrevet i tiltalen. Hun falt om i sofaen, men da det ennå kom lyder fra henne, tok han av seg beltet sitt, la dette rundt halsen hennes og strammet til slik at hun brakk tungebenet. Skadene var så alvorlige at hun etter noen tid avgikk ved døden. Etter voldshandlingene gikk han på badet og kastet opp, og da han innså hva han hadde gjort, forsøkte han å fjerne sporene etter ugjerningen ved å skjære ut det blodstenkte området fra sofaen og teppet. Liket kledde han med et dynetrekk over underkroppen og en plastpose over hodet. Han mente å bære henne ut på et jorde og legge henne i en grøft der. Han klarte imidlertid ikke å bære henne mer enn ca 70 meter. Der ble hun lagt bak en garasje, hvor hun ble funnet noen dager senere. Det er på det rene at han etter at drapet var begått, ringte med et par av sine venner og fortalte at B hadde tatt en overdose med exstacy og at han derfor ville rømme. Etter forklaringen hans levde B noe tid etter at han hadde avsluttet voldsbruken. Han gjorde imidlertid ingenting for å tilkalle legevakt eller på annen måte forsøke å redde henne. Neste dag stjal han så en bil og reiste for å oppsøke sin mor som bodde på Ø. De øvrige handlinger i tiltalen må ses i forbindelse med denne rømningen. På Ø tilsto han så etter en tid hva han hadde gjort overfor det lokale lensmannskontor. Han har senere lagt alle kort på bordet, og har vært behjelpelig med å få alle fakta frem. Det må tale til hans fordel ved straffutmålingen. Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A dømmes til en straff av fengsel i ti år, inkludert resttid etter tidligere prøveløslatelse. Til fradrag går 348 dager for varetektsfengsel. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at ved en drapshandling av den karakter som det her er tale om, vil de allmennpreventive hensyn være dominerende. Det må således utmåles en streng straff. Flertallet i lagmannsretten legger imidlertid til grunn at den straff som er påstått av statsadvokaten er noe for streng. Etter lagmannsrettens mening er den drapshandling som tiltalte er funnet skyldig i, svært lik den som Høyesterett vurderte i dommen trykt i [[Rt-1990-555]], hvor domfelte slo avdøde flere ganger i hodet med en øks, hvoretter avdøde ble skjøvet eller falt ut i vannet, uten at domfelte gjorde noe for å redde ham. I den saken, som gjaldt en 26 år gammel mann, ble straffen satt til fengsel i 9 år. To av de tre juridiske dommere, sorenskriver Gundelsby og rettens formann, lagdommer Lundgaard, mener at straffen bør settes til fengsel i 9 år også i denne saken. Flertallet, de fire meddommerne, finner at straffen, selv om det tas hensyn til at tiltalte er tidligere straffet, og at straffen inkluderer resttid fra en tidligere dom, bør settes til fengsel i 8 år og 6 måneder, idet de er enige i at saken er sammenlignbar med den tidligere nevnte dom fra 1990, men at det i denne saken, må tas hensyn til tiltaltes særdeles vanskelige oppvekstforhold, som av de rettspsykiatriske sakkyndige er beskrevet slik: "Observanden har en meget traumatisk oppvekstbakgrunn, med neglisjering, mishandling og forhold til voksne omsorgspersoner kjennetegnet av liten stabilitet og trygghet". Retten har fått i løpet av forhandlingene en nærmere beskrivelse av et oppvekstmiljø som nesten med nødvendighet må ha ført til kriminalitet, i alle fall når det offentlige ikke har klart å sette inn de nødvendige mottiltak på de tidspunkt da dette ville ha vært mest nødvendig. Dette er forhold som tiltalte ikke kan noe for, og som etter flertallets mening må føre til en reduksjon av straffen i forhold til tilsvarende saker. Den tredje juridiske fagdommer, sorenskriver Lund, er kommet til at fengsel i 10 år, i samsvar med statsadvokatens påstand, er passende. Etter hans mening er straffen for drapshandlinger generelt for lav. Han mener at den handling tiltalte har begått, er så grov at det er liten plass for individuelle hensyn ved straffutmålingen. Hele lagmannsretten vil imidlertid bemerke at A er en ung mann med gode evner, og bør gis mulighet for å utvikle disse og sin personlighet i positiv retning under fengselsoppholdet. Statsadvokaten har nedlagt påstand om at avdødes to barn, G, født xx.xx.1986 og H, født xx.xx.1977, tilkjennes 50.000 kroner hver i oppreisning. Bistandsadvokaten har begrunnet kravet nærmere. Tiltalte har ikke motsatt seg oppreisningskravet, som han har funnet rimelig. Hensett til dette, finner lagmannsretten, de juridiske dommere, enstemmig å ta dette kravet til følge. Statsadvokaten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger og lagmannsretten har, hensett til tiltaltes økonomiske situasjon, ikke funnet grunnlag for å idømme slike, jf straffeprosessloven §436. Etter avstemningen blir tiltalte å dømme til en straff av fengsel i 8 år og 6 måneder i samsvar med flertallets standpunkt. Domsslutning: 1. A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §233, første ledd, straffeloven §162, første ledd, straffeloven §258, jf §257, straffeloven §257, straffeloven §260, første og fjerde ledd, straffeloven §260, første og fjerde ledd, jf §49 og straffeloven §291, jf straffeloven §62, første ledd og §263, til en straff av fengsel i 8 -åtte- år og 6 -seks- måneder. Straffen inkluderer resttid etter prøveløslatelse 16 juli 1994, jf straffeloven §54 nr 3 og fengselsloven §41. Til fradrag går 348 dager for utholdt varetektsfengsel. 2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale 50.000 -femtitusen- kroner i oppreisning til G, født xx.xx.1986, og 50.000 -femtitusen- kroner til H, født xx.xx.1977. Dommen ble lest opp for tiltalte. Domfelte fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten for anke. Domfelte tok betenkningstid og fikk utlevert et eksemplar av Rettledning for domfelte. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
