Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder tvist om erstatning for konsulentarbeid i forbindelse med utbedring av installasjon av kjøle/ ventilasjonsanlegg. Den ankende part, Kingsrød Transport AS og ankemotparten Eidsvaag & Co AS inngikk i 1993 avtale om at Eidsvaag skulle levere et kjøle/klimaanlegg til Kingsrød. Det fremgår av tilbud av 15 mars 1993 og ordrebekreftelse av 11 august samme år at leveransen skulle reguleres av betingelser for levering av kuldeanlegg utabeidet av Kuldeentreprenørenes Landsforening. Prisen var kr 122000.- eks. mva. Det viste seg etterhvert at anlegget ikke fungerte som det skulle. Da leverandøren, Eidsvaag, i løpet av et år ikke fant ut av feilen, engasjerte begge parter eksterne konsulenter. Det ble da konstatert at en av Eidsvaags underleverandører hadde benyttet for liten dimensjon på en kanal i anlegget. Feilen ble deretter utbedret. I forbindelse med utbedringen, ble det også foretatt en oppgradering som er betraktet som en ny leveranse. For denne sendte Eidsvaag 17 februar 1995 faktura pålydende kr 92090.- Ved brev av 10 mars 1995 krevet Kingsrød motregning for de utgifter til konsulentbistand selskapet hadde hatt i forbindelse med den første leveringen med tilsammen kr 60313.- Eidsvaag AS reiste ved stevning av 7 oktober 1996 sak ved Sarpsborg byrett for å få dom for sitt krav. Sarpsborg byrett avsa 20 desember 1996 uteblivelsesdom mot Kingsrød. Etter oppfriskning ble hovedforhandling avholdt 8 og 9 september 1997. Eidsvaag påsto seg tilkjent kr 101465.-. Kingsrød påsto seg frifunnet mot å betale kr 29477.- 17 oktober 1997 avsa Sarpsborg byrett dom med domsslutning: 1. Kingsrød Transport AS v/styrets formann dømmes til å betale til Eidsvaag & Co AS v/ styrets formann kr 77590.- - kronersyttisyvtusenfemhundredeognitti 00/100 - tillagt 12 % rente p.a. fra 17.03.95 til betaling skjer. 2. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse. 3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger. Kingsrød har rettidig anket byrettens dom inn for Borgarting lagmannsrett under henvisning til at byretten har foretatt uriktig lovanvendelse. Eidsvaag var i hovedsak tilfreds med byrettens domsslutning. Ankeforhandling ble avholdt i Fredrikstad 15 oktober 1998. Den ankende part var representert ved viseadministrende direktør Stein Langbråten og prosessfullmektig. Ankemotparten var representert ved daglig leder Tore Eidsvaag og prosessfullmektig. Det ble ikke avgitt partsforklaringer. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Den ankende part, Kingsrød Transport AS har i hovedsak anført: Saken dreier seg nå om hvorvidt Kingsrød har krav på de konsulentutgifter selskapet hadde i forbindelse med å avdekke den opprinnelige mangel ved ventilasjonsanlegget. Byretten har korrekt lagt til grunn at utgiftene var nødvendige for å avdekke mangelen. Det er imidlertid gal lovanvendelse når byretten benyttet ansvarsbegrensningen i kontraktsbetingelsenes §11 siste ledd som begrenser ansvaret til 10% av kontraktsbeløpet. Konsulentutgiftene må anses som en del av utbedringsutgiftene for at leveransen skulle bli mangelfri, ikke som et tap som var en følge av mangelen. Det fører til at det er betingelsenes §12 som kommer til anvendelse. §11 siste ledd regulerer bare følgetap. Kontraktsbetingelsene viser i sin §6 til Norsk Standard 3401 som relevant tolkningsdirektiv. Det fremgår av NS 3401 pkt 25.1 at entreprenøren plikter å utbedre feil eller mangler uten betaling. Denne bestemmelsen må suppleres med den nyere NS 3430 pkt 32.2 der det utrykkelig fremgår at utgifter til konstatering av en mangel dekkes av entreprenøren. Bestemmelsen må anses å være uttrykk for gjeldende rett og innebærer en presisering av innholdet av NS 3401 pkt 25.1. Den ankende part viser til at denne forståelse også finner støtte i kjøpsloven §34. En slik forståelse er også best i samsvar med reelle hensyn i det man ikke kan ha en regel der selgers plikt til utbedring begrenses til 10% av kjøpesummen. Subsidiært anfører den ankende part at bestemmelsen i kontraktsbetingelsenes §11 siste ledd må tolkes innskrenkende under henvisning til [[Rt-1981-445]] og til reelle hensyn. Ankemotpartens anførsel om at konsulentutgiftene ikke skal dekkes fordi det ikke var varslet om dem, kan ikke føre frem. Ankemotparten kjente til konsulentbistanden, og det kommer ikke frem noe i byrettens dom om at det ikke var varslet. Den ankende part erkjenner for lagmannsretten betalingsplikt for ytterligere kr 7210.- eks mva, slik at det beløp som skal betales fremkommer slik: Faktura av 17 februar 1995 kr 92090.- - udokumenterte utlegg kr 2300.- - konsulentutlegg kr 51444.- Differanse kr 38345.- Det er lagt ned påstand: 1. Kingsrød Transport AS frifinnes mot å betale Eidsvaag & Co AS kr 38345.- 2. Kingsrød Transport AS tilkjennes saksomkostninger for såvel byrett som lagmannsrett. Ankemotparten, Eidsvaag & Co, AS har i hovedsak anført: Ankemotparten er innforstått med at lagmannsretten ikke skal behandle sakens faktiske side siden anken dreier seg om lovanvendelsen. Det pekes for helhetens skyld likevel på at Kingsrød i utgangspunktet bestilte et meget begrenset anlegg. Det viste seg at dimensjonen på røranlegget var for liten, og denne mangel ble utbedret uten protest. Det pekes også på at hvis byrettens dom blir stående, innebærer det i realiteten en erstatning på omtrent 20% av kontraktsbeløpet. Ankemotparten har ikke rettslige innsigelser mot de beløp som den ankende part har foretatt beregningen ut fra. Ankemotparten er enig i at det spørsmål saken nå gjelder er hvorvidt ansvarsbegrensningen i kontraktsbetingelsenes §11 siste ledd omfatter Kingsrøds konsulentomkostninger. Utgangspunktet må være en fortolkning av bestemmelsens ordlyd som ikke kan settes til side med mindre det foreligger sterke grunner for det. Det gjør det ikke i dette tilfellet. Bestemmelsen er ikke i strid med preseptorisk lov og avtalen er inngått mellom likeverdige parter. Dommen gjengitt i [[Rt-1981-445]] har således ikke relevans som et argument for en innskrenkende fortolkning. Etter ankemotpartens syn må konsulentomkostningene anses som en følgeskade og således klart omfattes av bestemmelsen. Subsidiært anføres at ansvarsbegrensningen i kontraktsbestemmelsens §11 siste ledd er så rundt formulert at den også må anses å omfatte ansvar for selve leveransen. I dette konkrete tilfellet må den i alle fall gjelde konsulentutgiftene. Ankemotparten anfører at NS 3430 ikke kan få anvendelse som tolkingsmoment i denne saken siden kontraktsbetingelsene ikke viser til dette regelverket. NS 3430 kan ikke anses å være en kodifisering av gjeldende rett. Standarden passer bare til større prosjekter, og kan heller ikke benyttes til å presisere NS 3401. NS 3401 er et selvstendig regelverk som fortsatt benyttes. Det må være anledning til å begrense entreprenørens ansvar, slik §11 siste ledd gjør. Kontraktsbetingelsene viser også til NLM - 80 der pkt 57 statuerer en enda strengere ansvarsbegrensning enn betingelsene selv. Dette støtter opp om ankemotpartens syn. Uansett må bestemmelsen i NS 3430 pkt 32.2 knytte seg til entreprenørens egne utgifter i forbindelse med med å konstatere en mangel. Kingsrød varlset ikke Eidsvaag om bruk av konsulenter. Regelen i NS 3430 pkt 32.4 om varsel som en forutsetning for å få erstatning må få anvendelse, slik at ansvaret for Eidsvaag i alle fall faller bort etter prinsippet i denne bestemmelsen. Det er lagt ned påstand: 1. Sarpsborgs byretts dom av 17.10.97 i sak 97 -00067 A stadfestes. 2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten tillagt 12% rente p.a. fra forfall til betaling skjer. Lagmannsretten bemerker: Anken er begrenset til byrettens lovanvendelse. Det innebærer at lagmannsretten legger sakens faktum til grunn slik det er beskrevet i byrettens dom. Partene er enige om at tvisten nå er begrenset til spørsmålet om hvorvidt Eidsvaag er pliktig til å erstatte Kingsrød konsulentutgifter med kr 51444.- eller om erstatningen skal begrenses til 10% av kontraktsbeløpet, kr 12200.- Det er erkjent av Eidsvaag at det forelå en mangel ved den opprinnelige levering. Det er heller ikke reist innsigelser mot konsulentutgiftenes størrelse. Partene er videre enige om at forholdet mellom dem reguleres av " Almindelige kontraktsbetingelser for levering av kuldeanlegg" vedtatt på kuldeentreprenørenes landsforenings årsmøte 12 april 1984. Relevante bestemmelser for saken er: §6 Fremdrift og prosedyrer ........ Ved tolkningstvil i forbindelse med nærværende kontrakt er partene enige om at Mekaniske Verksteders Landsforenings NLM 80 og Norsk Standard 3401 er relevante som tolkningsdirektiver. ........ §11 Garanti og ansvarsgrenser. Mangel anses å foreligge hvis Entreprenørens leveranse har vesentlige avvik fra de spesifikasjoner som foreligger for kontraktsforholdet og dette må karakteriseres som vesentlig avvik fra normal kvalitetsstandard innenfor den kuldetekniske bransje. ........ Entreprenøren fraskriver seg forøvrig ansvar, herunder produktansvar, for forhold som ikke kan karakteriseres som forsett eller grov uaktsomhet fra hans side. ........ I forhold til konsekvensskader fraskriver Entreprenøren seg uttrykkelig ethvert erstatningsansvar med hensyn til varer som måtte gå tapt på grunn av temperatursvikt ved mangler i kuldeanlegget. Eiere av kjøle- eller frysevarer henvises i denne forbindelse til selv å sørge for at varene er forsikret mot temperatursvikt under lagring. Forøvrig er Entreprenørens erstatningsansvar i ethvert tilfelle begrenset oppad beløpsmesig til 10% av kontraktssummen. §12 Misligholdsbeføyelser ved irregulær oppfyllelse Foreligger mangler i henhold til §11, plikter Entreprenøren å utbedre disse slik at anlegget blir i samsvar med god kuldeteknisk fagmessig standard. Om nødvendig plikter også Entreprenøren å sørge for utskifting av komponenter. ........ Etter lagmannsrettens syn må kontraktstbetingelsene forstås slik at §11 siste og nest siste ledd knytter seg til erstatning for det tap byggherren påføres som en følge av en mangel ved leveransen, mens §12 regulerer entreprenørens plikt til å utbedre en mangel. Det innebærer at ansvarsbegrensningen i §11 siste ledd bare får anvendelse for følgeskader. Dette fremgår også av forholdet til foregående ledd der det uttrykkelig fremgår en ansvarfraskrivelse for en type følgeskader, nemlig tap av kjøle- og frysevarer. For denne type tap henvises kjøperen til selv å forsikre varene, mens siste ledd inneholder en begrensning for andre typer tap. Spørsmålet blir derfor hvordan Kingsrøds konsulentutgifter skal karakteriseres. Lagmannsretten legger, som det fremgår av byrettens dom, til grunn at Eidsvaag i løpet av et år ikke klarte å avdekke og utbedre de mangler som heftet ved anlegget. Først ved konsulenthjelp fra begge parters side ble manglene avdekket. Lagmannsretten finner ikke at konsulentutgiftene kan karakteriseres som en følge av mangelen. Utgiftene knyttet seg til arbeid som var et nødvendig ledd i prosessen for å finne mangelen som så skulle utbedres i henhold til kontraktsbetingelsenes §12. Eidsvaag pliktet etter §12 å foreta en slik utbedring, og det er en selvsagt forutsetning for at utbedring kan skje at mangelen er avdekket. Det legges derfor til grunn at Eidsvaag er pliktig til å dekke de utgifter som er nødvendige for å gjøre dette. I utgangspunktet kan det ofte være naturlig at entreprenøren selv foretar de nødvendige undersøkelser for å avdekke en mangel slik at han selv har kontroll med hvilke utgifter han påføres i den anledning. I dette tilfellet lyktes imidlertid ikke Eidsvaag i løpet av et år med sine egne undersøkelser. Lagmannsretten legger, som byretten, til grunn at Kingsrøds konsulentutgifter var nødvendige for å avdekke manglene. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at Eidsvaag må dekke Kingsrøds konsulentutgifter som et ledd i plikten til å utbedre mangelen etter kontraktsbetingelsenes §12. Ankemotpartens anførsel om at ansvarsbegresningen etter kontraktsbetingelsene §11 siste ledd uansett må gjelde konsulentutgiftene kan etter dette ikke føre frem. Ankemotparten har pekt på en bestemmelse i NS 3430 pkt. 32.4 der det heter at byggherren skal varsle entreprenøren før utbedringsarbeidet settes bort. Det er for lagmannsretten hevdet at Kingsrød ikke varslet Eidsvaag før han engasjerte konsulenter. Den ankende part har til det hevdet at varsel ble gitt. Lagmannsretten viser til at spørsmålet om slik varsling ikke er omhandlet i byrettens dom. Da saken for lagmannsretten er en lovanvendelsesanke, må byrettens beskrivelse av sakens faktiske side legges til grunn, slik at lagmannsretten ikke kan bygge på at varsel ikke ble gitt. Det blir da ikke nødvendig å vurdere hvorvidt slikt varsel var nødvendig etter kontraktsbetingelsene. Lagmannsretten har funnet at saken kan løses ved en fortolkning av kontraktsbestemmelsenes ordlyd. Det er derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilken betydning bestemmelser i Norsk Standard 3401 og 3430 eller Mekaniske Verksteders Landsforenings NLM 80 har som tolkingsdirektiver. Etter dette gis den ankende part medhold i at Eidsvaag er pliktig å dekke Kingsrøds utgifter til konsulenter med kr 51444.- og han gis medhold i sin påstand. Anken har ført frem, og etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd skal Eidsvaag erstatte Kingsrøds saksomkostninger. Under ankeforhandlingen reduserte Kingsrød sitt motkrav med kr 7210.- eks mva. Dette beløpet er relativt sett såvidt lite at prinsippet i tvistemålsloven §174 første ledd ikke kommer til anvendelse. Advokat Karlsen har lagt frem omkostningsoppgave med kr 45625.- hvorav kr 33000.- er salær. Salæroppgaven legges til grunn. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse. Det legges her vekt på at sakens faktiske og rettslige side lå slik an ved Eidsvaages saksanlegg at det var fyllestgjørende grunn til å få prøvet saken for retten. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Kingsrød Transport AS frifinnes mot å betale Eidsvaag & Co AS kr 38.345.- - kronertrettiåttetusentrehundreogførtifem -. 2. I saksomkostninger betaler Eidsvaag & Co AS til Kingsrød Transport AS kr 45.625.- - kronerførtifemtusensekshundreogtjuefem 00/100.- 3. Oppfyllelsefristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
