Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder spørsmål om avvisning på grunn av oversittelse av søksmålsfrist. <span id="rp-tittel">Sakens bakgrunn</span> Ved stevning 31. august 2020 tok saksøkerne John Helge Fjæreide, Stian Lunde, Martin Michael Grøn, Paul Morten Bjørk og Bjørnar Stigen (arbeidstakerne) ut stevning mot Aker Solutions AS (Akers Solutions) med slik påstand: <span id="rp-innrykk">1. Saksøkerne sine rettigheter og plikter som fulgte av arbeidsavtalen med Oceaneering Asset Integrity AS er overført til Aker Solutions AS, jf. Aml §§ 16-1 og 16-2.</span> <span id="rp-innrykk">2. Saksøkerne tilkjennes erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap, jf aml. § 15-12 annet ledd, jf. § 16-4 tredje ledd, fastsatt etter rettens skjønn, med forfall 14 – fjorten – dager etter dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente inntil betaling finner sted.</span> <span id="rp-innrykk">3. Saksøkerne tilkjennes saksomkostninger.</span> Ved tilsvar av 9. oktober 2020 fra Aker Solutions nedla saksøkte prinsipalt påstand om at saken avvises med den begrunnelse at søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven § 17-4 første ledd var utløpt. I prosesskriv av 4. november 2020 nedla saksøkerne, for det tilfelle at retten skulle komme til at søksmålsfristen begynte å løpe 1. april 2020, slik subsidiær påstand: <span id="rp-innrykk">Saksøkerne tilkjennes erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap, jf aml. § 15-12 annet ledd, jf. § 16-4 tredje ledd, fastsatt etter rettens skjønn, med forfall 14 – fjorten – dager etter dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente inntil betaling finner sted.</span> I tingrettens beskrivelse av sakens bakgrunn, som ikke er omtvistet mellom partene, heter det blant annet: <span id="rp-innrykk">Saksøkerne var ansatt i Oceaneering Asset Integrity AS («OAI»). De har hovedsakelig arbeidet på Equinors installasjon på Oseberg-feltet, der OAI hadde kontrakt med Equinor om utførelse av driftsinspeksjon.</span> <span id="rp-innrykk">Etter en ny anbudsrunde høsten 2019, ble det medio november 2019 klart at OAI ikke fikk fornyet sin kontrakt, som løp ut 31. desember 2019. Som følge av forsinkelser ble kontrakten midlertidig forlenget til 30. mars 2020. Den 1. april 2020 overtok Aker Solutions AS, som vinner av anbudsrunden høsten 2019, ansvaret for driftsinspeksjonen på Oseberg. I samme anbudsrunde mistet også Aker Solutions noen «onshore»-oppdrag.</span> <span id="rp-innrykk">Allerede i oktober 2019 var det klart for OAI at de ville miste oppdrag og måtte gjennomføre omorganisering/nedbemanning. Det ble gjennomført innledende drøftelsesmøter med de tillitsvalgte etter Hovedavtalen § 9-4 og aml § 15-2 i oktober/november 2019. Informasjon til de ansatte ble gitt i allmøte 20. november</span> Side:2 <span id="rp-innrykk">2019. Individuelle drøftelsesmøter etter aml § 15-1 ble avholdt ultimo november/primo desember 2019. Saksøker nr 1 – 4 mottok oppsigelse 18./20. desember 2019. Oppsigelsestidens utløp var i perioden 31. mars – 31. mai 2020.</span> <span id="rp-innrykk">Saksøker nr. 5 mottok ikke oppsigelse, men fikk tilbud om annet passende arbeid. Han inngikk den 3. april 2020 ny arbeidskontrakt med OAI med tiltredelse 1. juli 2020. På bakgrunn av de fremlagte bevis ser det ikke ut til at virksomhetsoverdragelse etter aml § 16-1 var et tema. Ingen av saksøkerne krevde forhandlinger med OAI etter aml § 17-3, eller har på annen måte bestridt oppsigelsenes gyldighet overfor OAI.</span> <span id="rp-innrykk">Aker Solutions lyste ut nye stillinger som følge av de oppdragene de var blitt tildelt, Søknadsfristen var 1. desember 2019. Det er ikke opplyst om noen av saksøkerne søkte de utlyste stillingene. Fire andre ansatte i OAI ble ansatt i Aker Solutions på Oseberg-kontrakten.</span> <span id="rp-innrykk">Den 21. april 2020 sendte advokat Velde Jansson på vegne av blant annet saksøkerne prosessvarsel til Aker Solutions, hvor det ble gjort gjeldende at det forelå en virksomhetsoverdragelse, og at de ansatte hadde rett til å videreføre sine ansettelsesforhold på de samme lønn- og arbeidsvilkår som de hadde i OAI, jf. aml § 16-2. I brev av 15. mai 2020 bestred Aker Solutions at vilkårene for virksomhetsoverdragelse var oppfylt. Stevning ble som nevnt ovenfor tatt ut 31. august 2020.</span> Asker og Bærum tingrett avsa 17. desember 2020 kjennelse med følgende slutning: <span id="rp-innrykk">Påstanden punkt 1 i stevning av 31. august 2020 avvises. For øvrig fremmes saken.</span> Aker Solutions anket 15. januar 2021 tingrettens kjennelse om å fremme erstatningssøksmålet. John Helge Fjæreide, Stian Lunde, Paul Morten Bjørk og Bjørnar Stigen anket 18. januar 2021 tingrettens kjennelse om å avvise punkt 1 i arbeidstakernes stevning 31. august 2020. Etter det opplyste døde saksøker nr. 3, Martin Michael Grøn, før jul 2020. Det er ikke avklart om de etterlatte vil tre inn i saken når det gjelder krav om erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap. <b>Aker Solutions AS</b> har i hovedtrekk gjort gjeldende: Kravet som ble fremmet i stevningen gjaldt ugyldighet. I tillegg ble det fremmet krav om oppreisningserstatning og erstatning for lidt tap som følge av at arbeidstakerne hadde fratrådt eller kom til å fratre sine stillinger i OAI før saken var rettskraftig avgjort. Siden arbeidsforholdet videreføres, oppstår det ikke tap i fremtidig inntekt som kan kreves erstattet. Forutsetningen for å bare kreve erstatning etter arbeidsmiljøloven § 17-4 er at arbeidstaker ikke fremmer krav om ugyldighet. Man kan ikke samtidig kreve ansettelsen videreført og erstatning for fremtidstap fordi man er arbeidsløs. Saksøker må velge mellom å fremme (i) Side:3 krav om ugyldighet eller videreføring av arbeidsforholdet, samt krav om erstatning for lidt tap og oppreisningserstatning, eller (ii) krav om «bare erstatning», som innebærer at saksøker kun krever erstatning for lidt tap, fremtidstap og oppreisning, samt oppgir eller ikke forfølger gyldighetskravet. Tingretten har beskrevet situasjon (i), men har tillatt fremmet situasjon (ii). Dette er en rettsanvendelsesfeil. Kravet om bare erstatning ble fremsatt i prosesskriv 4. november 2020. Tingretten la til grunn at fristen startet å løpe fra overdragelsestidspunktet 1. april 2020. Dersom dette tidspunktet legges til grunn, er erstatningskravet fremmet for sent og skal avvises. Det er ikke riktig at retten i alle saker om erstatning må ta stilling til om oppsigelsen eller avskjeden er ugyldig, før erstatningskravet kan vurderes. Krav om ugyldighet innebærer at en arbeidstaker får videreføre arbeidsforholdet. Dersom det fremmes krav om bare erstatning, må retten prejudisielt ta stilling til om oppsigelsen var saklig. Det er ikke nødvendig med særskilt påstand om at oppsigelsen var usaklig. Selv om en arbeidstaker kan ha rettslig interesse i å få fastslått at oppsigelsen var usaklig, kan ikke arbeidstaker kreve dom for ugyldighet. Det avgjørende spørsmålet i saken er om arbeidstakerne fremmet krav om gyldighet eller bare erstatning. Påstanden og omtalen av denne i stevningen viser at kravet var gjeninntreden med tillegg av erstatning for lidt tap. Det er ikke innen fristen, heller ikke subsidiært, reist krav om bare erstatning. Et slikt krav ble først fremmet 4. november 2020, og dermed en måned for sent. Når det gjelder spørsmålet om ugyldighetskravet skal fremmes, er Aker Solutions enig i tingrettens vurdering av arbeidstakernes anførsel om at det ikke gjelder noen absolutt søksmålsfrist. Ved virksomhetsoverdragelser har arbeidsgiver behov for rask avklaring om ansatte krever videreansettelse. Dersom det ikke skulle gjelde noen frist, vil det være en grunnleggende usikkerhet i enhver situasjon hvor det tildeles kontrakter etter konkurranse. Videre er det i strid med ordlyden i bestemmelsen og hensyn nevnt i forarbeidene. Søksmålsfrister er nødvendige også i saker om virksomhetsoverdragelser. Søksmålsfristene må ses i sammenheng med vurderingen av om det foreligger virksomhetsoverdragelse. Overdragelsestidspunktet setter rammene for vurderingen av økonomisk enhet og identitet. Utgangspunktet er dagen transaksjonen gjennomføres, som i dette tilfellet var 1. april 2020. Det er ikke grunnlag for å vurdere et lengre tidsperspektiv. Det er ikke bestridt at Aker Solutions overtok det fulle og hele ansvaret for driftsinspeksjonstjenestene 1. april 2020. Videre er Aker Solutions enig i tingrettens vurdering av arbeidstakernes anførsel om at oppsigelsene ikke var formriktige. På oppsigelsestidspunktet var Oceaneering Asset Integrity AS (OAI) arbeidsgiver, hvilket det var opplyst om i oppsigelsen. Det er ikke Side:4 støtte i bestemmelsens ordlyd eller andre rettskilder for at det skal opplyses om potensielle arbeidsgivere i oppsigelsen. Arbeidstaker risikerer også å saksøke et selskap som viser seg å være feil adressat. Regelens hensyn ivaretas ved at søksmålsfristen også avbrytes overfor erverver dersom søksmål reises mot overdrager innen fristen. Når det gjelder spørsmålet om søksmålsfristens utgangspunkt, er det oppsigelsestidspunktet og ikke overdragelsestidspunktet som er korrekt utgangspunkt. Å beregne fristen ut fra overdragelsestidspunktet er i strid med ordlyden og har ingen gode grunner for seg. Grunnlaget for oppsigelsene i OAI var kjent for arbeidstakerne på oppsigelsestidspunktet. Dersom arbeidstakerne mente det var tale om virksomhetsoverdragelse, måtte de ha fremmet dette kravet da oppsigelsene ble gitt av OAI i desember 2019. Aker Solutions er enig i tingrettens vurdering av Stigens anførsel om at han må vurderes særskilt. Stigen har inngått avtale om endrede arbeidsoppgaver, og dette er ikke en endringsoppsigelse. Det er lagt ned slik påstand: <span id="rp-innrykk">1. Asker og Bærum tingretts sak nr. 20-121620TVI-AHER/1 avvises.</span> <span id="rp-innrykk">2. Aker Solutions AS tilkjennes sakens omkostninger.</span> <b>John Helge Fjæreide, Stian Lunde, Paul Morten Bjørk og Bjørnar Stigen</b> har i hovedtrekk gjort gjeldende: Tingretten tar feil når den legger til grunn at det gjelder absolutt søksmålsfrist i saken. Arbeidstakerne ble sagt opp som følge av OAIs tap av rammekontrakt med Equinor, da det ikke lenger var behov for deres arbeidskraft. Arbeidstakerne var ikke uenige i det og tok derfor ikke ut søksmål innen åtteukersfristen. Etter 1. april 2020 ansatte Aker Solutions flere tidligere ansatte fra OAI. Dette ga arbeidstakerne holdepunkter for å hevde at det forelå en virksomhetsoverdragelse, og at oppsigelsene var ugyldige, men fristene for å reise søksmål hadde da utløpt. Før 1. april gjorde usikkerheten knyttet til arbeidstakernes rettsstilling det vanskelig å begrunne et søksmål mot tidligere arbeidsgiver. Det er ikke et krav i norsk rett om at overtagende virksomhet må tas inn i søksmål knyttet til ansattes rettigheter som følge av virksomhetsoverdragelse. Siden kravet er rettet mot Aker Solutions, er spørsmålet hvilke søksmålsfrister som skal gjelde. Oppsigelsene som ble gitt av OAI var formuriktige, da de ikke ga opplysninger om Aker Solutions som alternativ riktig saksøker. Ved å anse oppsigelsene som formuriktige ivaretas sentrale reelle hensyn. Side:5 En rettslig prøving av oppsigelsenes gyldighet før en mulig virksomhetsoverdragelse var konstaterbar ville blitt basert på utilstrekkelig faktum. De samme hensyn som tingretten la til grunn som styrende for at søksmålsfristen først startet å løpe på tidspunktet for overdragelsen, taler for at det ikke skal gjelde noen søksmålsfrist. En potensiell overtagende virksomhet må bære risikoen for etterfølgende søksmål dersom de ikke aktivt forsøker å avklare spørsmålet på et tidligere tidspunkt. Nødvendig informasjon om mulig overdragelse er ikke gitt. En absolutt søksmålsfrist vil stride mot verneformålet i rådsdirektiv 2001/23/EF og formålet med reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven. Subsidiært anføres det at det ikke gjelder noen absolutt søksmålsfrist for Bjørnar Stigen. Hans rettigheter og plikter hos OAI er automatisk overført til Aker Solutions samtidig som virksomhetsoverdragelsen fant sted. Det har ingen betydning at han takket ja til annet passende arbeid i OAI. Siden Stigen kun mottok ny arbeidsavtale med endrede arbeidsoppgaver og ingen oppsigelse fra OAI, har han ikke mottatt oppsigelse som oppfyller formkravene i arbeidsmiljøloven § 15-4. Derfor gjelder det ingen absolutt søksmålsfrist for ham. Når det gjelder Aker Solutions’ påstand om at arbeidstakerne måtte velge mellom å fremme krav om ugyldighet eller krav om bare erstatning, er det ikke riktig at påstandene er gjensidig avhengig av hverandre. Søksmålsfristen for erstatningskravet er seks måneder uavhengig av om det samtidig legges ned påstand om at oppsigelsen er ugyldig, og i denne saken er søksmålet reist innen denne fristen. I saker som gjelder erstatning, må retten ta stilling til om oppsigelsen eller avskjeden er ugyldig før erstatningskravet vurderes. Det er lagt ned slik påstand i anken: <span id="rp-innrykk">1. Påstanden i punkt 1 i stevning av 31. august 2020 i sak nr. 20-12160TVI-AHER/1 tillates fremmet.</span> <span id="rp-innrykk">2. De ankende parter tilkjennes sakens omkostninger.</span> I anketilsvaret til motpartens anke er det lagt ned slik påstand: <span id="rp-innrykk">1. Ankemotpartene frikjennes.</span> <span id="rp-innrykk">2. Ankende part dømmes til å betale kr 15 000 i saksomkostninger.</span> <span id="premiss"><span id="rp-tittel">Lagmannsrettens bemerkninger:</span></span> <span id="rp-tittel2">Innledning</span> Saken er behandlet skriftlig etter hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd. Hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier ikke at det holdes muntlig ankeforhandling. Side:6 Sakens hovedspørsmål er om arbeidstakerne har overholdt søksmålsfristene i arbeidsmiljøloven § 17-4, jf. § 16-4 tredje ledd. Overholdelse av søksmålsfrister er en absolutt prosessforutsetning. Er søksmålsfristen i arbeidsmiljøloven § 17-4 oversittet, skal retten av eget tiltak avvise saken. Ved avgjørelsen av om et søksmål skal fremmes, skal retten bygge på partenes pretensjoner om de faktiske forhold og rettsregler kravet bygger på. Retten skal samtidig prøve pretensjonene når disse ikke gjelder holdbarheten av det materielle kravet som fremmes, men bare har betydning for om søksmålsvilkårene er oppfylt, jf. [[HR-2018-1463-U]] avsnitt 25. Lagmannsretten må derfor legge uprøvd til grunn at det har skjedd en virksomhetsoverdragelse mellom OAI og Aker Solutions, og at arbeidstakerne er omfattet av denne. Spørsmålet om søksmålsfrister, som er en absolutt prosessforutsetning, kan lagmannsretten derimot prøve. Lagmannsretten vil først vurdere anken fra arbeidstakerne knyttet til at tingretten har avvist kravet i påstanden punkt 1 i stevningen, herunder om det gjelder en absolutt søksmålsfrist i saken, og partenes anførsler knyttet til søksmålsfristens utgangspunkt. Deretter vil lagmannsretten vurdere Aker Solutions anke knyttet til at tingretten har fremmet kravet i påstanden punkt 2 i stevningen. Aker Solutions har her anført at arbeidstakernes erstatningskrav ikke er fremsatt innen seksmånedersfristen. <span id="rp-tittel2">Absolutt søksmålsfrist</span> Arbeidstakerne har prinsipalt anført at det ikke gjelder en absolutt søksmålsfrist i saken, siden arbeidstakerne er gitt formuriktige oppsigelser. Det er vist til at oppsigelsen ikke ga opplysninger om Aker Solutions som alternativ riktig saksøker. Etter arbeidsmiljøloven § 16-4 tredje ledd gjelder bestemmelsene i kapittel 17 tilsvarende ved virksomhetsoverdragelser «så langt de passer». Arbeidsmiljøloven § 17-4 tredje ledd fastsetter følgende: <span id="rp-innrykk">Dersom arbeidsgivers oppsigelse eller avskjed ikke oppfyller formkravene i § 15-4 første og andre ledd, gjelder ingen søksmålsfrist.</span> I Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) side 342 er det uttrykkelig nevnt at § 17-4 også gjelder for oppsigelser ved virksomhetsoverdragelser, jf. også NOU 2004: 5 side 568. De hensyn som ellers begrunner søksmålsfristene ved oppsigelse og avskjed, gjelder også ved oppsigelse og avskjed ved virksomhetsoverdragelser. Søksmålsfrister ivaretar interessene til de berørte arbeidstakerne samt overdragende og overtakende virksomhet – i tillegg til at en Side:7 tvist om det foreligger virksomhetsoverdragelse kan få betydning for andre arbeidstakere hos overdrager og overtaker. Behovet for rask avklaring av om det foreligger en tvist som må behandles av retten, gjør seg derfor også gjeldende i disse tilfellene. Begrunnelsen for unntaket i § 17-4 tredje ledd om at det ikke gjelder noen søksmålsfrist ved formuriktig oppsigelse, er at arbeidstakeren ikke skal risikere å oversitte frister på grunn av uvitenhet, og at arbeidsgiveren skal få en sterk oppfordring til å følge formkravene, jf. [[Rt-2008-1319]] avsnitt 15. Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-4 andre ledd bokstav d at oppsigelsen blant annet skal ha opplysninger om «hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist». Spørsmålet er derfor om oppsigelsene oppfylte kravet om å opplyse om «hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist» etter bokstav d selv om det ikke ble opplyst om Aker Solutions som en alternativ riktig saksøkt. Ordet «er» i bokstav d tilsier at det bare er arbeidsgiver og rett saksøkt <i>på oppsigelsestidspunktet</i> som det må opplyses om i oppsigelsesbrevet. Etter ordlyden er det derfor ikke et krav at fremtidige arbeidsgivere, eksempelvis ved en anført virksomhetsoverdragelse, skal opplyses om i oppsigelsesbrevet. Dette støttes av at det ikke er angitt spesielle krav til opplysninger i oppsigelsesbrev ved virksomhetsoverdragelser etter arbeidsmiljøloven kapittel 16, men kun henvist til at reglene i kapittel 17 gjelder «så langt de passer». På oppsigelsestidspunktet var OAI arbeidsgiver og ikke Aker Solutions, noe som tilsier at oppsigelsen oppfylte formkravene i arbeidsmiljøloven § 15-4 andre ledd. Arbeidstakerne har blant annet vist til at bestemmelsens verneformål tilsier at det må være et krav om at erverver er nevnt som rett saksøkt i oppsigelsesbrevet. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Etter [[Rt-1995-745]] er det ved virksomhetsoverdragelser tilstrekkelig at det rettes søksmål med fristavbrytende virkning mot den som har gitt oppsigelsen for å overholde søksmålsfristen overfor både overfor overdrager og erverver. Derfor vil ikke arbeidstaker risikere å tape kravet sitt dersom søksmål rettes mot arbeidsgiver på oppsigelsestidspunktet, slik § 17-4 tredje ledd har til formål å unngå. Arbeidstakers behov for informasjon fra arbeidsgiver i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen er ellers søkt ivaretatt av reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16-5 og 16-6. En slik anført regel om å opplyse om potensielle fremtidige arbeidsgivere kan også virke mot formålet om å forhindre at arbeidstaker oversitter søksmålsfristene. Dersom søksmål kun rettes mot eventuell fremtidig erverver, og det viser seg at vilkårene for virksomhetsoverdragelse ikke er oppfylt, vil ikke søksmålet ha fristavbrytende virkning for kravet mot tidligere arbeidsgiver. Side:8 I tillegg nevnes at dersom den anførte virksomhetsoverdragelsen, slik som i dette tilfellet, skjer etter en anbudsrunde i et trepartsforhold, ikke ved en avtale mellom eksisterende arbeidsgiver og den overtakende virksomheten, vil det være vanskelig for tidligere arbeidsgiver å vurdere om det er tale om en virksomhetsoverdragelse som medfører krav om (også) å opplyse at anbudsvinneren er mulig rett saksøkt. Noen pretensjon om virksomhetsoverdragelse forelå ikke på dette tidspunktet. Som nevnt av tingretten, vil situasjonen være at når arbeidsgiver foretar oppsigelser etter å ha tapt en anbudsrunde, er det forutsetningsvis en konsekvens av at arbeidsgiver mener arbeidstakerne ikke er vernet av reglene om virksomhetsoverdragelse. Etter lagmannsrettens vurdering var derfor oppsigelsen ikke formuriktig etter arbeidsmiljøloven § 17-4, jf. § 15-4 andre ledd bokstav d. Arbeidstakerne har videre anført at det ikke gjelder en absolutt søksmålsfrist siden informasjons- og drøftingsplikten i arbeidsmiljøloven § 16-5 ikke var overholdt. Aker Solutions interesse i en absolutt søksmålsfrist er ikke beskyttelsesverdig, og de bør bære risikoen for etterfølgende søksmål. Videre er det anført at verneformålet tilsier at det ikke bør gjelde en absolutt søksmålsfrist. Etter lagmannsrettens syn må det kreves klare holdepunkter for å se helt bort fra klar lovgivning og forutsetninger i forarbeidene om at de ordinære søksmålsfristene gjelder ved virksomhetsoverdragelser. Det er verken i § 16-4 eller i § 17-4 gjort unntak ved manglende overholdelse av informasjons- og drøftingsplikten. Selv om det kan være mindre grunn til å beskytte arbeidsgivers interesse i å få en rask avklaring av om det reises søksmål eller ikke i tilfeller hvor informasjons- og drøftingsplikten ikke er overholdt, er ikke dette i seg selv tilstrekkelig til å gjøre unntak fra lovens regler om søksmålsfrister. Brudd på informasjons- og drøftingsplikten kan ha betydning for den materielle vurderingen av oppsigelsene, men lagmannsretten kan ikke se at det er tilstrekkelige holdepunkter for at dette får den prosessuelle konsekvens at søksmålsfristen ikke løper. Subsidiært er det anført at det uansett ikke gjelder noen absolutt søksmålsfrist for Bjørnar Stigen. Det er vist til at Stigen ikke mottok oppsigelse fra OAI, men inngikk ny arbeidsavtale med endrede arbeidsoppgaver. Derfor har han ikke mottatt oppsigelse som oppfyller formkravene i arbeidsmiljøloven § 15-4, og det gjelder ingen absolutt søksmålsfrist for ham, jf. [[Rt-2008-1319]]. Slik lagmannsretten forstår anken, har Stigen likevel ikke pretendert at han ble gitt en endringsoppsigelse, eller at det reelt sett var tale om en endringsoppsigelse. Lagmannsretten bemerker at [[Rt-2008-1319]] gjaldt en endringsoppsigelse. Dommen er derfor ikke sammenlignbar med foreliggende tilfelle hvor Stigen ikke er sagt opp, men har inngått en ny arbeidsavtale med nye arbeidsoppgaver. Siden Stigen inngikk avtale om nye arbeidsoppgaver, skulle han ikke i tillegg vært gitt oppsigelse for sin gamle stilling, og det Side:9 foreligger derfor ikke brudd på arbeidsmiljøloven § 15-4, jf. § 17-4 tredje ledd. Reglene om absolutte søksmålsfrister gjelder derfor også i hans tilfelle. Også Stigen har i stevningen krevd ansettelse i Aker Solutions og søksmålsvarsel ble også gitt på vegne av ham. Han hadde det samme faktagrunnlaget for søksmålet mot Aker Solutions som de øvrige arbeidstakerne. De hensyn som begrunner at det løper søksmålsfrister, gjør seg derfor også gjeldende for ham. Betydningen av at han ikke ble sagt opp, men aksepterte tilbud om annet arbeid hos arbeidsgiver kort tid etter den anførte virksomhetsoverdragelsen, er del av den materielle vurderingen som må skje ved realitetsbehandlingen. <span id="rp-tittel2">Fristens utgangspunkt</span> Aker Solutions har anført at det er oppsigelsestidspunktene, og ikke overdragelsestidspunktet, som er riktig utgangspunkt for beregning av søksmålsfristen etter arbeidsmiljøloven § 17-4. Etter arbeidsmiljøloven § 17-4 andre ledd regnes søksmålsfristen fra forhandlingenes avslutning. Dersom forhandlinger ikke har vært holdt, regnes fristen fra de tidspunkter som er nevnt i § 17-3 andre ledd. I foreliggende sak har det ikke vært holdt forhandlinger. Søksmålsfristen regnes derfor i utgangspunktet fra oppsigelsen fant sted, jf. § 17-3 andre ledd bokstav a. Dette vil i så fall innebære at både åtteukers- og seksmånedersfristen hadde utløpt da stevning ble inngitt 31. august 2020. Arbeidstakerne har imidlertid anført at dersom det løper en søksmålsfrist, må fristen beregnes fra overdragelsestidspunktet 1. april 2020. Dette la også tingretten til grunn. Som tidligere nevnt er utgangspunktet at de ordinære reglene om søksmålsfrister også gjelder ved virksomhetsoverdragelser, jf. henvisningen i arbeidsmiljøloven § 16-4 til kapittel 17 og Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) side 342. Utover dette er forarbeidene svært sparsomme om forståelsen av prosessreglene ved virksomhetsoverdragelser. Samtidig er det i § 16-4 presisert at reglene i kapittel 17 bare gjelder «så langt de passer». Både arbeidstakerne og Aker Solutions har til støtte for sitt syn vist til rettspraksis. [[LB-2018-28940]] er et eksempel på at reglene i kapittel 17 ikke er gitt tilsvarende anvendelse ved virksomhetsoverdragelser. Spørsmålet i saken var om et søksmål fra arbeidstakere om å fortsette i stillinger hos erverver etter påstått virksomhetsoverdragelse skulle avvises fordi det var for sent fremsatt etter § 16-4 tredje ledd, jf. § 17-4. Arbeidstakerne hadde før virksomhetsoverdragelsen fått endringsoppsigelser av overdrager og akseptert tilbud om nye stillinger på annet arbeidssted. Like etter aksepten ble endringsoppsigelsen satt på vent, og saksøkerne fortsatte i sine opprinnelige stillinger fordi Side:10 selskapets virksomhet ble forlenget. Rett før virksomheten skulle opphøre inngikk arbeidsgiver avtale med et annet selskap om levering av de aktuelle tjenestene (terminaltjenester på Flesland). Først etter at virksomhetsoverdragelsen var gjennomført, fikk arbeidstakerne beskjed om at deres gamle stillinger hadde opphørt. Arbeidstakerne tok ut stevning mot det overtakende selskapet innen åtte uker fra den anførte virksomhetsoverdragelsen. Erverver hevdet at søksmålsfristen måtte beregnes fra oppsigelsestidspunktet, noe som ville medføre at søksmålsfristen var utløpt. Lagmannsretten kom til at oppsigelsesvernet i en slik situasjon tilsa at arbeidstakerne ikke mistet sin søksmålsadgang. Arbeidstakerne kunne ikke vite med sikkerhet om ny eier ville beholde dem i samme stilling, og selve grunnlaget for søksmål mot gammel eller ny eier ved virksomhetsoverdragelse var ikke utløst. Lagmannsretten mente da at skjæringstidspunktet måtte være opphøret av stillingen ved virksomhetsoverdragelsen, og at lovens formål og håndhevelseshensyn støttet dette. I [[LG-2014-60930]] hadde arbeidstakere blant annet anført at søksmålsfrist ved virksomhetsoverdragelse måtte beregnes fra de fikk beskjed om hvem som var erverver og «rett saksøkt» etter arbeidsmiljøloven § 15-4 andre ledd. Bakgrunnen var at to renholdere hadde blitt sagt opp ved arbeidsbortfall som følge av at arbeidsgiver mistet en renholdskontrakt med kommunen etter et anbud. Arbeidstakerne anla ikke søksmål innen fristen regnet fra oppsigelsen, blant annet fordi de antok at deres arbeidsforhold ville bli overført til selskapet som vant anbudet. Lagmannsretten mente søksmålsfristen måtte beregnes fra oppsigelsestidspunktet i tråd med lovens regel, og ikke fra tidspunktet arbeidstaker hadde fått beskjed om erverver som rett saksøkt, slik arbeidstakerne hadde anført. Oppsigelsestiden for to av de ansatte utløp én måned før erververen overtok oppdraget. For en tredje ansatt, som ble oppsagt én måned senere, var seksmånedersfristen ikke utløpt, og hennes erstatningskrav ble tillatt fremmet. Lagmannsretten er kommet til at søksmålsfristen i dette tilfellet må beregnes fra overdragelsestidspunktet, ikke fra oppsigelsestidspunktet. Overdragelsen ble formelt gjennomført 1. april 2020 da Aker Solutions overtok ansvaret fra OAI for kontrakten med Equinor knyttet til driftsinspeksjon på Oseberg. Opprinnelig var datoen satt til 1. januar 2020, men oppstart ble utsatt. At Aker Solutions ville overta ansvaret for driftsinspeksjonen på Oseberg var likevel kjent fra midten av november 2019, da den endelige fordelingen av offshoreinstallasjonene ble meddelt fra Equinor. Det var likevel først fra overtakelsen at arbeidstakerne ble kjent med at en rekke tidligere ansatte fra OAI ble ansatt i Aker Solutions og dermed fikk holdepunkter for å hevde at det forelå en virksomhetsoverdragelsene, slik det er anført i anken. En vesentlig grunn til dette er at OAI ikke overholdt sin informasjons- og drøftelsesplikt etter arbeidsmiljøloven §§ 16-5 og 16-6, forutsatt at det er tale om en virksomhetsoverdragelse. Side:11 Etter lagmannsrettens syn vil det være lite forenlig med lovens verneformål om fristen i foreliggende sak beregnes fra oppsigelsestidspunktet. Grunnen er at arbeidstakerne ikke hadde tilstrekkelig informasjon før overdragelsestidspunktet til å vurdere om det var tale om en virksomhetsoverdragelse, og om det var grunnlag for å ta ut søksmål. En motsatt løsning, hvor søksmål med fristavbrytende virkning må tas ut mot overdragende virksomhet for å sikre arbeidstakers rettigheter før arbeidstaker har tilstrekkelig faktisk grunnlag for å anføre virksomhetsoverdragelse som begrunnelse for søksmålet, kan medføre unødvendige «preventive» søksmål før det er klart at det foreligger en reell tvist. Det samme gjelder den omstendighet at det før overdragelsestidspunktet ikke er gitt hvordan erverver stiller seg til det enkelte arbeidsforholdet og innholdet i dette. Videre kan det føre til spekulasjoner fra arbeidsgivers side ved å unngå å gi informasjon, for å hindre at arbeidstakerne reiser søksmål i tide. Lovens verneformål og prosessøkonomiske hensyn kan derfor tilsi at fristen ikke bør regnes fra oppsigelsestidspunktet. Lagmannsretten viser også til at fristen for å utøve reservasjonsrett etter arbeidsmiljøloven § 16-3, altså retten til å motsette seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver, ikke kan være kortere enn 14 dager etter at informasjon etter § 16-6 er gitt. Fristen er altså knyttet opp mot informasjonsplikten. Dette er begrunnet med at arbeidstakerne bør få tid til å vurdere situasjonen i lys av de opplysninger som er gitt, og spekulasjon fra ny eller gammel arbeidsgiver med hensyn til tidspunktet for når informasjon om overdragelsen gis, bør unngås, jf. uttalelser fra Arbeidslovutvalget i NOU 2004:5 avsnitt 16.6.3 side 389. Etter lagmannsrettens syn gjør de samme hensyn seg langt på vei gjeldende i relasjon til utøvelse av søksmålsretten i foreliggende sak. I tillegg følger det av 2001/23/EF artikkel 9 – som de norske reglene om virksomhetsoverdragelser bygger på – at medlemsstatene, og Norge som EØS-stat, er forpliktet til å ha de tiltak som er nødvendige for at arbeidstakerne skal kunne bringe krav basert på brudd på reglene om virksomhetsoverdragelser inn for retten. Etter lagmannsrettens syn vil et krav om å reise søksmål innen åtte uker fra oppsigelsestidspunktet kunne gjøre det vanskelig for arbeidstakerne å få prøvd og ivaretatt sine rettigheter etter loven. Dette må ses i sammenheng med anførselen om at arbeidsgiver ikke har overholdt sin informasjons- og drøftingsplikt, og at selve grunnlaget for søksmålet mot Aker Solutions ikke materialiserte seg før overdragelsestidspunktet. På denne bakgrunn mener lagmannsretten at beregningen av søksmålsfristen fra oppsigelsestidspunktet etter § 17-4, jf. § 16-4 «ikke passer» i dette tilfellet. Etter lagmannsrettens syn må fristen anses å løpe fra overdragelsestidspunktet, slik det også ble lagt til grunn i [[LB-2018-28940]]. Selv om lagmannsrettens begrunnelse var konkret begrunnet opp mot de spesielle forholdene i den saken, som ikke er helt sammenliknbare med foreliggende sak, fremstår overdragelsestidspunktet som det riktige utgangspunktet ut Side:12 fra de reelle hensyn som gjør seg gjeldende når det pretenderes å foreligge en virksomhetsoverdragelse, som utgjør grunnlaget for søksmålet. Videre bemerkes at søksmålsfristen bør beregnes ut fra et klart og tydelig skjæringstidspunkt for å sikre forutberegnelighet for begge parter og unngå at søksmålsreglene virker tvisteskapende eller medfører en urimelig prosessrisiko. Fra overdragelsestidspunktet fikk saksøkerne nok kunnskap til å vurdere å reise søksmål, blant annet som følge av at Aker Solutions foretok nyansettelser. Mangelfull overholdelse av informasjons- og drøftingsplikten, slik som anført i denne saken, vil heller ikke ha samme negative effekt på arbeidstakernes rettsstilling dersom fristen regnes fra overdragelsen finner sted. Søksmålsfristen for å reise krav om ugyldighet, eller i dette tilfellet en videreføring av ansettelsesforholdet i Aker Solutions, utløp åtte uker etter 1. april 2020. Svaret på prosessvarselet forelå 15. mai 2020. Det var da klart at det forelå en tvist og arbeidstakerne hadde grunnlag for å ta fristavbrytende skritt ved å ta ut stevning. Kravet ble etter dette fremmet for sent da søksmål ble tatt ut først 31. august 2020. Spørsmålet som gjenstår etter dette er om også erstatningskravet, punkt 2 i påstanden i stevningen, ble fremmet for sent, siden arbeidstakerne etter Aker Solutions’ oppfatning ikke fremmet krav om «bare erstatning» før 4. november 2020. <span id="rp-tittel2">Spørsmålet om erstatningskravet er for sent fremsatt</span> Aker Solutions har anført at arbeidstakerne ikke har fremmet krav om «bare erstatning» innen seksmånedersfristen, slik at også krav om erstatning er for sent fremsatt og må avvises. Det er anført at en arbeidstaker må velge mellom å fremme krav om ugyldighet og videreføring av arbeidsforholdet, samt krav om erstatning, eller krav om «bare erstatning», som innebærer at arbeidstaker oppgir gyldighetskravet og å få stillingen tilbake. Dette er begrunnet med at formuleringen av påstanden og omtalen av erstatningskravet i stevningen viser at kravet gjaldt å få jobben tilbake med tillegg av erstatning for lidt tap, og at det ikke er noe i stevningen eller senere prosesskriv innen fristen som tilsier at arbeidstakerne har fremmet krav om erstatning for tap i fremtidig inntekt. Kravet om «bare erstatning» ble fremmet i prosesskriv 4. november 2020, som var vel en måned for sent. Arbeidsmiljøloven § 17-4 første ledd lyder slik: <span id="rp-innrykk">Ved tvist om oppsigelse, avskjed, brudd på lovens regler om fortrinnsrett eller om det har foreligget ulovlig midlertidig ansettelse, innleie, eller suspensjon, er søksmålsfristen åtte uker. Dersom arbeidstaker bare krever erstatning, er søksmålsfristen seks måneder. Partene kan i den enkelte sak bli enige om en lengre søksmålsfrist.</span> Side:13 Fougner mfl., Arbeidsmiljøloven: Kommentarutgave, § 17-4 punkt 1.2, Juridika, revidert 1. februar 2021 uttaler følgende om forholdet mellom krav om ugyldighet og erstatning: <span id="rp-innrykk">Dersom arbeidstakeren bare krever erstatning, er søksmålsfristen seks måneder. Dersom søksmålet gjelder både ugyldighet og erstatning i den forbindelse og åtteukersfristen oversittes, kan saken bare fremmes hva gjelder erstatningskravet, jf. [[Rt-1994-95]] og [[Rt-2010-897]].</span> Arbeidstakerne har vist til [[Rt-1994-95]], [[Rt-2006-106]] og [[Rt-2010-897]] som støtte for at erstatningskravet er fremmet i tide. [[Rt-1994-95]] gjaldt blant annet spørsmål om tolkning av søksmålsfrister i den tidligere sjømannsloven § 20, som er videreført i skipsarbeidsloven § 6-2, og som i hovedsak svarer til reglene i arbeidsmiljøloven § 17-4 første ledd. Om forståelsen av bestemmelsen uttales følgende: <span id="rp-innrykk">Sjømannslovens § 5 A gir regler blant annet om det innhold og den form en oppsigelse skal ha. Det er krav om at oppsigelsen skal være skriftlig, at den skal gi opplysninger om retten til å kreve forhandlinger og reise søksmål samt om de frister det er for dette. Fristene er gitt i sjømannslovens § 20 nr. 2. Det er en to-måneders frist regnet fra "forhandlingenes avslutning eller dersom forhandlinger ikke har vært holdt, fra tidspunktet for oppsigelsen." Kreves det kun erstatning, er fristen 6 måneder fra det sistnevnte tidspunkt. Men dersom kravene til oppsigelsen i § 5 A ikke er oppfylt, gjelder ingen søksmålsfrist. Disse bestemmelsene i sjømannsloven svarer til bestemmelser i arbeidsmiljølovens § 57 og § 61 nr 3.</span> <span id="rp-innrykk">Utvalget tilføyer at dersom det etter utløpet av 2 måneders fristen, men innen 6 måneders fristen, anlegges sak med krav både om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig og om erstatning, er det bare kravet om ugyldighet som skal avvises. Sjømannslovens § 20 nr 2 tredje punktum er språklig sett ikke heldig utformet. Tatt på ordet kunne bestemmelsen forstås slik at også erstatningskravet må avvises om det etter utløpet av 2 måneders fristen også kreves dom for ugyldighet. Men blant annet reelle hensyn taler i avgjørende grad mot en slik forståelse.</span> Uttalelsene fra utvalget tilsier at krav om ugyldighet og «bare erstatning» ikke er gjensidig utelukkende. En arbeidstaker kan fortsatt få behandlet sitt krav om erstatning selv om påstanden gjelder både ugyldighet og erstatning. Det er ikke et krav at arbeidstaker må legge ned særskilt påstand om «bare erstatning» innen seksmånedersfristen dersom gyldighetskravet avvises. [[Rt-2006-106]] omhandlet en arbeidstaker som opprinnelig hadde fremmet krav om ugyldighet innen lovens frister. Spørsmålet var om arbeidstakeren kunne endre påstanden ved å fremme krav om erstatning selv om seksmånedersfristen da hadde utløpt. Høyesterett besvarte spørsmålet bekreftende og sluttet seg til lagmannsrettens begrunnelse, som hadde lagt til grunn at arbeidsmiljøloven kun stilte krav om å «reise søksmål» innen fristen. Side:14 Derfor gjaldt tvistelovens alminnelige regler i tilfeller hvor påstanden underveis i saken utvides eller endres eller det trekkes inn nye krav. Lagmannsretten uttalte blant annet: <span id="rp-innrykk">Lagmannsretten antar at en arbeidstaker, etter hvert som tiden går, av forskjellige grunner ikke sjelden mister interessen for å gjeninntre i sin stilling, men ønsker erstatning isteden, eksempelvis fordi han har fått seg annet arbeid. I slike tilfeller foreligger det reelt behov for å kunne endre påstanden slik A her har gjort. Hvis denne muligheten skulle være avskåret etter seks måneder, ville det innebære en utilsiktet svekkelse av arbeidstakerens rettsvern.</span> [[Rt-2010-897]] gjaldt anke over lagmannsrettens kjennelse om å avvise søksmål om gyldigheten av to oppsigelser etter tjenestemannsloven. Arbeidstaker hadde lagt ned påstand om ugyldighet med krav om gjeninntreden, samt erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Ankeutvalget kom til at søksmålet knyttet til kravet om ugyldighet måtte avvises på grunn av manglende rettslig interesse fordi det var for sent fremsatt. Den omstendighet at lovligheten av oppsigelsen utgjorde et prejudisielt rettsspørsmål for et erstatningskrav som ble tillatt fremmet, var ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravene til søksmålssituasjonen. Dette ga likevel ikke grunnlag for å avvise erstatningskravet. I avsnitt 25 heter det: <span id="rp-innrykk">Det finnes derimot ikke noe grunnlag for å avvise det erstatningskrav som A har fremsatt. Selv om erstatningskravet bygger på at de påståtte oppsigelsene er ugyldige, må erstatningskravet fremmes til realitetsbehandling. Den omstendighet at saksøkeren ikke har rettslig interesse i å få fastsettelsesdom for lovligheten av oppsigelsene, medfører ikke at han ikke har rettslig interesse i å få prøvd kravet om erstatning. Dersom saksøkeren pretenderer at han har krav på erstatning, og den interesse som blir håndhevd gjennom søksmålet, er beskyttet av de regler som kravet er basert på, må erstatningskravet fremmes til realitetsbehandling, jf. [[Rt-2005-534]] og Skoghøy, Tvisteløsning side 347 ff. Ved behandlingen av erstatningskravet må retten prejudisielt ta stilling til de påståtte oppsigelsene.</span> Dommen viser at i tilfeller hvor det er lagt ned krav om fastsettelsesdom på ugyldighet og erstatning, kan kravet om erstatning fremmes selv om ugyldighetssøksmålet er fremmet for sent. Den rettspraksis det er vist til ovenfor, tilsier at Aker Solutions anførsel om at en arbeidstaker er nødt til å reise et krav som <i>utelukkende</i> gjelder erstatning, og dermed oppgi gyldighetskravet for at erstatningskravet skal være reist innen seksmånedersfristen, ikke kan tas til følge. Hensynene bak søksmålsfristene og behovet for rask avklaring gjør seg heller ikke gjeldende i samme grad når det bare er krav om erstatning, jf. også Ot.prp. nr. 41 (1975–1976) side 74. I foreliggende sak er erstatningskravet reist 31. august 2020, og arbeidstakerne kan justere påstanden underveis i tråd med tvistelovens alminnelige regler, jf. [[Rt-2006-106]]. Aker Solutions har anført at [[Rt-2010-897]] ikke er relevant for saken siden den gjaldt tjenestemannsloven. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Søksmålsfristene i den tidligere tjenestemannsloven § 19-3 og statsansatteloven § 34 er identisk med arbeidsmiljøloven § Side:15 17-4. Det er heller ingen særlige forhold ved statsansatte som tilsier at forståelsen av søksmålsfristen bør være annerledes for denne type arbeidsforhold sammenlignet med arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven. Erstatningskravet i stevningens punkt 2 utgjør i så måte et selvstendig krav som står på «egne ben». Selv om påstandens punkt 1 avvises, kan retten fremdeles fremme erstatningskravet til realitetsbehandling og ta materielt stilling til om Aker Solutions har påført saksøkerne et økonomisk og ikke-økonomisk tap ved at saksøkerne urettmessig ikke fulgte med ved den anførte virksomhetsoverdragelsen. At erstatningskravet utvides til også å omfatte et fremtidstap, ikke bare erstatning for lidt tap som ved krav om ugyldighet/fortsettelse av arbeidsforholdet, endrer ikke dette. Erstatningskravet ble fremmet i stevning 31. august 2020 og er derfor klart innenfor seksmånedersfristen regnet fra 1. april 2020. Anførselen fra Aker Solutions om at erstatningskravet er for sent fremsatt fører etter dette ikke frem. Etter dette forkastes ankene fra begge parter. <span id="sakskostnader"><span id="rp-tittel2">Sakskostnader</span></span> Ingen av partene har vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Begge parter har fått medhold av betydning. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for å tilkjenne noen av partene sakskostnader helt eller delvis etter unntaksregelen i tvisteloven § 20-3. I samsvar med hovedregelen bærer etter dette hver av partene sine egne sakskostnader. Kjennelsen er enstemmig. Side:16 <span id="slutning"><span id="rp-tittel"><center>SLUTNING</center></span></span> 1. Anken forkastes. 2. Hver av partene bærer egne sakskostnader. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
