Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
***** Advokat Prebensen ble i 1987 oppsagt som forretningsfører for A/S Østerli Borettslag II. Ved fratredelsen hadde borettslaget tilgode kr 21100,88, som advokat Prebensen har akseptert. Men han nektet å betale idet han mente seg å være ærekrenket og i den forbindelse hadde et erstatningskrav mot borettslaget. Oslo byrett avsa dom i saken den 6. februar 1990 med slik slutning: "1. Saksøkte frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Advokat Prebensen har i rett tid påkjært byrettens omkostningsavgjørelse til Eidsivating lagmannsrett. A/S Østerli Borettslag II har ved advokat Bjørn Tønder tatt til motmæle. Thorvald Prebensen har for lagmannsretten i det vesentlig anført at borettslaget hadde gjort seg skyldig i fire erstatningsbetingende forhold: 1. Styrets meddelelse til aksjonærene 1. april 87 om Kredittkassens overtagelse av forretningsførselen samme dag. 2. Styrets redegjørelse til aksjonærene 23. april 87. 3. Medvirkning til utsendelse av advokat Poulsens redegjørelse 25. april 87 til aksjonærene. 4. Deler av styrets årsforretning for 1987. Byretten har nøyet seg med å gå nærmere inn på bare ett punkt i redegjørelsen av 23. april 87. Det gjaldt disponeringen av kr 660000,-. Byretten fant at en beskrivelse som er gitt på dette punkt var ærekrenkende, og tilstrekkelig for at motkravet om erstatning etter skadeserstatningsloven §3-6 første ledd 2. punktum førte frem. Idet det kun var tale om et motkrav, var for så vidt en slik avgrensning av drøftelsen av sakens faktum akseptabel når det ble funnet tilstrekkelig til frifinnelse. Men dersom retten skulle fravike loven hovedregel i tvistemålsloven §170 første ledd, skulle byretten ha tatt for seg helheten i motpartens erstatningsbetingende opptreden slik Høyesteretts Kjæremålsutvalg har lagt til grunn i sin kjennelse inntatt i [[Rt-1989-773]]. Advokat Prebensen har videre anført at det var uriktig av byretten å legge til grunn at det kunne kritiseres at han sendte skriv til aksjonærene 21. april 1987. Dette skriv inneholdt en påvisning av at meddelelsen til aksjonærene om Kredittkassens overtagelse av forretningsførselen fra 1. april 1987 var i strid med styrets oppsigelsesvedtak slik det kom til uttrykk på styrereferatet fra styremøtene 24. februar 87. Byretten legger til grunn at redegjørelsen av 21. april 87 "var galt adressert". Det ble protestert overfor styrets utspill i brev at 3. april 87 og 4. juli 87. Dersom noe korrektiv overhodet skulle nå aksjonærene før generalforsamlingen den 28. april 87, var det nødvendig å sende dette til aksjonærene direkte. Selv om lagmannsretten ikke skulle finne å ville prøve byrettens rettslige bedømmelse av hvem som burde ha vært rett adressat for redegjørelsen av 21. april 87, blir omkostningsavgjørelsen like fullt rettslig uholdbar. Det er ikke noe belegg for at det "kan legges den vinnende part til last at det er kommet til sak". Det normale er at partene kommer sammen og søker en avklaring før søksmål settes i verk. Advokat Prebensen har vist til at han har gjort flere forsøk på å nå en minnelig løsning. Han ga styret en syv siders redegjørelse den 7. mai 87 uten at styret fant grunn til å gi svar eller innlede noen samtale, enn mindre fremkomme med noen beklagelse for sine overtramp. Også i det foreløpige tilsvar til byretten, er det bedt om et møte med styret for å løse saken i minnelighet. Dette er gjentatt i tilsvaret av 1. februar 1989, hvor det innledningsvis heter: "Noe tilbakespill på min anmodning om en muntlig gjennomgang av saken med saksøkers prosessfullmektig har ikke funnet sted. Av muntlig henvendelse til advokat Tønder er det blitt klart at han bl.a. er ukjent med mitt brev av 7. mai 87 til styret, jfr. bilag 7, nedenfor:" Et siste forsøk ble gjort i brev av 13. desember 1989 til advokat Tønder, hvor det heter: "Det er etter min bedømmelse en mangel at det ikke er holdt noe forhandlingsmøte slik jeg også har bedt om tidligere. Jeg ser det som en belastning å måtte hefte domstolene med denne sak selv om jeg føler meg på trygg grunn, og håper at det kan vurderes om ikke saken burde løses uten rettens hjelp." Selv om det skulle forholde seg slik at advokat Prebensen hadde gjort en feil forut for saksøkerens eget erstatningsbetingende forhold, er det ikke loven ordning at saksøkeren skal få frikort til å føre prosess uavhengig av holdbarheten av sine krav. Byretten har ikke funnet noen tvil med hensyn til saksøkerens erstatningsbetingende opptreden, ei heller lagt til grunn at det foreligger omstendigheter som skulle tilsi reduksjon av erstatningskravet innenfor den ramme kravet i saken har. Advokat Prebensen har nedlagt slik påstand: 1. A/S Østerli Borettslag II pålegges å betale Thorvald Prebensen sakens omkostninger for byrett med kr 17500. 2. A/S Østerli Borettslag II pålegges å betale Thorvald Prebensen sakens omkostninger for lagmannsretten. A/S Østerli Borettslag II har ved advokat Bjørn Tønder i det vesentlige anført at borettslagets styre ble meget indignert over at advokat Thorvald Prebensens skrev brev direkte til aksjonærene etter at han var blitt oppsagt. Det som spesielt fikk styret til å reagere var avsnitt i brevet hvor han uttaler at han ikke vil trekke seg før han hadde sett utfallet av valget på nytt styret på en forestående generalforsamling. Dette ble oppfattet som en ren provokasjon. Brevet til aksjonærene forårsaket at borettslagets styre også skrev brev til aksjonærene for å forklare sitt syn og sitt standpunkt i forbindelse med skifte av forvalter. Det var ikke meningen å skade advokat Thorvald Prebensen. Hovedkravet i søksmålet gjaldt et pengebeløp som ikke var blitt overført til borettslaget i forbindelse med skifte av forvalter. Det må da være rimelig at selskapet krever disse pengene overført. Det må kunne hevdes å være rimelig at selskapet krever disse pengene overført, og på dette grunnlag tok ut et søksmål da motkravet ble ansett som lite begrunnet. A/S Østerli Borettslag II har nedlagt slik påstand: 1. Byrettens dom for så vidt angår saksomkostninger stadfestes. 2. A/S Østerli Borettslag II tilkjennes saksomkostninger med kr 2000 i forbindelse med kjæremålet. Lagmannsretten bemerker at advokat Prebensen har erklært særskilt kjæremål over byrettens omkostningsavgjørelse slik at kjæremålsinstansens kompetanse ifølge tvistemålsloven §181 annet ledd er begrenset til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven, herunder saksbehandlingen - se [[Rt-1985-1027]]. Borettslaget har tapt saken fullstendig idet advokat Prebensen ble frifunnet for tilbakebetaling av kravet på kr 21101,85. I utgangspunktet skulle han derfor ha vært tilkjent saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Byretten har imidlertid funnet at det i medhold av §172 annet ledd i.f. må gjøres unntak slik at hver av partene bærer sine saksomkostninger: Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet, ser retten det slik at det ikke i liten grad var saksøktes brev til aksjonærene og som retten antar var galt adressert, som utløste styrets brev. Retten finner derfor at det i alle fall delvis kan legges saksøktes til last at det kom til sak slik at retten i medhold av rettergangsloven §172 i.f. gjør unntakelse fra hovedreglene i §'ens første ledd om saksomkostning. For at unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 i.f. skal kunne anvendes, må det kunne legges den vinnende part til last at det kom til rettssak. Bestemmelsen skal tas på ordet slik at det ikke er tilstrekkelig at det kan legges vedkommende til last at det oppsto tvist mellom partene jfr. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24. juni 1955, referert hos Bøhn/Strenge Næss, Avgjørelser, 143. Det brev til aksjonærene som byretten belaster advokat Prebensen, ble sendt 21. april 1987. Brevet utløste svar fra styret den 23. april 1987, og det inneholdt de beskyldninger som er det faktiske grunnlag for det motkrav som førte til frifinnelse. Frifinnelsesgrunnlaget forelå med andre ord da borettslaget den 16. desember 1988 tok ut stevning ved Oslo byrett. På den bakgrunn finner lagmannsretten at byrettens begrunnelse er for knapp til at lagmannsretten kan prøve om den har tolket bestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd i.f. slik at bebreidelsen mot den vinnende part må referere seg til saksanlegget, såkalt "prosessuell skyld". Lagmannsretten viser også til de forliksbestrebelser som advokat Prebensen har dokumentert. Etter dette blir byrettens omkostningsavgjørelse å oppheve og saken hjemvises til fortsatt behandling ved byretten, jfr. tvistemålsloven §384 nr. 5, jfr. §403 annet ledd. Lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd annen setning bør utsettes til den avgjørelse som avslutter saken. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Byrettens dom punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling ved byretten. 2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd annen setning. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
