Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Det ble avsagt slik kjennelse : Saken gjelder kjæremål over avgjørelse om midlertidig forføyning. A/S Norske Shell - i det følgende også benevnt Shell - og Arne Andersen Transport og Montasje A/S inngikk 1. november 1989 avtale bl.a. om at sistnevnte i 10 år skulle kjøpe smøremidler og andre mineraloljeprodukter fra Shell. Videre ble avtalt at Shell skulle gi rente- og avdragsfritt lån stort kr 300000 som ble sikret ved salgspant i utstyr som Shell leverte. Utstyret ble fakturert med kr 547921. I tilleggsavtale samme dag stillet Shell også en del materiell til disposisjon for medkontrahenten. I henhold til avtalen skulle Arne Andersen Transport og Montasje A/S levere materiellet tilbake ved opphør av hovedavtalen, dersom Shell ba om det. Ved Drammen skifteretts kjennelse av 7. august 1991 ble Arne Andersen Transport og Montasje A/S tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Den 18. september 1991 meldte Shell en fordring stor kr 880467,23 i konkursboet. Det ble også påpekt at Shell hadde lånt ut det materiell som er nevnt i tilleggsavtalen av 1. november 1988. Shell skrev 29. oktober 1991 til Arne Andersen med sikte på å finne en løsning vedrørende det materiell og utstyr som var levert. Det ble påpekt at avtalen var misligholdt, og at Shell ønsket å hente de aktuelle gjenstander. Alternativt ble Arne Andersen tilbudt å kjøpe gjenstandene for kr 600000. Arne Andersen svarte 5. november s.å. at firmaet var slått konkurs, og at utstyret var installert/nedgravd. Shells krav ble derfor avvist. Arne Andersen ga uttrykk for samme standpunkt i et brev av 29. januar 1992. Den 6. februar 1992 fremmet A/S Norske Shell begjæring til Drammen namsrett om midlertidig forføyning hvoretter omtalte utstyr og materiell skulle utleveres Shell. Det ble vist til at utstyret ikke var betalt, og at Arne Andersen hadde motsatt seg at dette ble tilbakeført. Foruten Arne Andersen personlig var begjæringen rettet mot Arne Andersen & Sønner A/S ettersom det var opplyst at de omtvistede gjenstander var overført til dette selskapet. Arne Andersen & Sønner A/S og Arne Andersen v/prosessfullmektigen - advokat Sven-Harald Nordhus - tok til motmæle i tilsvar av 8. mars 1992. Etter forutgående muntlig forhandling den 13. mars 1992 der hverken Arne Andersen eller hans prosessfullmektig var til stede, avsa Drammen namsrett den 18. mars 1992 beslutning med slik slutning: "1. Følgende utstyr settes ut av besittelse til Arne Andersen & Sønner A/S og Arne Andersen inntil hovedsaken mellom partene er endelig avgjort: - 1 stk 90 m/liters dieselpumpe - 1 stk kortautomat (tilkoplet dieselpumpe) - 2 stk 1200 liters smøreoljetanker GUP/VERA - 2 stk spilloljetrakter - svingbare - 1 stk fettpresse 1/1-fat -m/lokk - 2 stk slangetromler dfor fett - 3 stk smørepistoler for fett i smøregrav m/slange - 2 stk oljepumper for motorolje/vegg - 2 stk håndmålere "Preset" m/slange - 2 stk håndmålere vanlige m/slange - 1 stk spilloljepumpe m/tank "Sandpiper" - 1 stk gravløfter Neuab 15 tonn m/vogn. 2. 2 stk. hetvannsrensere "Foma 1000 S" plomberes slik at de ikke kan brukes inntil hovedsaken mellom partene er endelig avgjort. 3. I tilfelle A/S Norske Shell ikke har reist sak mot Arne Andersen & Sønner A/S og Arne Andersen innen 01. mai 92, faller forføyningen nevnt under punkt 1 og 2 bort. 4. Forføyningen kan avverges eller oppheves dersom Arne Andersen & Sønner A/S og/eller Arne Andersen stiller sikkerhet for kr 448000.- -kronerfirehundreogførtiåttetusen 00/100-. 5. Saksomkostningsspørsmålet utstår inntil det treffes avgjørelse i hovedsaken." Om sakens nærmere sammenheng og partenes anførsler for namsretten vises til namsrettens beslutning. De kjærende parter - Arne Andersen & Sønner A/S samt Arne Andersen - har rettidig påkjært namsrettens beslutning til lagmannsretten. Kjæremålet er rettet både mot namsrettens saksbehandling og bevisbedømmelse/rettsanvendelse. Ved sin prosessfullmektig har de kjærende parter vist til sine anførsler for namsretten og ellers i det vesentlige gjort gjeldende: Namsretten fremmet saken til tross for at Arne Andersen hadde gyldig forfall. Arne Andersen tok kontakt med sin faste advokat som var forhindret fra å være til stede i rettsmøtet den 13. mars. Dette hadde Andersen ikke grunn til å regne med, og han kan heller ikke bebreides for forholdet. Fra Lier lensmannskontor fikk Andersen dessuten beskjed om at rettsmøtet var utsatt. Kontrabeskjed kom først umiddelbart før den 13. mars. Det var da for sent å engasjere en annen advokat. Namsretten har alene lagt vekt på kjæremotpartens argumentasjon om at gjenstandene bare kunne hentes. Denne påstand er ikke holdbar. Namsretten burde undersøkt forholdet nærmere, f.eks. ved befaring. Gyldig salgspant er ikke avtalt. Utstyret er bygget inn i eiendom som en del av det faste anlegg. Det ble levert som et anlegg, og ikke som separate deler. Uten uforholdsmessige kostnader, eventuelt urimelig verditap, er det i dag ikke mulig å skille ut utstyret. Det er vist til panteloven §3-19 og lov om hendelege eigedomshøve §8 flg. De kjærende parter har nedlagt slik påstand: Prinsipalt. Drammen namsretts beslutning av den 18. mars 1992 - sak nr. 92-00106 D - oppheves. Subsidiært. Begjæring om midlertidig forføyning av den 6. februar 1992, tas ikke tilfølge. Såvel prinsipalt som subsidiært. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for såvel namsretten som for lagmannsretten." Kjæremotparten - A/S Norske Shell - har ved sin prosessfullmektig, advokat Anders Venemyr, i hovedtrekk anført: Namsmannen i Lier avholdt den 10. april 1992 tvangsforretning hos Arne Andersen & Sønner A/S i Televerksveien 17. Beslutningen om midlertidig forføyning er således gjennomført. Det foreligger da ikke lenger rettslig interesse, og kjæremålet må bli å avvise, jfr. [[Rt-1952-1214]], [[Rt-1970-1535]] og [[Rt-1985-1031]]. For så vidt angår innsigelsene mot namsrettens saksbehandling, vises til side 4-5 i namsrettens beslutning. For øvrig vises til anførslene og dokumentasjonen i begjæringen om midlertidig forføyning. Kjæremotparten vil nå utta stevning i henhold til punkt 3 i namsrettens slutning. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: Kjæremål av 05. april 92 over Drammen Namsretts beslutning av 18. mars 92 - sak nr. 92 - 00106D - avvises. Subsidiært: Drammen Namsretts beslutning av 18. mars 92 - sak nr. 92 - 00106D - stadfestes. For begge tilfeller: Saksomkostninger tilkjennes for Lagmannsretten, pt.t. kr 1500,-." Lagmannsretten påpeker innledningsvis at namsrettens avgjørelse i dette tilfellet skulle vært truffet ved kjennelse, jfr. tvistemålsloven §268 sammenholdt med §249 første ledd. Forholdet får ingen praktisk betydning. Lagmannsretten skal for øvrig bemerke: Beslutningen om midlertidig forføyning er iverksatt av namsmannen i Lier den 10. april d.å. Det som skjedde er referert slik i namsmannens protokoll: "Arne Andersen nektet utlevering av nevnte gjenstander. Han framla skriv fra sin advokat, som hadde påkjært beslutningen. Namsmann var i kontakt med byrettsdommer Lars Stemshaug. Han opprettholdt rettens beslutning og ba om at den ble gjennomført omgående. Videre ble vi nektet adgang til lokalene der gjenstandene befant seg. Namsmannen besluttet å bryte seg inn. Det ble knust ei rute i en garasjeport. Forretningen ble etter dette gjennomført. Gjenstandene som ble tatt med befinner seg nå hos saksøker." Den faktiske gjennomføring av et tvangstiltak vil ofte medføre at den som motsetter seg tiltaket mister sin rettslige interesse i å forfølge spørsmålet, jfr. tvistemålsloven §54. Noen generell regel om at rettslig interesse i slike tilfeller alltid vil bortfalle, kan imidlertid ikke oppstilles. Det må bero på en konkret vurdering om ved-kommende i den gitte situasjon har rettslig interesse i å få en avgjørelse av den overordnede domstol, jfr. [[Rt-1979-1346]]. Lagmannsretten finner at de kjærende parter fortsatt har en slik interesse selv om forføyningen er gjennomført. Fører kjæremålet frem og lagmannsretten konkluderer med at grunnlaget for den midlertidige forføyning ikke var til stede, vil de kjærende parter i utgangspunktet kunne kreve tilbakelevering av de omtvistede gjenstander, noe retten etter de foreliggende opplysninger går ut fra at de kjærende parter vil gjøre dersom de vinner fram. Og det er så langt ikke fremkommet opplysninger om at kjæremotparten har disponert gjenstandene på en slik måte at fysisk tilbakelevering er utelukket. Noe grunnlag for avvisning foreligger etter dette ikke. For så vidt angår innvendingene mot namsrettens saksbehandling, påpekes at de kjærende parter allerede i midten av februar d.å. ble gjort kjent med rettsmøtet berammet til 13. mars. De hadde således god tid til å forberede seg, herunder å engasjere advokat som kunne møte denne dagen. Først den 10. mars fikk namsretten underretning om at advokat Nordhus var forhindret fra å møte. En slik opplysning burde fremkommet langt tidligere. I likhet med namsretten kan heller ikke lagmannsretten se at legeattesten datert 12. mars godtgjør at Arne Andersen var forhindret fra å møte frem den 13. mars. I attesten uttales at Andersen burde ha minst to uker på seg for å være psykisk i stand til å stille opp i rettssaken. Til dette er å bemerke at Andersen nettopp fikk en slik forberedelsesperiode ettersom han ble kjent med innkallingen i februar. At lensmann skulle ha meddelt Andersen at rettsmøtet var utsatt, kan ikke sees underbygget. Fordi begjæringen om midlertidig forføyning også var rettet mot Arne Andersen & Sønner A/S, burde andre enn Andersen eventuelt kunne møtt for namsretten. Lagmannsretten slutter seg for øvrig til namsrettens merknader på side 5 i rettsboken. Uansett finnes det ikke sannsynlig at en eventuell saksbehandlingsfeil kan ha virket bestemmende på innholdet av namsrettens avgjørelse. Gjennom tilsvaret av 8. mars d.å. var namsretten gjort kjent med de kjærende parters innvendinger mot begjæringen. Om betydningen av at gjenstandene eventuelt var inkorporert i fast eiendom og dermed behovet for befaring, vises til merknadene nedenfor. Med hensyn til sakens realitet - om vilkårene forelå etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 for å treffe avgjørelse om midlertidig forføyning - tiltrer lagmannsretten namsrettens drøftelse og konklusjon. Anførslene i kjæremålsskrivet kan ikke føre til noe annet resultat. Når det hevdes at gyldig salgspant ikke er avtalt, forstår retten det slik at pantet skulle være falt bort fordi gjenstandene var sammenføyd med fast eiendom, jfr. panteloven §3-19. Lagmannsretten kan ikke se at de kjærende parter har dokumentert eller sannsynliggjort at en slik sammenføyning som beskrevet i nevnte bestemmelse har funnet sted. I protokollen fra tvangsforretningen den 10. april opplystes at man måtte knuse en rute i en garasjeport for å komme inn. Derimot sies det ingenting om mulige ødeleggelser, verditap eller vanskeligheter med å skille ut de omtvistede gjenstander. Dersom gjenstandene hadde vært sammenføyd med fast eiendom som hevdet av de kjærende parter, må utskillelsen ha krevd arbeid og anstrengelser som retten vil forvente at namsmannen hadde nedtegnet i protokollen, spesielt fordi dette hele tiden har vært et hovedpoeng for Arne Andersen som var til stede den 10. april. Det må også ha formodningen mot seg at namsmannen ville gjennomføre et tvangstiltak på tvers av panteloven §3-19. Namsrettens avgjørelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. Ettersom det ikke finnes grunnlag for å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §180 første ledd, pålegges de kjærende parter å erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten i henhold til hovedregelen i nevnte bestemmelse. Det er krevd dekning av saksomkostninger med kr 1500. Retten tar kravet til følge. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Namsrettens avgjørelse om midlertidig forføyning stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arne Andersen & Sønner A/S og Arne Andersen in solidum til A/S Norske Shell 1500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
