Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Den 3. januar 1992 begjærte Oslo Havebyselskap Rachel Mork kastet ut fra leilighet i John Collets alle 15 i Oslo. Namsmannen i Oslo tok begjæringen til følge, og den 18. februar 1992 ble Rachel Mork kastet ut fra leiligheten. Ved brev av 4. mars 1992 påklaget Rachel Mork utkastelsen til Oslo namsrett som den 10. april 1992 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Rachel Mork kastes ut av leilighet i John Collets alle 15 II i Oslo. 2. Rachel Mork betaler innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse kr 1500,- - kronerfemtenhundre - i saksomkostninger til Oslo Havebyselskap." Rachel Mork v/prosessfullmektig advokat Leif Thore Lian har påkjært namsrettens kjennelse i kjæremålserklæring datert 14.5.1992. Kjæremålet ansees rettidig. Rachel Mork har lagt ned slik påstand: "1. Oslo namsretts kjennelse settes til side. 2. Oslo Havebyselskap v/styrets formann tilpliktes å betale sakens omkostninger." Oslo Havebyselskap v/prosessfullmektig advokat Tallag Andersen v/advokat Pål Lieung har tatt til gjenmæle i kjæremålstilsvar datert 3. juni 1992. Havebyselskapet har lagt ned slik påstand: "1. Oslo namsretts kjennelse 10. april 1992 stadfestes. 2. Oslo Havebyselskap tilkjennes sakens omkostninger." Namsretten har gitt kjæremålet oppsettende virkning. Rachel Mork har for lagmannsretten i det vesentlige anført at selv om hun har oversittet 30-dagersfristen for å reise søksmål om oppsigelsens gyldighet, er oppsigelsen likevel ugyldig fordi Rachel Mork ikke har misligholdt leiekontrakten. Rachel Mork har avtalerettslige innsigelser mot oppsigelsen som medfører at hun ikke kan kastes ut. Hun viser for så vidt til Arne Kobbe 1969 34 og [[Rt-1965-1193]]. Oslo Havebyselskap har for lagmannsretten i det vesentlige anført at det ikke er riktig at Rachel Mork ikke har misligholdt leiekontrakten. Hun har selv valgt ikke å angripe oppsigelsen ved søksmål og må ta konsekvensen av det. Det er ikke oppsigelsens gyldighet, men utkastelsens lovlighet som skal prøves. Den kjærende part feiltolker Arne Kobbe. Uttrykket "rettsgyldig" i husleieloven §7 tredje ledd går på det rent formelle. Dersom oppsigelsen er rettsgyldig, er oppsigelsen endelig og Oslo Havebyselskap har tvangsgrunnlag i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9. Saksforholdet fremgår av namsrettens kjennelse og rettens bemerkninger nedenfor. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten og bemerker: Den 27. juni 1991 sendte Oslo Havebyselskap sålydende rekommanderte brev til Rachel Mork: "Etter styrets vedtak av 20. mars 1990 om oppsigelse av Deres leieforhold og med pålegg om overdragelse av andelen med borettsinnskudd, tilflyttet De leiligheten og bebodde den i noen tid frem til november 1990. Oslo Havebyselskap har brakt på det rene at De deretter flyttet ut igjen og senere ikke har bebodd leiligheten. Dette representerer et nytt mislighold, og oppsigelsen opprettholdes. Det skal for ordens skyld pekes på at Deres mislighold har praktisk betydning for Oslo Havebyselskap. Etter gjeldende forskrifter skal det installeres brannvarslingsutstyr i leilighetene, men pga. Deres mislighold kommer selskapet ikke inn i leiligheten for å foreta nødvendig installering. For øvrig er hagen igjen overgrodd. De pålegges med dette å overdra Deres andel med borettsinnskudd innen 15. juli d.å. Dersom oppsigelsens gyldighet bestrides, må søksmål reises innen 30 dager etter at dette varsel er mottatt, jfr. husleieloven §38 første ledd ogg §7 tredje ledd. På bakgrunn av tidligere gjentatt mislighold kan det ikke påregnes at eventuell tilflytting nå vil kunne avverge iverksettelsen av oppsigelsen." Rachel Mork bestrider å ha mottatt styrets vedtak av 20. mars 1990 uten at dette kan sees å ha noen betydning, idet oppsigelsens innhold fremgår av brevet av 27. juni 1991. Lagmannsretten antar at Rachel Mork ville ha hatt reelle muligheter til å få kjent oppsigelsen ugyldig, jfr. husleieloven §38 første ledd, dersom hun hadde reist sak om dens gyldighet innen 30-dagersfristen i husleieloven §7 tredje ledd, idet havebyselskapet etter borettslagsloven §36 bare kunne si opp leieavtalen hvis Rachel Mork hadde gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av leieavtalen. Rachel Mork hadde punktlig betalt husleien og hadde etter det opplyste en mann til å føre tilsyn med leiligheten mens hun var bortreist. Lagmannsretten kan ikke se at periodevis ikke-bruk av leiligheten representerer noe mislighold av leieavtalen. Noe vesentlig mislighold av leieavtalen antas således ikke å ha foreligget fra Rachel Morks side, jfr. husleieloven §38 fjerde ledd nr. 2. Imidlertid må Rachel Mork etter lagmannsrettens oppfatning ta konsekvensene av at hun unnlot å reise sak om oppsigelsens gyldighet innen 30-dagersfristen. De innsigelser som Rachel Mork har mot oppsigelsens gyldighet, at hun ikke har gjort seg skyldig i vesentlig mislighold av leieavtalen, er nettopp slike som eventuelt må prøves ved søksmål etter husleieloven §38. Lagmannsretten kan ikke se at det fra Rachel Morks side er anført noe som skulle kunne gjøre oppsigelsen ugyldig etter alminnelige avtalerettslige regler. Det pekes i denne sammenheng på at Oslo havebyselskaps opptreden i forbindelse med oppsigelsen var klar og konsekvent og ikke kunne gi Rachel Mork grunnlag for å tro at oppsigelsen kunne oversees. Hun kunne ha fått prøvet sakligheten og rimeligheten av oppsigelsen ved søksmål etter husleieloven §38, men reiste ikke sak. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunnlag for å sette oppsigelsen tilside som ugyldig etter alminnelige avtalerettslige regler. Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse. Kjæremålet har ikke ført frem, og Rachel Mork bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Kjæremotparten har krevet saksomkostninger med kr 6000,-. Kravets størrelse tyder på at prosessfullmektigen har lagt ned mer arbeid i kjæremålssaken enn nødvendig for å få den betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd. Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 2500,-. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Namsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rachel Mork 2500 - totusenfemhundre - kroner til Oslo Havebyselskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
