Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Toten forhørsrett avsa 26 mars 1998 dom med slik domsslutning: "A, 16 06 45, dømmes for to overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ. Forholdene skjedde i mars og juni 1996. Straffen utgjør fengsel i 120 dager, hvor fullbyrdelsen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 flg, samt tap for alltid av retten til å være lærer i barne- eller ungdomsskolen. Straffeloven §62 er anvendt." Opplysninger om saksforholdet og domfeltes personlige forhold går fram av forhørsrettens domsgrunner. Domfelte har i rett tid erklært anke over forhørsrettens dom. Anken angis å gjelde lovanvendelsen og straffutmålingen. Av sammenhengen går det fram at anken over lovanvendelsen knytter seg til anvendelsen av straffeloven §29 om rettighetstap. Også anken over lovanvendelsen gjelder med andre ord i realiteten forhørsrettens avgjørelse av reaksjonsspørsmålet. Opprinnelig søkte domfelte om at ankesaken skulle fremmes direkte for Høyesterett. Søknaden ble imidlertid avslått ved Kjæremålsutvalgets beslutning 24 juni 1998. Lagmannsretten henviste den 1 juli 1998 anken til ankeforhandling, som ble holdt på Hamar 22 oktober 1998. Tiltalte møtte og ga forklaring. Forsvareren ba om at straffen nedsettes, herunder at punktet om rettighetstap går ut. Han gjorde særlig gjeldende at straffeloven §29 ikke kan eller bør anvendes overfor domfelte. De straffbare handlingene er bagatellmessige, de er ikke begått i tilknytning til utøvelsen av domfeltes lærergjerning, han er skikket for yrket og det er reelt sett ikke grunnlag for å frykte for at han vil misbruke stillingen sin. I hvert fall tilsier rettspraksis at et eventuelt rettighetstap må tidsbegrenses. Aktor påsto anken forkastet. Det er tale om alvorlige overtredelser av straffeloven §212 annet ledd, som rettelig bør henføres under 2. straffalternativ. Tap av retten til å utøve virksomhet som lærer for livstid er en streng reaksjon når man sammenligner med tidligere rettspraksis, men kan forsvares på bakgrunn av en skjerpet holdning de senere år. Lagmannsretten skal bemerke: Domfelte er 53 år gammel og tidligere ustraffet. Han har, siden avlagt lærerskoleeksamen i 1972 og fram til han ble suspendert i mars 1997, vært lærer ved den samme barneskolen. De straffbare handlinger domfelte har erkjent og som han er funnet skyldig i, gjelder to tilfeller av "telefonsex" med 10 år gamle jenter, begått i mars og juni 1996. Ved begge anledninger ringte han tilfeldige nummer hjemmefra etter skoletid. Overfor jentene han traff på, og som oppga at de var alene hjemme, ga han seg ut for å ringe fra helsetjenesten. Han ba jentene om å ta av seg klærne og om å stikke en finger inn i skjeden. Han ba dem også om å finne gjenstander, henholdsvis en gulrot og et stearinlys, og å forsøke å føre disse inn i skjeden. Videre ba han dem om å lukte på fingrene og på gjenstandene. I følge hans egen forklaring varte hver av samtalene ca 10 - 15 minutter. Forhørsretten har ansett dette som overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, noe lagmannsretten er enig i. Til aktors anførsel om at handlingene er utført under særdeles skjerpende omstendigheter, spesielt fordi det er tale om forsøk på å få de fornærmede til å føre gjenstander inn i skjeden, bemerker lagmannsretten at dette må avgjøres ut fra en totalvurdering. Da må det også tas i betraktning at de fornærmede faktisk unnlot å gå så langt som domfelte oppfordret dem til, samt at bruken av telefon innebærer en form for distanse som gjør overgrepene noe mindre belastende for de fornærmede enn direkte kontakt med overgriperen ville vært. Selv om domfeltes handlinger på ingen måte kan karakteriseres som bagatellmessige, innebærer dette at de heller ikke kan anses som begått under "særdeles skjerpende omstendigheter". Det sentrale spørsmålet i saken er om domfelte, på grunn av disse handlingene, kan og bør fradømmes retten til å utøve sitt yrke som lærer, og i tilfelle for hvor lang tid. Dette må bero på en konkret vurdering, hvor særlig yrkets og de straffbare handlingenes art må ses i forhold til hverandre, men hvor også blant annet hensynet til domfelte kommer inn. Når det gjelder det siste, er det på det rene at hvis domfelte idømmes rettighetstap, vil dette ramme ham meget hardt. Det vil være vanskelig for ham å finne annet meningsfylt og inntektsgivende arbeid. I tillegg vil fradømmelse av stillingen som straff innebære en betydelig sosial stigmatisering. Dette gjelder nok generelt ved denne type avgjørelser, og er i stor grad bakgrunnen for uttalelsen i forarbeidene om at rettighetstap som straff må benyttes med "varsomhet". Men både på grunn av domfeltes alder og tilknytning til et relativt lite lokalsamfunn, slår disse forholdene ekstra sterkt ut her. På den annen side er læreryrket spesielt, i den forstand at det forutsetter tillit, først og fremst fra elevenes side. Det er nødvendig med tillit og respekt for at læreren skal kunne makte å gjennomføre en krevende oppgave. Videre må foreldrene, som ikke har noen innflytelse over hvem som skal ta hånd om deres barn på skolen, kunne stole på de lærerne barna vil møte. Læreryrket, i hvert fall på barne- og ungdomstrinnet, er derfor et yrke som i særlig grad krever allmenn tillit. Det er ikke til å komme fra at en dom for seksuelle overgrep mot barn, generelt sett gir grunnlag for tvil med hensyn til om domfelte har de personlige egenskaper som må kreves av en som skal arbeide med barn og unge. Dette gjelder også når overgrepene er av slik karakter som i saken her. Og det gjelder selv om handlingene, som i dette tilfellet, er begått i beruset tilstand og i en periode preget av personlig krise. Alkoholpåvirkningen kan bidra til å forklare at handlingene ble begått, men gir ikke noe positivt bidrag til den allmenne tillit. Det samme gjelder andre, mer private, forhold som til en viss grad gjør det forståelig at domfelte foretok de straffbare handlingene. Rektor ved skolen hvor domfelte er ansatt, har i forbindelse med saken avgitt to uttalelser, i april 1997 og oktober 1998. I følge disse er domfelte en dyktig lærer som nyter allmenn tillit og respekt blant elever, foreldre, lærerkolleger og skolens ledelse. Lagmannsretten forstår rektor slik at han mener at domfelte kan gjenoppta sitt virke som lærer når straffesaken mot ham er avsluttet. Dette bringer spørsmålet om rettighetstap i en spesiell, og for lagmannsretten vanskelig, stilling. Lagmannsretten er likevel, etter nøye vurdering, kommet til at domfelte her må fradømmes retten til å virke som lærer. Yrket som lærer i barne- og ungdomsskolen er som nevnt et yrke som i særlig grad krever allmenn tillit. Selv om handlingene domfelte har begått, som overgrep betraktet, er av mer moderat karakter, og selv om de er begått i fritida, uten tilknytning til skolen og overfor barn som bor andre steder, fører de til at domfelte ikke lenger kan anses for å ha slik tillit. Det er forståelig at personer som står domfelte nær, lagmannsretten tenker her også på rektor, fremdeles kan ha tillit til ham. Men personlig begrunnet tillit er ikke det samme som allmenn tillit. Vilkåret for å fradømme domfelte retten til å inneha stilling som lærer er dermed oppfylt. Lagmannsretten mener også at allmenne hensyn tilsier at det må reageres med rettighetstap. Dette har med tilliten til skoleverket å gjøre. Det er av vesentlig betydning at elever og foreldre kan gå ut fra at lærere i grunnskolen ikke begår seksuelle overgrep mot barn. Hvis domfelte får fortsette som lærer umiddelbart etter at han er dømt for å ha forledet små barn til utuktig adferd, vil det være egnet til å rokke ved en slik oppfatning. At rettighetstapet vil ramme domfelte hardt, kan ikke tillegges avgjørende vekt i motsatt retning. Derimot er lagmannsretten, på bakgrunn av rettspraksis, kommet til at rettighetstapet må begrenses i tid. Blant annet hensett til at overgrepene faller inn under straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, settes varigheten til tre år fra i dag. Lagmannsretten kan riktignok vanskelig forestille seg at situasjonen, når det gjelder allmenhetens tillit, vil stille seg vesentlig anderledes om tre år enn nå. Men for at straffen skal stå i forhold til den straff som tidligere er utmålt i tilsvarende tilfelle, er det som nevnt nødvendig med en tidsbegrensning. Det er mulig at den nye barnehageloven §20 om utelukking av personer som er dømt for seksuelle overgrep fra arbeid i barnehager, og forslaget om en tilsvarende bestemmelse i grunnskoleloven, gir uttrykk for en holdningsendring på dette området. Lagmannsretten mener likevel at dette ikke kan tillegges noen betydning i skjerpende retning ved selve straffutmålingen. Rettighetstap som straff er noe annet og mer belastende enn at vilkår i ny lovgivning innebærer at man ikke lenger kan utføre et bestemt yrke. Selv et tidsbegrenset rettighetstap er imidlertid en alvorlig straffereaksjon, som det må tas hensyn til ved vurderingen av hva den samlede straffen bør settes til. Lagmannsretten antar også at det må være riktig å ta hensyn til at den faktiske virkning av saken for domfelte mest sannsynlig blir at han for all framtid utelukkes fra å utøve sitt yrke. Dette vil i hvert fall bli resultatet dersom utkastet til ny grunnskolelov blir vedtatt slik som det foreligger, jf ovenfor. På denne bakgrunn har lagmannsretten vurdert om rettighetstapet etter §29 ikke kan anses som tilstrekkelig straff. Retten legger imidlertid til grunn at det, særlig i forhold til domfelte i denne saken, også er nødvendig å markere det straffverdige i hans handlinger ved å fastsette en fengselsstraff i tillegg. Forhørsrettens utmåling av 120 dager betinget fengsel bør derfor bli stående. Saksomkostninger er det, etter det resultat lagmannsretten er kommet til, ikke grunnlag for å idømme, jf straffeprosessloven §436 annet ledd første punktum. Dommen er enstemmig. Domsslutning: I forhørsrettens dom gjøres følgende endring: Rettighetstapet etter straffeloven §29 nr 2 begrenses til 3 - tre - år fra i dag. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
